Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fra redaktøren
(side 1)
av Arne Skorping
Artikler
(side 2-7)
av Elisabeth Larsen
Sammendrag

For fem år siden kom det en ny metode for å klippe og lime i DNA. For ­første gang i historien kan vi nå gjøre presise genetiske endringer i menneske­embryoer, planter og dyr på en enkel og billig måte. Det kan forandre biologien slik vi kjenner den i dag.

(side 8-16)
av Henning Knutsen
Sammendrag

Vitenskapen har ingen akseptert teori for det ufattelige øyeblikket da materie med tid og rom og muligens naturlover ble til. Likevel bør det inngyte respekt og beundring for forskningen at en nå har temmelig detaljert kunnskap om forholdene i kosmos like tilbake til tiden kun ett billiontedels sekund etter selve «skapelsen».

(side 17-20)
av Bodil Holst
Sammendrag

Kvarts er et av de vanligste mineraler på jorden. De hvite steinene som du finner på stranda, og de hvite kornene i granitt, er kvarts. Det er også de fine bergkrystallene som man kan finne på for eksempel Hardangervidda. Kvarts har mange anvendelser. Vibrerende kvartskrystaller sørger for at datamaskiner og klokker «passer tiden», og firmaet Elkem lager mikropartikler av smeltet kvarts, som brukes til å gjøre betong mer solid. Selv om kvarts er mye brukt, så er det stadig mye vi ikke vet. I denne artikkelen forteller vi om hvordan vi har brukt helium­atom­stråler og atomkraftmikroskopi til å undersøke hvordan overflatene til kvarts ser ut på atomnivå, og vi viser hvordan våre oppdagelser kanskje kan bidra til å forklare sykdommen silikose.

(side 21-26)
av Lea Svendsen
Sammendrag

Avvik i atmosfærens sirkulasjon ett sted på jorden kan føre til avvik i sirkulasjonen tusenvis av kilometer unna. Slike storstilte sammenhenger kalles fjernkoblinger. En forståelse av fjernkoblinger i klimasystemet er viktig for sesongvarsler og for å kunne forstå og varsle regionale klimaendringer flere år frem i tid. Et eksempel på en slik fjernkobling er hvordan regnsesongen i India, den indiske monsunen, blir påvirket av El Niño i Stillehavet. Når vi har en El Niño, forbundet med varme overflatetemperaturer i det tropiske Stillehavet, så forventes det ­mindre monsunregn over India, og det var nettopp det som skjedde sommeren 2015.

(side 27-32)
av Halldis Ringvold
Sammendrag

Har du noen gang vært på fisketur og fått en brun geléklump på kroken? Det var sannsynligvis en sjøpølse, eller brunpølse, som er det norske artsnavnet. På latin heter den Cucumaria frondosa. Langs norskekysten har vi 31 arter sjøpølser, men vanligst er brunpølse, fra grunnere vann, og rødpølse (Parastichopus tremulus), som går litt dypere. Sjøpølser har lenge vært en delikatesse i Asia, og er blant den best betalte sjømaten. Importen de siste 15 årene har økt, så også interessen for nye arter. Særlig kineserne har nå vist interesse for rødpølse. Vi har sett på flere ledd i verdikjeden ved et mulig fiske etter rødpølser: Hvor finner vi rødpølsene langs kysten, og hvor store bestander har vi? Hvordan fangster vi dem, og med minst mulig bifangst? Hvordan markedsfører vi norske sjøpølser på det kinesiske markedet? Fiske etter en ny art krever mye arbeidsinnsats fra mange hold.

(side 33-38)
av Thomas Njerve Olsen
Sammendrag

Teoretisk økologi er en retning innenfor biologi som studerer økologiske systemer ved hjelp av matematikk, programmering og dataanalyser. Dette foregår ved at man tar i bruk og utvikler økosystemmodeller, som blant annet er svært mye brukt i havforskning til å analysere observasjoner og lage fremtidsscenarier. En modell som kan brukes i en slik sammenheng er «Killing the Winner»-hypotesen (KtW). Dette er en teori som tar for seg hvordan ulike arter som lever av gans­ke like næringsstoffer i et relativt ensartet miljø kan sameksistere. Modellen benytter seg av matematikk og biologi til å kombinere predasjon, konkurranse og masse­bevaring, og kan være et kraftfullt verktøy for å analysere økosystemer både lavt og høyt i næringsnettet. Denne artikkelen tar en nærmere kikk på KtW-modellen.

Bokanmeldelser
(side 39-40)
av Markus Lindholm
Sammendrag

«Amatør» sier man av og til litt nedsettende, men det betyr egentlig «en som elsker». Og det meste av vitenskap beror vel i den forstand på amatørskap – på enkeltmenneskers sære pasjoner, som har ført til store oppdagelser ingen hadde kunnet forestille seg. Jon Larsen er et utmerket eksempel. Larsens meritter er uvanlig mangfoldige: Han er kunstmaler, forfatter, kapellmester i Hot Club de Norvege, forlagsdirektør, plateutgiver – og siden barndommen uhelbredelig realfag-nerd, det være seg geologi, paleontologi, evolusjon, botanikk eller entomologi.

(side 41-42)
av Markus Lindholm
Sammendrag

Enkelte bøker samler teksten sammen til én setning. I Eivor Oftestads bok Vi lager barn spør plutselig forfatteren leseren: Hvem har ansvaret for at de ble til? Hun kunne for den saks skyld spurt – hvem har ansvaret for at du og jeg ble til? Mor? Far? Gud? Naturlig seleksjon?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon