Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 187)
av Arne Skorping
(side 188-193)
av Christoph Noever
Sammendrag

Kongekrabbene har en fascinerende evolusjon bak seg. Mens de av utseende ligner på ekte krabber, er de egentlig eremittkreps som har sluttet å bruke et sneglehus for å beskytte seg. Kongekrabbene har isteden utviklet en kroppsform som ligner på den vi finner hos ekte krabber, og har blitt gigantisk store. I livets tre finner vi kongekrabbene i eremittkrepsfamilien Paguridae. I Norge finner vi forskjellige eremittkrepsarter som tilhører denne familien. Det viser seg at noen av disse små eremittkrepsene er nærmere i slekt med de gigantiske kongekrabbene enn med andre eremittkrepsarter vi finner i Norskehavet.

Fremmede arter i norsk natur
– miljø, konsekvenser og forebygging; med vekt på karplanter
(side 194-200)
av Kristina Frøiland Svare
Sammendrag

Fremmede arter i norsk natur fører til vanskelige problemstillinger når det gjelder tiltak og forvaltning. Basert på en vurdering som tar for seg arters økologiske risiko og invasjonspotensiale har i underkant av 1500 plantearter blitt risikovurdert for Artsdatabankens fremmedartsliste. De risikovurderte artene er kategorisert under «ingen kjent risiko», «lav risiko», «potensielt høy risiko», «høy risiko», eller «svært høy risiko». Dette er arter av utenlandsk opprinnelse (fra både tilsiktet og utilsiktet import) som i en eller annen grad utgjør en trussel for norske økosystemer eller kulturlandskap, for eksempel i form av utkonkurrering av andre arter eller skading av kulturminner. En av problemstillingene når det gjelder skading av kulturminner er konsekvenser av rotvelt og nedsynking hos sitkagran (Picea sitchensis), der vernet materiale forstyrres eller eksponeres. I forsøk på bekjempelse brukes metoder som rotstikking og ringbarking, sammen med mer kontroversielle metoder som forgiftning. En av dem som bedriver ringbarking er han som under pseudonymet Augvald Granbane har tatt kampen mot «pøbelgranen» (sitkagran) i egne hender på Avaldsnes på Karmøy. Lokaliteten har sannsynligvis fungert som høvdingsete, kongsgård og prestegård siden yngre romertid, og merker konsekvenser av sitkagranens etablering.

(side 201-205)
av Kristoffer Markhus
Sammendrag

Ved å undersøke fossiler helt fra livets begynnelse og fram til nå, kan man få et overblikk over livets historie. Man kan se tydelige nedganger og store reduksjoner i biomangfoldet, noe vi kaller masseutryddelser, men man kan også se økninger i biomangfoldet etter disse hendelsene. Akkurat nå befinner vi oss i en ny masseutryddelse; for eksempel bygger vi ut byer, hogger ned skoger og slipper ut klimagasser, og som en konsekvens av dette dør arter ut i hopetall, men betyr det nødvendigvis verdens undergang? Livet, i det store og det hele, har klart seg gjennom utryddelser og katastrofer før, og vil antageligvis klare det igjen. Men hvordan vil denne sjette masseutryddelsen påvirke livet slik vi kjenner det? Ser man på det fra et kortsiktig perspektiv er det mye som kan gå galt; mange arter har dødd ut, og enda flere arter og dyregrupper befinner seg på rødlista over truede arter. Mange av de dyrene vi kjenner til vil kunne dø ut innen vår levetid, som følge av vår egen ignoranse. Selv om vi mennesker er en meget ressurssterk og fleksibel art, så graver vi også vår egen grav ved å utrydde mange av disse artene, i og med at mange av dem er nøkkelarter også for oss. Vi kan rett og slett ende opp med å utrydde oss selv ved å utrydde alle andre arter. Ser man på det fra et langsiktig perspektiv derimot, så kan man tenke seg at det egentlig ikke er så veldig farlig hva vi gjør mot jorda vi lever på; livet vil fortsette videre. De dyregrupper vi er vant med vil kunne bli utryddet, og mangfoldet vil ikke være det samme som det er nå. Nye arter og dyregrupper vil imidlertid ta over der «taperne» måtte gi opp, og ledige nisjer vil fortsette å bli fylt. Dersom vi mennesker klarer å overleve, vil nok dyrelivet rundt oss bestå av et relativt ensartet mangfold, med et fåtall varianter av «vinnere». Dersom vi mennesker derimot klarer å utrydde oss selv, vil vi med det kunne skape mange store åpne nisjer som vil fylles av mye nytt og forskjellig liv. Med andre ord så vil livet fortsette videre, på en eller annen måte.

(side 206-211)
av Christian Totland
Sammendrag

Det er mye vi ikke vet om vann – denne substansen som dekker 2/3 av planeten vår. Selv om vi alle (og særlig vi som bor i Bergen) har et nært forhold til dette kjemikaliet, er det faktisk ingen som helt forstår seg på vann. Denne tilsynelatende enkle væsken omtales gjerne som den mest komplekse substansen på jorden. Det er spesielt en fundamental egenskap ved vann som forskerne ikke klarer å bli enige om, nemlig vannets struktur. Denne egenskapen er antakelig helt essensiell for alt liv på jorden, og ligger bak mye av vannets kompleksitet. Det er ikke uten grunn at «Hva er strukturen til vann?» ble inkludert når redaktørene i tidsskriftet Science i 2005 ville definere vår tids viktigste uløste vitenskapelige gåter. Så hva er det vi ikke skjønner? Og hvorfor er det så nøye? Det er disse spørsmålene denne artikkelen vil prøve å besvare.

(side 212-216)
av Maryia Khomich
Sammendrag

Dette er en oppsummering av tilstedeværelsen, metabolsk potensial og økologiske roller til sopp i innsjøer. Akvatisk mykologi er et fremvoksende forskningsfelt med stort fokus på biodiversitet av akvatisk sopp og deres bidrag til nærings- og karbonsykluser, samt soppenes interaksjoner med andre akvatiske organismer og hvordan de påvirker dynamikken i akvatiske næringsnett.

(side 217-224)
av Dag E. Helland
Sammendrag

For eit par år sidan vart det oppdaga eit sjukt reinsdyr i Nordfjella, som ein seinare fann klare prov på lei av skrantesjuke. Dette er det norske namnet for sjukdomen som det i mange år har vore kjent at rammar ulike hjortedyr i Nord-Amerika, og som på engelsk kallast Chronic Wasting Disease (CWD). Skrantesjuke er ein prionsjukdom. I denne artikkelen vil det bli gitt innsikt i kva ein prionsjukdom er og drøfta kva som fører til at slike sjukdommar oppstår.

(side 225-227)
av Markus Lindholm
Sammendrag

Hva vet du om Jens Esmark? Ikke særlig mye, kanskje. Var han ikke litt dansk? Og så var det noe med istiden? Stort mer står det heller ikke på Wikipedia. Men det må endres. For etter Geir Hestmarks monumentale biografi, er Esmark sikret en varig posisjon i Europas idéhistorie.

Naturen 1918
De 11-aarige solflekker og lufttemperaturen
(side 228)
av A. Magelssen

5/2018 Årgang 142

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Forsker Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon