I dette heftet presenterer vi de tre vinnerartiklene i Naturens skrivekonkurranse 2018. Vi fikk inn over 20 bidrag og de aller fleste av disse holdt god kvalitet. De fleste medlemmene av redaksjonen var imidlertid enige om at det var tre artikler som skilte seg ut. Disse tre, som altså ble premiert, kan du lese i dette nummeret.

Vinnerartikkelen handler om klima. Nå vil kanskje noen lesere rynke på nesen og lure på om vi aldri får nok om dette temaet. Avisene er jo fulle av klimastoff og det ene dommedagsscenariet presenteres etter det andre. Trenger virkelig Naturen å kaste seg på denne alarmistiske bølgen? Svaret er: Det gjør vi! Vi trenger klimaartikler som er basert på kunnskap og innsikt, som en motvekt til sensasjonsoppslagene i pressen. Noen journalister har tydelige problemer med å skille mellom vær og klima. Vi leser at den tørre og varme sommeren her til lands blir et slags bevis på klimaendringer, og at vi i fremtiden må forvente stormbranner, avlingssvikt og ekstreme temperaturer. Dette er alarmistisk sprøyt. Én uvanlig varm sommer beviser ingenting – like lite som sommeren 1947 gjorde det, som også var uvanlig varm. I artikkelen til Benestad mfl. blir det ryddet opp i begrepene. Vi får en gjennomgang av hva klimavitenskapen bygger på og hvordan klimaforskerne kommer frem til sine konklusjoner. Artikkelen er nøktern og faktaorientert og bør leses av alle som er interessert i fremtidens klima – enten man er en skeptiker eller en glødende miljøforkjemper.

Klimaforskning er en tverrfaglig vitenskap, og artikkelen som kom på andreplass er også en kombinasjon av flere forskningsfelt – denne gangen en god blanding av biologi og medisin. Den handler om miltbrannbakterien, som vi frykter fordi den kan brukes som et våpen i krig eller terrorangrep. Vi har internasjonale forbud mot slike våpen, men forbud og frykt begrenser samtidig vår mulighet til å få kunnskap om hvordan slike sykdommer kan bekjempes. I artikkelen til Kausrud får vi innsikt i den strevsomme og fascinerende jakten på bakterien i et system der den forekommer naturlig.

Den siste premierte artikkelen handler om fotosyntesen – denne nesten magiske prosessen der grønne planter omdanner sollys og karbondioksid til sukker, og som danner grunnlaget for alt liv på vår klode. Hvordan fant forskerne ut av dette? I artikkelen til Kristoffersen får vi en historisk gjennomgang av vår søken etter å forstå denne, bokstavelig talt, livsviktige mekanismen, og om forskningen som stadig pågår om aspekter ved fotosyntesen som vi ennå ikke helt forstår.

Det var de tre vinnerartiklene i konkurransen. Men vi har mer stoff i dette heftet. Samuelsen skriver om materiale med ulike funksjonelle egenskaper, og hvordan vi kan forklare slike egenskaper med måten de er bygd opp på, og Ringvold beretter om en viktig del av vår marine fauna – nemlig sjøstjernene.

God lesning!