Polyklorerte bifenyler (PCB) ble regnet som et stort gjennombrudd da produksjon av disse startet for mer enn 100 år siden. Forbindelsene kan ha konsistens som olje, er ikke lett antennelige, isolerer godt og er svært stabile ved endring av trykk, temperatur, og pH. Bruksområdene ble derfor etterhvert mange. Selv om man tidlig fikk klare indikasjoner på toksisiteten av PCB, fortsatte bruken i stor stil i mange tiår. I Norge ble PCB forbudt i 1980, men en verdensomspennende enighet om å fase ut PCB var ikke på plass før i 2001. Spesielt den høye stabiliteten gjorde PCB populær, og denne egenskapen er grunnen til at PCB fortsatt er et aktuelt tema i 2017. PCB samler seg spesielt i sedimenter på sjøbunnen, og derfra akkumuleres det oppover i næringskjeden via fettvevet til marine organismer. Mat er derfor generelt den største kilden til menneskelig eksponering. Men hvorfor er egentlig PCB så farlig?