Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 193)
Artikler
(side 194-206)
av Kjetill Østgaard og Mentz Indergaard
Sammendrag

Vi presenterer og diskuterer vår historiske bruk av tang og tare frå førhistorisk alders tid til inn i framtida. Den tradisjonelle norrøne atlantiske bruken til mat, jordforbetring og fôr blir på 1700-talet supplert med industriell tarebrenning. Oska blir levert som soda til glas- og såpe-industrien, seinare også utnytta som jodkjelde. På 1930-talet kjem tangmjølindustrien til, med produkt til fôr og kosttilskot. Etter kvart kjem så vitskapen inn og finn nye bruksområde. Etter krigen har vi fått ein større industriproduksjon av biopolymeren alginat frå stortare, der hausting av 150 000 tonn tare (våtvekt) årleg gir om lag 6 500 tonn alginat, som svarar til litt under tredjedelen av verdsproduksjonen. Du finn stoffet i mat og medisinsk bruk, men det meste (40 %) går til fortjukning av fargepasta til tekstiltrykk. Parallelt lever enno draumen om helsekost frå havet. Og kva med bioenergi for framtida?

(side 207-211)
av Kristoffer Markhus
Sammendrag

Insektene utviklet seg en gang i tiden til et liv i luften – et liv med vinger – og forskere har lenge fundert på hvordan dette gikk til. De små og skjøre insektvingene lar seg ikke ofte lett fossilisere, så å komme med helt sikre teorier på hvordan de har blitt til har vist seg vanskelig. Framfor å studere fossiler, har nyere forskning brukt studier av gener hos levende dyr. Med det har de funnet beviser for både den tergale og den pleurale hypotesen; de to ledende og motstridende hypotesene om hvor insektvingene kom fra. I og med at denne nye blandingshypotesen forener de to ledende forklaringene, så kan det hende at vi nå nærmer oss svaret på mysteriet om hvordan insektene fikk sine vinger.

(side 212-218)
av Mali H. Rosenes
Sammendrag

Egenskapene til mange stoffer endrer seg når de deles opp i stadig mindre biter, og spesielt er dette tilfelle når størrelsen nærmer seg noen ti-talls nanometer. En av grunnene til at nanopartikler er spesielt spennende, er at en stor andel av atomene i partikkelen er på overflaten, i motsetning til hva tilfellet er for et makroskopisk stykke av det samme materialet. Overflateatomene gir nanopartiklene endrede fysiske og kjemiske egenskaper som kan utnyttes i nye produkter. Koordinasjonspolymerer (også betegnet metall-organiske nettverksforbindelser) er også nanomaterialer, men de er likevel på sett og vis motsatsen til nanopartikler. Det er fordi de er nanoporøse, som betyr at de har porer inne i stoffet, og i dette tilfellet er det porene som har diameter på nanometer-skala. Det er porene, sammen med det faste stoffet som bygger opp materialet rundt porene, som gir forbindelsene deres unike egenskaper. Dette er en særdeles attraktiv klasse av forbindelser som har mange mulige bruksområder; eksempelvis innen separasjon av gassblandinger, gasslagring og kjemisk katalyse.

(side 219-227)
av Gijs A. Henstra, Sten-Andreas Grundvåg, Thomas B. Kristensen, Ivar Midtkandal og Atle Rotevatn
Sammendrag

Sand og grus kan transporteres opptil flere titalls kilometer langs havbunnen i løpet av kort tid ved hjelp av undersjøiske sedimentstrømmer. Når disse avsetningene er begravd og komprimert danner de en porøs bergart som kan fungere som et reservoar for olje og gass. En gruppe geologer fra Bergen, Oslo og Tromsø la ut på en ekspedisjon til Øst-Grønland for å studere blottlagte, forhistoriske avsetninger, med mål om å bedre forstå undersjøiske sedimentstrømmer. Slik kunnskap hjelper til å forutsi hvor man finner gode reservoarer av olje og gass i undergrunnen utenfor Norskekysten.

(side 228-231)
av Øyvind Grøn
Sammendrag

Solenergikraftverket Ivanpah Solar Electric Generating System ble formelt åpnet 13. februar 2014. I 2015 produserte kraftverket 652 GWh (gigawatt timer) ved å forbrenne naturgass og produsere elektrisk energi fra solenergi. Et tilsvarende kullkraftverk ville forbrent 400 000 tonn karbon årlig.

Bokanmeldelser
(side 232-234)
Sammendrag

Teoretisk fysikk ønsker å finne fram til enkle naturlover som kan benyttes til å beskrive vår verden og forutsi utfallet av hendelser. Teoretikerne har kommet fram til at det er matematikken som må benyttes for å gi lovene en presis og kompakt formulering. Når et fysisk problem skal løses, gjelder det derfor i første omgang å gi problemet en matematisk form. Dette er gjerne et sett av likninger som må løses. Neste skritt er da finne den matematiske løsning for likningsettet. Til sist må en gi en fysisk tolkning av hva løsningen forteller om virkeligheten. Jeg har blitt bedt om å gi en vurdering av den vesle boka Syv korte leksjoner i fysikk av den italienske fysikeren Carlo Rovelli. Kapitlene har før blitt publisert som artikler i søndagsbilaget til avisa «Sole 24 Ore». Dette skriveriet er nå blitt funnet verdig til å bli utgitt i bokform. Det synes jeg er ganske ufortjent. Jeg skal begrunne dommen.

Naturen for 100 år siden
Naturen

5-2017, årgang 141

www.idunn.no/natur

Naturen kommer med 6 nummer i året.

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Forsker Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Oslo AS



ISSN 0028-0887 print

ISSN 1504-3118 online

DOI: 10.18261/issn.1504-3118
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon