Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 1)
av Arne Skorping
(side 2-10)
av Jostein Mamen
Sammendrag

Her til lands ble 2017 det 20. varmeste året i en serie som går tilbake til år 1900. 2014 topper denne lista, foran 2011, mens 1990 og 2015 er på delt 3. plass. 1915 er det kaldeste året i serien, foran 1902 og 1966. Globalt ble 2017 det nest varmeste året, 0,8 grader over normalen, bare slått av 2016. Pålitelige instrumentmålinger går tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Det bemerkelsesverdige er at temperaturen ble så høy i et år hvor det ikke var noen El Niño.

(side 11-19)
av Kjetill Østgaard
Sammendrag

I mange år var intelligent liv på Mars eit vel etablert faktum. No er det slik med fakta, at dei sjeldan varer evig. Etter kvart som kanalane på Mars forsvann over i fiksjonslitteraturen, forsvann Marsbuarane med. Heilt borte vart dei endeleg da Mariner 4 tok sine første bilete i juli 1965. Men enno var det von om eincella liv og bakteriar, kanskje? Vikingferdene i 1975 fann ikkje det heller. Heller ikkje roverane Opportunity og Curiosity som tuslar rundt der oppe enno, har funne liv, berre geologi som tyder på at det kan ha vore gode tilhøve for det ein gong. Kanskje vi må grave djupare? Og lære oss meir om bakteriell fossilisering? Litt smått, kanskje, til det brått stig fram ein ny generasjon som seier: «Marsbuar? Det er oss det! Vi skal berre pakke ferdig sekken, så fer vi.»

(side 20-24)
av Reidar Borgstrøm og John Skartveit
Sammendrag

I august og september 2016 var det massesverming av hårmyggarten russefluga (Bibio pomonae) i høgfjellet i Sør-Noreg. Den er ein av fjorten Bibio-artar i Noreg. På grunn av storleik og utsjånad legg folk lett merke til dette insektet som òg har stor betydning som mat for mellom anna fisk og fugl. Alt på 1600-talet vart slik massesverming skildra på Island. Mengden av fossilfunn av hårmygg viser dessutan at det har vore stor tilførsel av desse insekta til vatn i meir enn 50 millionar år. På dagar med mykje sverming av russefluger kan fisk vera proppfulle med dette insektet. Det er registrert stor førekomst av russefluge kvart tredje år på Hardangervidda i dei to siste tiåra, og det kan tyda på at larvane brukar tre år på å utvikla seg til vaksne insekt, og at det kan vera ei intern regulering hjå larvane som no gjev opphav til sterke årsklassar med tre års mellomrom. Om det siste er tilfelle, skulle neste store sverming koma i 2019.

(side 25-31)
av Emil J. Samuelsen
Sammendrag

Kva for stoff er tyngst? Kva for stoff er hardast? Kva for stoff har dei høgste smeltepunkta? Det hørest ut som spørsmål i ein quiz i selskapslivet, og det kan det godt vere, for truleg er det berre få som veit svar på slike spørsmål. Artikkelen ser på kva det er som bestemmer tungt, hardt og høgtsmeltande.

(side 32-36)
av Nina Jonsson og Bror Jonsson
Sammendrag

Er du laks og skal finne veien hjem, lønner det seg å ha en mor som «kjenner» veien. Hva far din «vet» spiller mindre rolle. Undersøkelser med oppdrettslaks, villaks og hybrider mellom disse viste at andelen voksne laks som finner tilbake til hjemelva for å gyte, avhenger mest av arv fra moren.

(side 37-39)
av Torbjørn Raugstad
Sammendrag

Plantene har hatt en enorm suksess siden de først erobret land for omkring 450 millioner år siden. Overgangen fra vann til land bød på mange nye utfordringer og nye vekstforhold, hvilket førte til at plantene utviklet flere tilpasninger. Mangel på naturlig oppdrift, uttørking og tørre omgivelser var noen av de viktigste utfordringene som måtte overkommes. Løsningen på disse problemene var utviklingen av et effektivt ledningssystem og andre strukturer, samt et kløktig samarbeid med sopp. Slike tilpasninger har bidratt til at plantene har kunnet leve nesten overalt på jorda, og har ført til et svært variert artsmangfold.

Bokanmeldelser
(side 40-41)
av Gunvar Mikkelsen
Sammendrag

Boken Gutten og fjellet forteller to historier. Hovedhistorien er om en tur i Skrim (et skog- og fjellområde i nærheten av Kongsberg) som forfatteren og hans syv år gamle sønn foretar, mens den andre er en gripende historie om en liten gutts forsvinning i det samme området i 1894.

NATUREN for 100 år siden
Naturen 1918
Overvintrende trost i Granvin, Hardanger
(side 42)

1/2018 Årgang 142

www.idunn.no/natur

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Forsker Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN print: 0028-0887

ISSN online: 1504-3118

DOI: 10.18261/issn.1504-3118

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon