Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
Artikler
(side 46-53)
av Jostein Mamen
Sammendrag

Her til lands ble 2016 det 10. varmeste året i en serie som går tilbake til 1900. 2014 topper denne lista, foran 2011, mens 1990 og 2015 er på delt 3. plass. 1915 er det kaldeste året i serien, foran 1902 og 1966. Det mest bemerkelses­verdige med det norske været i 2016 var at samtlige av de arktiske stasjonene registrerte det varmeste året noensinne. Noen av dem har målinger tilbake til 1920-tallet.

(side 54-59)
av Marte Synnøve Lilleeng og Tone Birkemoe
Sammendrag

Planter og insekter har sameksistert i mer enn 350 millioner år. Det er derfor ikke så rart at planter har utviklet kompliserte forsvar for å unngå å bli spist og at de fleste plantespisende insekter dermed har måttet spesialisere seg på noen få plantearter. Så mange som 85 % av alle blomstrende planter har også gjort seg avhengige av insektenes pollineringstjenester. Men insekter er ikke de eneste som liker planter. De konkurrerer om matfatet med plantespisende patte­dyr. I dag øker både tettheten og utbredelsen av hjortedyr betydelig i Nord-Europa, og i Norge har antallet hjortedyr hatt en eksplosiv vekst de siste 60 år. Men hva vet vi egentlig om konsekvensene av hjortedyr for de plantespisende insektene og deres samspill med plantene?

(side 60-64)
av Gunnar Mikalsen Kvifte
Sammendrag

I ei gamal anekdote heiter det seg at den tidlege populasjonsgenetikaren J.B.S. Haldane ein gong var i same middagsbesøk som ein anglikansk biskop. På spørsmål om kva biologistudiane kunne fortelja om tankegongen til skaparen, skal biologen tørt ha svart at «Han har ei uvanleg forkjærleik for biller». Dette har å gjera med kor ekstremt artsrik gruppa Coleoptera er – mange lærebøker fortel den dag i dag at kvar fjerde art på Jorda er ei bille.

(side 65-70)
av Victoria Engelschiøn Nash
Sammendrag

For 252 millioner år siden døde livet på jorda nesten ut. «Øglegraverne» er en forskningsgruppe ved Naturhistorisk museum i Oslo som prøver å forstå hva som skjedde med dyrelivet i havet etter katastrofen. Vi er særlig interessert i fiskeøglene, en øglegruppe som utviklet seg fra å leve på land til å bli fullt havlevende i kjølvannet av utryddelsen.

(side 71-79)
av Anne Sverdrup-Thygeson
Sammendrag

Naturen er full av arter. De er fundamentet for alle varer og tjenester vi får fra naturen. Vi kan si at artene er vår landhandel, vår vaktmester og vår katedral. Samtidig er en intakt, artsrik natur en mer robust natur, og det kan komme godt med i framtiden.

(side 80-85)
av Anders Bjerga og Kristian Agasøster Haaga
Sammendrag

På jordens overflate finnes det tusenvis av vulkaner, kalt leirevulkaner, som spruter ut en blanding av leire og gasser. I denne artikkelen forklarer vi hvordan leirevulkaner oppstår, hvilke organismer som lever i og rundt dem, hvordan vulkanene påvirker atmosfæren gjennom utgassing av klimagasser, og hvordan menneskelig aktivitet potensielt kan trigge leirevulkanutbrudd.

Bokanmeldelser
(side 86-88)
av Iver Mysterud
Sammendrag

Den erfarne amerikanske sportsjournalisten David Epstein har med Idrettsgenet skrevet en lettfattelig, grundig og engasjerende bok om Vitenskapen bak store idrettsprestasjoner (bokas undertittel). Den handler om hvordan trening, miljø og genetikk påvirker store idrettsprestasjoner, men også om mulighetene for å bli dyktigere på andre områder.

(side 89-90)
av Göran Högstedt
Sammendrag

Denna bok handlar om relationen mellan mænniska och smittsamma mikrober. Kapittel 1 och 2 tar upp denna relations historia och lækekonstens utveckling. Kapittel 3 redogør før livets uppkomst, medan kapittel 4 avhandlar mænniskans motståndskraft mot sjukdomar. Kapittel 5 belyser vetenskapens roll i sjukdomars bekæmpning och kapittel 6 diskuterar expertisens betydelse, inte minst etiskt, i moderna samhællen.

Naturen 1917
2-2017, årgang 141

www.idunn.no/natur

Naturen kommer med 6 nummer i året.

Redaktør

Professor Arne Skorping (biologi)

Redaksjonssekretær

Gunvar Mikkelsen (M.Sc.)

Redaksjon

Professor William Helland-Hansen (geologi)

Professor Knut Børve (kjemi)

Statsmeteorolog Jostein Mamen (meteorologi)

Professor Elling Ulvestad (immunologi)

Professor John-Arvid Grytnes (botanikk)

Førsteamanuensis Kjartan Olafsson (fysikk)

Forsker Lisbeth Charlotte Olsen (molekylærbiologi)

Nasjonalt redaksjonsråd

Forsker Nina Jonsson, NINA, Oslo (naturforvaltning)

Professor Henning Knutsen, Universitetet i Stavanger (astronomi og fysikk)

Professor Rolf Anker Ims, UiT Norges Arktiske Universitet (arktisk biologi)

Forsker Markus Lindholm, NIVA, Oslo (limnologi)

Grafisk produksjon

Trykk: 07 Media – 07.no

Sats: Laboremus Oslo AS

 

ISSN 0028-0887 print

ISSN 1504-3118 online

DOI: 10.18261/issn.1504-3118
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon