Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Makrellens vandringer – historisk ekspansjon i Norskehavet de siste 10 år

Kjell Rong Utne (f. 1980) er havforsker ved Hav­forsk­nings­insti­tut­tet i Bergen. Han jobber hovedsakelig med forvaltning av makrell, men også med å bedre forståelsen av hvordan økosystemet i Norskehavet fungerer. I tillegg er han en ivrig sportsfisker.

Leif Nøttestad (f. 1967) er seniorforsker ved Hav­forsk­nings­insti­tut­tet og professor II ved Universitetet i Bergen. Han jobber med et bredt spekter av økologiske problemstillinger, men hovedsakelig makrell, makrellstørje og sjøpattedyr. Han er bestandsansvarlig forsker for makrell, hestmakrell og tunfiskarter ved Hav­forsk­nings­insti­tut­tet, og er norsk vitenskapelig representant ved internasjonale kyststatsforhandlinger for disse verdifulle artene.

Makrellbestanden har gjennomgått en utrolig vekst i mengde, utbredelse og tetthet de siste 10 årene. Det er dokumentert hvordan makrellen gradvis har spredt seg nordover i Norskehavet og utover tilstøtende hav- og kystområder. Makrellbestanden er nå fordelt innenfor mange lands økonomiske soner – Norge, EU, Færøyene, Island og Grønland – i tillegg til internasjonalt farvann. Siden midten av 2000-tallet har gytebiomassen av makrell økt kraftig. Makrellen har i samme periode økt utbredelsen under beiteperioden om sommeren fra 1 million km2 til over 3 millioner km2, og hatt en dobling av tettheten fra 1,5 tonn/km2 til >3 tonn/km2. Hovedårsaken til den formidable økningen i utbredelse av makrell de siste 10 år antas å være den kraftige økningen i bestandsstørrelsen. Det har vært historisk sterk rekruttering de siste 10 årene, inkludert fem av de sterkeste årsklassene som noen gang har vært registrert. En stor makrellbestand trenger mye større plass enn en liten makrellbestand. I tillegg er det stor konkurranse om begrensede matressurser, noe som fører til at makrellen vandrer stadig lenger mot nord og vest om sommeren på leting etter mat.

Makrellen, havets tiger, er en fiske­art de fleste har hørt om og som befolkningen langs store deler av norskekysten har et nært forhold til (Figur 1). Spesielt på Sørlandet har den populære makrellen en spesiell plass i folks bevissthet, kultur og tradisjoner. «Makrellen e’ komen» er et begrep som har røtter langt tilbake i tid og som er nært knyttet til sol og sommer. Den Nordøst-Atlantiske makrellbestanden er blant de kommersielt mest verdifulle fiskeartene i Atlanterhavet. Makrellen er også en veldig viktig kommersiell art i Norge, med en årlig verdiskapning på omlag 4 milliarder kroner de siste årene (Norges Sjø­mat­råd 2015). Det er bare nordøstarktisk torsk i Lofoten og i Barents­ha­vet som nå har større verdiskapning enn makrellen av villfiskene i Norge. De internasjonale fangstene på makrell har ligget på rekordhøye 1,2–1,4 ­millioner tonn de siste tre årene (ICES 2016; Figur 2). Norge har i denne perioden fisket 200 000–280 000 tonn fra Lindesnes i sør til Finnmarkskysten i nord. Makrellfiskeriet foregår hovedsakelig i direkte fiskerier med snurpenot og trål. Det norske fisket foregår først og fremst med snurpenot om høsten (september–oktober) i den nordlige delen av Nordsjøen, i Norskehavet og Skagerrak. I tillegg foregår det et kystfiske med dorg og juksa. Fra 2010 har det også foregått et kystfiskeri etter makrell i Lofoten om sommeren fra juni–august.

Figur 1 Makrellen – havets tiger. Foto: Leif Nøttestad, Hav­forsk­nings­insti­tut­tet.

Makrellen (Scomber scombrus) er utbredt på begge sider av Atlanter­havet, men størstedelen befinner seg i østlige deler, hvor den tradisjonelt har en utbredelse fra Nord-Afrika i sør til sentrale Norskehavet i nord (Figur 3). Den finnes også i Øster­sjøen, Middel­havet og Svartehavet. Makrellen gyter vanligvis i tidsrommet februar–juli, i ulike områder; Nord­sjøen, Norske­havet, vest for Irland, og nært Portugal og Spania. I 2016 har makrel­len gytt utenfor norske­kys­ten så langt nord som Lofoten, og så sent som i slutten av september. Etter gyting ­vandrer makrellen nordover for å beite gjennom sommeren. Makrellen er en art som forbindes med sørlige deler av norskekysten, Nordsjøen, sentrale deler av Norskehavet og vest av de britiske øyer (Iversen 2004). Dette er det tradisjonelle beiteområdet for makrell om sommeren. I det siste tiåret har makrellen imidlertid tatt i bruk et mye større beiteområde. Det var rimelig oppsiktsvekkende da makrell ble fanget i Isfjorden på Svalbard i september 2013 (Berge mfl. 2015). Makrellen vandrer også svært langt vestover, og har blitt fanget vest av Kapp Farvel ved sørspissen av Grønland de aller seneste årene (ICES 2016). Det vil si at i hele området mellom Nordsjøen, Svalbard og sørlige Grønland finner man makrell om sommeren. Når arter flytter mot nord ser vi vanligvis at den sørligste delen av utbredelsen også trekkes nordover. Dette er imidlertid ikke tilfelle for makrellbestanden. Det er viktig å poengtere at makrellen ikke har flyttet, men ekspandert i nordlig og vestlig retning de siste 10 årene (Nøttestad mfl. 2016a). Vi finner makrel­len like langt sør i Nordsjøen og i større mengder enn tidligere, noe som støtter hypotesen om ekspansjon (van der Kooijen mfl. 2016).

Figur 2 Oversikt over gytebestand (1000 tonn) og totalfangst (1000 tonn) for nordøstatlantisk makrell for perioden 1980–2016 (ICES 2016).

Makrellen har i samme periode økt utbredelsen fra 1 million km2 til over 3 millioner km2, og i tillegg har det foregått en dobling av tettheten fra 1,5 tonn/km2 til >3 tonn/km2 (Figur 4). De siste 35 årene er totalbestanden estimert til å variere mellom 2,2 og syv millioner tonn, og gytebestanden mellom 2,0 og 5,3 millioner tonn, basert på de siste oppdaterte offisielle bestandstallene fra Det internasjonale råd for hav­forsk­ning for nordøstatlantisk makrell (ICES 2016).

Figur 3 Makrellens nåværende totale utbredelsesområde og hovedgyteområder.

Makrellen har en svært sentral betydning for flere kyst- og havområder i Nordøst-Atlanteren. Makrellen er en økologisk hovedaktør i Norskehavet som predator, byttedyr og konkurrent (Langøy mfl. 2012; Nøttestad mfl. 2014; Skaret mfl. 2015; Bachiller mfl. 2016). Dietten består i hovedsak av raudåte, i tillegg til andre arter dyreplankton, fiskelarver og yngel. Makrellen er et sentralt byttedyr for arter som spekkhoggere (Nøttestad mfl. 2014) og makrellstørje (Nøttestad mfl. in prep.). Alle de 191 makrellstørjene som fartøyet M/S Hillersøy fanget i september 2016 vest av Ona på Nord-Vestlandet, hadde 0-gruppe makrell, på mellom 8–15 cm, i magene. I tillegg er makrellen en konkurrent om tilgjengelig mat med annen pelagisk fisk som sild (Bachiller mfl. 2016) og atlantisk laks. Høsten 2016 observerte fiskerne store mengder pir, det vil si små­makrell på om lag 12 cm, i mange fjorder og langs Vestlandskysten, og helt nord til Lofoten og Troms. Det kan tyde på enda en sterk årsklasse på vei inn i makrellbestanden. Vi har funnet ut mer om beitevandringen om sommeren i Norskehavet ved hjelp av synoptiske målinger med multistråle-sonarer, strømmålere, oseanografisk kartlegging og biologisk prøvetaking. Resultatene tyder på at makrellen utnytter Atlanterhavsstrømmen i sin beitevandring mot nord, og at den er veldig aktiv og svømmer raskt på jakt etter byttedyr i nærfeltet (Nøttestad mfl. 2016b). Makrellen er en hurtigsvømmende stimfisk som for det aller meste oppholder seg i de øvre vannlagene (<35 meters dyp) om sommeren (Nøttestad mfl. 2016b). Den kan vandre over store avstander, og siden den mangler svømmeblære må den hele tiden være i bevegelse.

Figur 4 Oversikt over utvikling i utbredelse og tetthet av nordøstatlantisk makrell for perioden juli 2007–juli 2016. (Kart: Valantine Anthonypillai, Hav­forsk­nings­insti­tut­tet.)

Hovedforklaringen både på den økte utbredelsen og mengden av makrell i nord, er knyttet til den rekordhøye størrelsen på makrellbestanden. Det har vært usedvanlig god rekruttering etter år 2000, inkludert de seks sterkeste årsklassene (2002, 2005, 2006, 2010, 2011 og 2014) gjennom hele tidsserien fra 1980–2016. En så stor bestand trenger mye plass. Dette fører til betydelig tetthetsavhengig vekst med økt konkurranse om mat innad i makrellbestanden (Olafsdottir mfl. 2016), noe som har bidratt til at makrellen må søke langt ut over sitt tradisjonelle utbredelsesområde for å finne tilstrekkelig med mat. En gjennomsnittlig makrell i 2013 var 3,7 cm kortere og veide 175 g mindre enn en gjennomsnittlig makrell i 2002 (Olafsdottir mfl. 2016).

Temperaturforholdene setter yttergrensene for makrellens utbredelse, gjennom fysiske og fysiologiske begrensninger. Makrellen liker seg best i temperaturer over 6–7 varmegrader. Store havområder rundt Island og bort mot Grønland har hatt varmt nok vann for makrellen de siste tiårene. Likevel var det først da bestanden økte kraftig at disse områdene fikk besøk av makrellen. Endring i utbredelse av makrell er altså ikke direkte på grunn av temperaturøkninger, men kan ha indirekte effekter. Høyere temperaturer kan gi grunnlag for lavere planktonproduksjon i sørlige farvann, mens på høyere breddegrader er det vist at høyere temperatur øker produksjonen av plankton (Mueter mfl. 2009). Det er usikkert hvorvidt de observerte forekomstene av makrell de siste årene i Nord-Norge og i sørlige Barents­ha­vet vil bli permanente, eller om de vil forsvinne dersom bestanden reduseres. Per i dag ser det ut til at denne situasjonen forblir mer permanent med årene, og makrellen vil trolig bli et mer og mer vanlig syn i Nord-Norge om sommeren. Arter som utvider sitt utbredelsesområde slik som makrellen, vil kunne påvirke det opprinnelige økosystemet så lenge den er der.

I seinere år er det blitt stilt en rekke kritiske spørsmål knyttet til kunnskapsgrunnlaget og rådgivningen av makrellbestanden. Derfor har Hav­forsk­nings­insti­tut­tet ønsket å bidra med nye årlige fiskeriuavhengige metoder og har satset tungt på forsk­ning og utvikling av swept-area-trålmetode (Figur 5) og merke-gjenfangst metode for bedre mengdemåling av makrell­bestanden (ICES 2013a, b, c).

Figur 5 Veiing av 5 tonn fangst av stor makrell vest av Andenes etter 30 minutter standarisert tråling i 5 knops fart på en forhåndsoppsatt stasjon. Foto: Leif Nøttestad, Hav­forsk­nings­insti­tut­tet.

Frem til nylig var bestandsbereg­ningene fra ICES usikre og i hovedsak basert på indirekte målinger, det vil si eggtokt som kun ble utført hvert tredje år. Statistikk og data som lå til grunn var beheftet med svakheter, og bestanden var underestimert. Det var et stort behov for en ny metode som kunne kartlegge makrellbestanden på årlig basis, estimere bestands­stør­relsen samlet og for hver aldersgruppe, samt anslå usikkerhet både på total­esti­ma­tet og hver aldersgruppe. En gruppe fors­kere fra Norge, Færøyene og Island under ledelse av Hav­forsk­nings­insti­tut­tet gjøv løs på oppgaven. Vi benyttet all den kunnskapen vi hadde om makrellen og ulik metodikk, og landet til slutt på en metode der vi mengdemåler makrellbestanden med standardisert og systematisk tråling nær overflaten. Vi utviklet en helt ny type prøvetakingstrål (Multpelt 832), og tok i bruk såkalt swept-area-trålmetode (ICES 2013a). ­Metoden er utviklet i samarbeid mellom trål­spesialister, fors­kere, ingeniører, skippere og trål­baser. Tilsammen 23 hav­gående, topp-moderne forsk­nings­far­tøyer og fiskebåter fra Norge, Fær­øyene og Island ble brukt i perioden 2007–2016. Selve kartleggingen skjer om sommeren når makrellen beiter nær overflaten. Forskerne undersøker hvor mye makrell som blir fanget i hvert trålhal i løpet av 30 minutter (antall tonn/nautiske mil). Så estimerer vi hvor mye makrell som finnes innenfor ulike definerte områder, før fangstene summeres til et totalestimat. Denne standardiserte overflatetrålingen har gitt en tidsserie som nå er akseptert av ICES etter en grundig revi­sjon (ICES 2014). Nå benyttes denne måle­serien som en årlig fiskeri­uavhengig bestands­indeks, og det har mellom annet resultert i at makrellbestanden er blitt kraftig oppjustert. Det er viktig at den vitenskapelige rådgivning bygger på årlige bestands­kart­legginger med usikkerhetsestimater. Slik sikrer vi en robust og bærekraftig makrell­bestand som blir riktig beskattet, til glede for oss og fremtidige generasjoner. For det er mye å glede seg over når det gjelder makrellen. Den er ikke bare en svært verdifull fiskeri­ressurs, den er også en av våre mest helse­bringende fiskearter; proppfull med omega-3-fettsyrer og andre livsviktige næringsstoffer som er sunt og godt for både kroppen og toppen vår.

Referanser og videre lesning

Bachiller E, Skaret G, Nøttestad L, Slotte A. 2016. Feeding Ecology of Northeast Atlantic Mackerel, Norwegian Spring-Spawning Herring and Blue Whiting in the Norwegian Sea. PLoS ONE 11: e0149238. doi:10.1371/ journal.pone.0149238.

Berge J, Heggland K, Lønne OJ, Cottier F, Hop H, Gabrielsen GW, Nøttestad L mfl. 2015. First records of Atlantic mackerel (Scomber scombrus) from the Svalbard Archipelago, Norway, with possible explanations for the extension of its distribution. Arctic 68: 54–61.

ICES 2013a. Report of the Workshop on Northeast Atlantic Mackerel Monitoring and Methodologies including Science and Industry Involvement (WKNAMMM), 25–28 February 2013, ICES Headquarters, Copenhagen and Hirtshals, Denmark. ICES Document CM 2013/SSGESST: 18. 33 sider.

ICES 2013b. Report of the Working Group on Widely Distributed Stocks (WGWIDE), 27 August–2 September 2013, ICES Headquarters, Copen­hagen, Denmark. ICES Document CM2013/ACOM: 15. 950 sider.

ICES 2013c. Report of the Working Group on Improving Use of Survey Data for Assessment and Advice (WGISDAA), 19–21 March 2013, Marine Institute, Dublin, Ireland. ICES Document CM 2013/ SSGESST: 07. 22 sider.

ICES 2014. Report of the Benchmark Workshop on Pelagic Stocks (WKPELA), 17–21 February 2014, Copenhagen, Denmark. ICES Document CM 2014/ACOM: 43. 341 sider.

ICES 2016. Report of the Working Group on Widely Distributed Stocks (WGWIDE), 31 August–6 September 2016, ICES HQ, Copenhagen, Denmark. ICES CM 2016/ACOM:16. 500 sider.

van der Kooij J, Fässler SMM, Stephens D, Readdy L, Scott B E og Roel BA. 2016. Opportunistically recorded acoustic data support Northeast Atlantic mackerel expansion theory. ICES Journal of Marine Science 73: 1115–1126.

Iversen SA. 2004. Mackerel and horse mackerel. In The Norwegian Sea Ecosystem, side 289–300. Redigert av HR Skjoldal. Tapir Academic Press, Trondheim, Norway. 559 sider.

Langøy H, Nøttestad L, Skaret G, Broms C og Fernö A. 2012. Overlap in distribution and diets of Atlantic mackerel (Scomber scombrus), Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus) and blue whiting (Micromesistius poutassou) in the Norwegian Sea during late summer. Marine Biology Research 8: 442–460.

Mueter FJ, Broms C, Drinkwater KF, Friedland KD, Hare JA, Hunt GL, Melle W. mfl. 2009. Ecosystem responses to recent oceanographic variability in high-latitude northern hemisphere ecosystems. Progress in Oceanography 81: 93–110.

Norges Sjømatråd 2015. Norge eksporterte makrell for 3,8 milliarder i 2015, sammenlignet med 4,1 milliarder i 2014. Redusert eksport av pelagisk fisk i 2015. www.Seafood.no.

Nøttestad L, Sivle LD, Krafft BA, Langaård L, Anthonypillai V, Bernasconi M, Langøy H mfl. 2014. Prey selection of offshore killer whales Orcinus orca in the Northeast Atlantic in late summer: spatial associations with mackerel. Marine Ecology Progress Series 499: 275–283.

Nøttestad L, Utne KR, Oskarsson GJ, Jonsson ST, Jacobsen JA, Tangen O, Anthonypillai V, Aanes S, Vølstad JH, Bernasconi M, Debes H, Smith L, Sveinbjornsson S, Holst JC, Jansen T og Slotte A. 2016a. Quanti­fying changes in abundance, biomass, and spatial distribution of Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) in the Nordic seas from 2007 to 2014. ICES Journal of Marine Science 73: 359–373.

Nøttestad L, Diaz JE, Peña H, Søiland H, Huse G og Fernö A. 2016b. The feeding strategy of mackerel in the Norwegian Sea in relation to currents, temperature and prey. ICES Journal of Marine Science 73: 1127–1137. doi:10.1093/icesjms/fsv239.

Nøttestad L, Utne KR, Tangen Ø. (in prep.). Atlantic bluefin tuna back in Norwegian waters.

Olafsdottir AH, Slotte A, Jacobsen JA, Oskarsson GJ, Utne KR og Nøttestad L. 2016. Changes in weight-at-length and sizeat-age of mature Northeast Atlantic mackerel (Scomber scombrus) from 1984 to 2013: effects of mackerel stock size and herring (Clupea harengus) stock size. ICES Journal of Marine Science 73: 1115–1126. doi: 10.1093/icesjms/fsv142.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon