Ved å undersøke fossiler helt fra livets begynnelse og fram til nå, kan man få et overblikk over livets historie. Man kan se tydelige nedganger og store reduksjoner i biomangfoldet, noe vi kaller masseutryddelser, men man kan også se økninger i biomangfoldet etter disse hendelsene. Akkurat nå befinner vi oss i en ny masseutryddelse; for eksempel bygger vi ut byer, hogger ned skoger og slipper ut klimagasser, og som en konsekvens av dette dør arter ut i hopetall, men betyr det nødvendigvis verdens undergang? Livet, i det store og det hele, har klart seg gjennom utryddelser og katastrofer før, og vil antageligvis klare det igjen. Men hvordan vil denne sjette masseutryddelsen påvirke livet slik vi kjenner det? Ser man på det fra et kortsiktig perspektiv er det mye som kan gå galt; mange arter har dødd ut, og enda flere arter og dyregrupper befinner seg på rødlista over truede arter. Mange av de dyrene vi kjenner til vil kunne dø ut innen vår levetid, som følge av vår egen ignoranse. Selv om vi mennesker er en meget ressurssterk og fleksibel art, så graver vi også vår egen grav ved å utrydde mange av disse artene, i og med at mange av dem er nøkkelarter også for oss. Vi kan rett og slett ende opp med å utrydde oss selv ved å utrydde alle andre arter. Ser man på det fra et langsiktig perspektiv derimot, så kan man tenke seg at det egentlig ikke er så veldig farlig hva vi gjør mot jorda vi lever på; livet vil fortsette videre. De dyregrupper vi er vant med vil kunne bli utryddet, og mangfoldet vil ikke være det samme som det er nå. Nye arter og dyregrupper vil imidlertid ta over der «taperne» måtte gi opp, og ledige nisjer vil fortsette å bli fylt. Dersom vi mennesker klarer å overleve, vil nok dyrelivet rundt oss bestå av et relativt ensartet mangfold, med et fåtall varianter av «vinnere». Dersom vi mennesker derimot klarer å utrydde oss selv, vil vi med det kunne skape mange store åpne nisjer som vil fylles av mye nytt og forskjellig liv. Med andre ord så vil livet fortsette videre, på en eller annen måte.