Helt siden terrorangrepene i USA i 2001 forbinder de fleste antraks med et hvitt pulver som finnes i konvolutter, og de ser for seg et dødelig og effektivt våpen. I virkeligheten er antraks, eller miltbrann som den også kalles på norsk, forårsaket av en bakterie som forekommer naturlig og, i noen områder som Etosha i Nord-Namibia, ganske vanlig. Et nettverk av namibiske, amerikanske og norske forskere har nå gjennomført over et tiår med feltstudier av bakterien i sitt naturlige miljø, og vi ser at de virkelige farene og problemene den utgjør ikke er relatert til terrorisme, men snarere til landbruk, matsikkerhet, folkehelse og bevaring av truede arter. Det er ennå mye vi ikke vet om bakteriens fulle livssyklus, som er kompleks og forbausende fleksibel. Men store fremskritt er gjort i å identifisere smitteveier og nøkkelpunkter i livssyklus. Interaksjoner med miljøet later til å være viktige når bakterien lever utenfor vertsdyr, og avgjørende for dens evne til å smitte nye verter hovedsakelig gjennom beiting og jordsmitte. Det er grunn til å tro at klimaendringer kan føre til nye utbrudd av naturlig forekommende antraks i Arktis, men økologien og epidemiologien til antraksbakterien er for dårlig kjent til å vite hvor stor fare klimadrevne utbrudd kan utgjøre. Fokuset på terrorisme er slik sett kontraproduktivt, da det skaper ubegrunnet frykt som hindrer nødvendig forskning, men gjør det ironisk nok mer effektivt som terrormiddel. Dagliglivet i et område hvor antraksbakterien er en av nøkkelartene i økosystemet, er ikke preget av smittefrykt, men av løver, elefanter, mennesker – og alt annet som gjør Etosha til et uvurdelig sted å leve og studere.