Godt nytt år til alle våre lesere.

Vi avsluttet fjoråret med en skrivekonkurranse og fikk inn omtrent 25 manus – noe vi er godt fornøyde med. Tidsskrift som Naturen er avhengig av at studenter, forskere og andre faglig kompetente mennesker er villig til å ta seg bryderiet med å sende oss stoff. For lærere og forskere ansatt på universiteter og høyskoler er populærvitenskapelig formidling en del av pliktarbeidet, selv om dette kanskje ikke alltid blir høyest prioritert. Det skyldes gjerne at slike artikler ikke gir særlig uttelling eller prestisje i det systemet som vi har skapt oss, hvor publikasjonspoeng i vitenskapelige tidsskrift er det eneste som teller. Nettopp derfor er vi svært takknemlige når en forsker setter seg ned og formidler det han holder på med på en måte som allmenheten kan forstå. For master- og PhD-studenter stiller det seg annerledes. De fleste av disse har få eller ingen vitenskapelige artikler, og da kan populærvitenskapelig formidling være en viktig del av deres CV. En slik øvelse gir også en annen type utfordring enn det å lage en vitenskapelig artikkel for et prestisjefylt tidsskrift. Når man tvinges til å forklare et vanskelig, vitenskapelig emne slik at enhver interessert leser kan forstå det, kan det hende at forfatteren selv faktisk kan få større innsikt og et utvidet perspektiv for faget sitt. Populærvitenskapelig formidling er en pedagogisk utfordring – en trening i å få andre til å interessere seg for og forstå hva du holder på med – og jeg kan ikke tenke meg en eneste fremtidig jobb hvor en slik ferdighet ikke vil være nyttig. Dette er èn viktig grunn til at vi oppfordrer studenter til å skrive for Naturen.

Vi begynner årets første utgave med en oppsummering av fjorårets vær. Dette har blitt en tradisjon. Været styres av naturvitenskapelige lover, og Norge er fullt av vær-nerder. Så fortsetter vi med en feiende flott artikkel om menneskets jakt på å finne liv på Mars. Hvorfor er vi egentlig så opptatt av å finne utenomjordisk liv? Fordi vi så langt bare vet at levende organismer har oppstått èn gang for noen milliarder år siden på èn klode i et univers som består av milliarder av andre muligheter. Kunne vi bare finne ett tilfelle til der livet har utviklet seg, så kunne vi fått svar på mange fascinerende spørsmål. Er det bare èn oppskrift på liv eller finnes det mange? Vil levende vesener følge de samme lovene for utvikling som de Darwin fant? Er livet i det hele tatt oppstått på vår klode eller kom de første primitive organismene fra verdensrommet med en meteoritt? Derfor leter vi videre, til tross for at jakten på Mars-beboere har vært rammet av mange tilbakeslag.

Vi har også mye mer å by på i dette heftet. Om hvordan arv påvirker laksens vandringer, om invasjon av russefluer, og om hvordan de første plantene erobret landjorden. Dessuten har vi en artikkel fra kjemiens verden som forklarer oss litt om hvilke faktorer som avgjør stoffers grunnleggende egenskaper som tyngde, hardhet og smeltepunkt.