Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 237)
Artikler
(side 238-245)
av Fride Høistad Schei, Mari Mette Tollefsrud, Einar Heegaard, Tor Myking og Magne Sætersdal
Sammendrag

Askeskuddsyke er forårsaket av askeskuddbeger, en asiatisk sopp som ble oppdaget i Europa på begynnelsen av 1990-tallet. Akseskuddsyke fører til høy dødelighet hos ask og truer nå store deler av den europeiske asken. I Norge ble askeskuddsyke først påvist på Sør-Østlandet i 2008 og siden har sykdommen spredt seg i et raskt tempo nordover langs kysten helt til Nordmøre. I dag er askeskuddsyken godt etablert i Norge og nesten overalt hvor det finnes ask har askeskuddsyken etterlatt syke og døde trær. Selv om de endelige konsekvensene av sykdommen er usikre, forventes det at sykdommen kan få stor betydning både for den norske askepopulasjonen og for arter som lever på og sammen med ask.

(side 246-251)
av Lene Buhl-Mortensen, Pål Buhl-Mortensen, Henrik Glenner og Ulf Båmstedt
Sammendrag

Sognefjorden er et geologisk underverk der den strekker seg som en enorm kløft langt inn i landskapet. Det som kan betegnes som selve kongefjorden i Norge strekker seg mer enn 20 mil inn i landet, og er på det dypeste 1300 meter dyp. Selv om den regnes som verdens dypeste fjord er den overraskende lite vitenskapelig undersøkt. Gjennom et prosjekt støttet av Artsdatabanken, beskriver Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet i samarbeid fjordens mangfold av arter og biotoper gjennom videokartlegging og prøvetaking.

(side 252-256)
av Stina Rosseland Skretting
Sammendrag

Hører man ordet fossil er det gjerne knokler og bein som slår en først, men visste du at de fossilene som er best bevart også består av bløtdeler? På noen lokaliteter er det faktisk mulig å finne igjen bløtdeler fra flere millioner år gamle dyr. Disse dyrene har vært så heldige å få en bevaring ytterst få organismer får oppleve. Hvordan er dette mulig, og hvilke prosesser er det som har bevart bløtdelene til disse dyrene?

(side 257-269)
av Henning Knutsen
Sammendrag

Astronomi er den eldste av naturvitenskapene. Historien strekker seg bakover like til den fortaper seg i mystisk religion og underlige legender. Den skiller seg fra de andre naturvitenskapene, for det kritiske eksperiment er umulig. Forskerne må nøye seg med passiv observasjon. Men denne vitenskapen skiftet karakter da pålitelige fysikklover endelig kunne benyttes til å forklare himmelfenomenene.

(side 270-274)
av Halldis Ringvold
Sammendrag

I forbindelse med dykking og bruk av et nytt fangstredskap i Norge, er en sjelden børstemark blitt funnet. Den ble beskrevet av Johnston så tidlig som i 1835, men ble registrert for første gang i Sverige i 1994, og i Danmark to år senere. Den regnes som relativt sjelden i hele sitt utbredelsesområde. Et nytt innsamlingsredskap gjør det mulig å samle inn bunndyr effektivt fra steinrøyser under vann, det vil si en type habitat det tidligere har vært vanskelig å undersøke nøye, noe som sannsynligvis har vært avgjørende for funnene av arten i Norge.

Bokanmeldelser
(side 279-280)
Sammendrag

Vi har vakre bilder på veggen, blomster i hagen, juveler rundt halsen og pynter oss til fest. For alle elsker skjønnhet. Skjønnhet er merkelige saker. Fors­kere lager snedige teorier om alt mellom himmel og jord, grubler og fors­ker – mange ligger under for denne pasjonen hele livet. Spør en biolog hva hun drev med på stranden da hun var ti, en entomolog hvilke av barndommens bøker som ble slitt ut, spør en kjemiker hva han fylte barneværelset med, eller en geolog hva lommene var fulle av som liten. Og svært ofte er pasjonen utløst av dette merkelige som ingen forstår, dette som forfører sansene og gjør tanken stum – skjønnhet.

Naturen for 100 år siden
Naturen

6-2017, årgang 141

www.idunn.no/natur

Naturen kommer med 6 nummer i året.

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Forsker Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Oslo AS



ISSN 0028-0887 print

ISSN 1504-3118 online

DOI: 10.18261/issn.1504-3118
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon