Fremmede arter i norsk natur fører til vanskelige problemstillinger når det gjelder tiltak og forvaltning. Basert på en vurdering som tar for seg arters økologiske risiko og invasjonspotensiale har i underkant av 1500 plantearter blitt risikovurdert for Artsdatabankens fremmedartsliste. De risikovurderte artene er kategorisert under «ingen kjent risiko», «lav risiko», «potensielt høy risiko», «høy risiko», eller «svært høy risiko». Dette er arter av utenlandsk opprinnelse (fra både tilsiktet og utilsiktet import) som i en eller annen grad utgjør en trussel for norske økosystemer eller kulturlandskap, for eksempel i form av utkonkurrering av andre arter eller skading av kulturminner. En av problemstillingene når det gjelder skading av kulturminner er konsekvenser av rotvelt og nedsynking hos sitkagran (Picea sitchensis), der vernet materiale forstyrres eller eksponeres. I forsøk på bekjempelse brukes metoder som rotstikking og ringbarking, sammen med mer kontroversielle metoder som forgiftning. En av dem som bedriver ringbarking er han som under pseudonymet Augvald Granbane har tatt kampen mot «pøbelgranen» (sitkagran) i egne hender på Avaldsnes på Karmøy. Lokaliteten har sannsynligvis fungert som høvdingsete, kongsgård og prestegård siden yngre romertid, og merker konsekvenser av sitkagranens etablering.