Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 43)
av Arne Skorping
(side 44-47)
av Inga Strümke og Trygve Buanes
Sammendrag

Bedre timing skal du lete lenge etter. Virgo- og LIGO-observatoriene hadde operert samtidig kun i noen få uker, men i løpet av disse to ukene skjedde en dramatisk hendelse som vi fikk muligheten til å utforske videre – nettopp fordi den ble sett av begge observatoriene. Antallet astrofysiske spørsmål som ble besvart med denne observasjonen er intet mindre enn overveldende.

(side 48-58)
av Øyvind Grøn
Sammendrag

Den 17. august 2017 registrerte observatoriene LIGO og Virgo et gravitasjonsbølgesignal som varte i 100 sekunder. Det økte i styrke og ble avsluttet med et markert maksimum. Andre observatorier ble raskt kontaktet, og et gammaglimt ble observert med Fermi romobservatoriet 1,7 sekunder etter signalets maksimum. Kilden er senere blitt observert over en stor del av det elektromagnetiske spekteret. Elleve timer etter gammaglimtet ble det fotografert en optisk etterglød, en kilonova. Etter henholdsvis 9 og 16 dager dukket det opp ettergløder i røntgen- og radiodelen av spekteret. Kilden viste seg å være kolliderende nøytronstjerner (figur 1) i en galakse 130 millioner lysår fra jorda. En analyse av dataene tyder på at en stor del av grunnstoffene tyngre enn jern er dannet i kollisjoner av nøytronstjerner.

(side 59-67)
av Odd Terje Sandlund, Anders G. Finstad og Trygve Hesthagen
Sammendrag

I 2018 er det 100 år siden et grunnleggende arbeid om innvandring og forekomst av ferskvannsfiskene våre ble utgitt. Hartvig Huitfeldt-Kaas la gjennom banebrytende forskning et solid grunnlag for mange av de temaene som forskningen på ferskvannsfisk arbeider med i dag. Ved hjelp av data samlet inn blant annet gjennom en omfattende korrespondanse per brev og egen reisevirksomhet over det meste av landet, kunne han beskrive artenes forekomst på en måte som er til uvurderlig hjelp når vi i dag skal forstå hvordan faktorer som spredning av fremmede arter, klimaendringer og forurensing påvirker innsjøer og elver. Den teorien han utviklet for hvordan ferskvannsfiskene vandret inn til landet etter siste istid står fremdeles urokket.

(side 68-73)
av Laszlo P. Csernai og Jan S. Vaagen
Sammendrag

Ordet bærekraftig, oftest i kombinasjonen bærekraftig utvikling og forbundet med klodens utvikling, benyttes daglig i media for å gi ulike typer argumentasjon overbevisningskraft. Begrepsinnholdet er heller vagt, lite presist definert, og fokus er på uheldige sider ved vår livsform og spesielt vår bruk av energi og naturressurser. To fysikere prøver i denne artikkelen å flytte fokus fra en etisk undertone til en mer praktisk-realistisk forståelse. Med forankring i fysikkbegrepet entropi, «grad av orden», spør vi hva fysikken og naturlovene kan lære oss om bærekraftig utvikling og energi.

(side 74-81)
av Tore Grane Klausen
Sammendrag

Tenk deg at du kan gå tørrskodd frå Tromsø i sør til Longyearbyen i nord, eller om du er russar: frå Barentsburg til Murmansk. I dag tek det opptil tre dagar å krysse det vidstrakte Barentshavet med båt, men mot slutten av den geologiske perioden kalla trias, for om lag 230 millionar år sidan, var her tørt land. Eit elvedelta større enn dei største vi har i verda i dag dekte hav-bassenget vi i dag kallar Barentshavet. I denne artikkelen viser vi utbreiinga av dette deltaet, og diskuterer korleis det endra seg etter kvart som fjellkjedar rundt bassenget kom og gjekk, og kva dette har å seie for oss i dag.

(side 82-85)
av Anders Bjerga og Linn Merethe Olsen
Sammendrag

Plast er billig og har mange fantastiske egenskaper som gjør at vi i dag bruker det overalt. Det er vår utstrakte bruk-og-kast-kultur som gjør at plasten er i ferd med å bli et av de største problemene som samfunnet vårt står overfor.

Bokanmeldelser
(side 86-87)
av Arne Skorping
NATUREN for 100 år siden
Naturen 1918
Begyndelse og ende.
(side 88)

2/2018 Årgang 142

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Forsker Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon