Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 135)
av Arne Skorping
(side 136-143)
av Rasmus Benestad, Hans Olav Hygen og Øyvind Nordli
Sammendrag

Klimaet har alltid variert. Kunnskapen om hva som skaper klimavariasjoner og klimaendringer er oppsummert, både hva gjelder naturlige årsaker og det som er menneskeskapt.

(side 144-156)
av Kyrre Kausrud
Sammendrag

Helt siden terrorangrepene i USA i 2001 forbinder de fleste antraks med et hvitt pulver som finnes i konvolutter, og de ser for seg et dødelig og effektivt våpen. I virkeligheten er antraks, eller miltbrann som den også kalles på norsk, forårsaket av en bakterie som forekommer naturlig og, i noen områder som Etosha i Nord-Namibia, ganske vanlig. Et nettverk av namibiske, amerikanske og norske forskere har nå gjennomført over et tiår med feltstudier av bakterien i sitt naturlige miljø, og vi ser at de virkelige farene og problemene den utgjør ikke er relatert til terrorisme, men snarere til landbruk, matsikkerhet, folkehelse og bevaring av truede arter. Det er ennå mye vi ikke vet om bakteriens fulle livssyklus, som er kompleks og forbausende fleksibel. Men store fremskritt er gjort i å identifisere smitteveier og nøkkelpunkter i livssyklus. Interaksjoner med miljøet later til å være viktige når bakterien lever utenfor vertsdyr, og avgjørende for dens evne til å smitte nye verter hovedsakelig gjennom beiting og jordsmitte. Det er grunn til å tro at klimaendringer kan føre til nye utbrudd av naturlig forekommende antraks i Arktis, men økologien og epidemiologien til antraksbakterien er for dårlig kjent til å vite hvor stor fare klimadrevne utbrudd kan utgjøre. Fokuset på terrorisme er slik sett kontraproduktivt, da det skaper ubegrunnet frykt som hindrer nødvendig forskning, men gjør det ironisk nok mer effektivt som terrormiddel. Dagliglivet i et område hvor antraksbakterien er en av nøkkelartene i økosystemet, er ikke preget av smittefrykt, men av løver, elefanter, mennesker – og alt annet som gjør Etosha til et uvurdelig sted å leve og studere.

(side 157-162)
av Arne Skodvin Kristoffersen
Sammendrag

Fotosyntesen er en kjemisk prosess som trenger vann, karbondioksid og sollys for å lage næring til alle grønne planter. Kunnskapen om hvordan plantene tar opp næring ble for det meste til i en «travel» 200-årsperiode mellom 1650 og 1850. En rekke fremtredende forskere bygget på hverandres oppdagelser, og avdekket plantenes hemmeligheter – én etter én. Et av de viktigste verktøyene var fluorescens; for eksempel, om man lyser blått lys på et grønt blad, så lyser det rødt tilbake. Det var ikke før på 1900-tallet at man skjønte hva fluorescens egentlig er for noe, men også de tidligere observasjonene av lys og plantenes respons var helt avgjørende for å sette sammen bitene i dette fascinerende puslespillet. Det mangler fortsatt mange biter, men det store bildet kan man i dag se ganske så tydelig. Forskere i hele verden jobber stadig med å finne små, manglende biter – vi kan kanskje si at innsatsen er med på å gjøre det store bildet skarpere.

(side 163-170)
av Emil J Samuelsen
Sammendrag

Artikkelen gir først oversikt over funksjonelle eigenskapar i metalloksid, og omtalar så såkalla multiferroiske materiale, som er ei særs interessant materialgruppe både vitskapleg og teknologisk. Denne materialgruppa kombinerer fleire nyttbare eigenskapar, og er slik sett mangefunksjonelle. Funksjonelle materiale er eit ord som materialfysikarar nyttar når interessa gjeld andre eigenskapar enn dei mekaniske og kjemiske, til dømes magnetiske, dielektriske, optiske, elastiske, elektrisk leiingsevne, og andre intrinsiske («ibuande») eigenskapar. Ferroiske stoff utgjer ei viktig undergruppe av funksjonelle materiale og omfattar spesielt mange oksid av overgangsmetall. Multiferroiske materiale har to eller fleire slike funksjonalitetar samtidig, men her skal vi avgrense oss til kombinasjonen magnetiske og elektriske eigenskapar, som er mest studert og har størst potensiale for bruk. Ordet ferroisk kjem av latin ferrum, som tyder jern, og var opphavleg knytt til jernhaldige stoff, men har seinare fått ei meir generell tyding.

(side 171-184)
av Halldis Ringvold
Sammendrag

I alt 50 arter sjøstjerner er nå registrert i norske farvann, og flere av dem er beskrevet av norske forskere. Dette skyldes nok til en viss grad at nordmennene var tidlig på banen når det gjelder marin forskning, og ble ledet an av marinbiologene Michael Sars og hans sønn, Georg Ossian Sars, allerede fra midten av 1850-tallet og fremover. Hvem var egentlig alle disse sjøstjerneforskerne, og hvordan ble artene oppdaget? Les også mer om noen av artene vi har langs kysten, hvor de er utbredt og hvordan de lever, i denne artikkelen.

NATUREN for 100 år siden
Naturen 1918
Fuglestener
(side 185)
av Hans Reusch

4/2018 Årgang 142

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Forsker Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon