Havforsk­ningsinstituttet, som er under­lagt Nærings- og fiskeridepartementet, har som samfunnsoppdrag å være myndighetenes rådgiver om norsk havbruksvirksomhet, om fiskeressursene og deres marine økosystemer på kysten, i Nordsjøen, Norskehavet, Barents­ha­vet, samt i Arktis. I tillegg driver instituttet bistandsrettet arbeid på forsk­ning og forvaltning av miljø og havressurser mot en rekke kystnasjoner i Asia og Afrika. Med slike mandater står fagfeltene fiskeri- og marinbiologi sentralt i instituttets virksomhet, men det fordrer også et bredt spekter av andre marine fagfelt, som økologi, kjemi og fysikk. Derfor er instituttets fors­kere rekruttert fra et bredt spekter av disipliner innen naturvitenskap.

Denne utgaven av Naturen er i sin helhet viet et utvalg av Hav­forsk­nings­insti­tut­tets aktiviteter. De syv artiklene representerer et avgrenset tverrsnitt av instituttets faglige bredde. Ingrid Askeland Johnsen og Lars Asplin viser hvordan kunnskapen om det detaljerte strømningsmønsteret i fjordene og på kysten kan brukes til å redusere smittefaren fra lakselus mellom lakseoppdrettsanlegg og fra oppdrettsfisk til villfisk. Harald Gjøsæter, Bjarte Bogstad og Georg Skaret viser hvordan moderne forvaltning av fiskeressursene ikke bare krever kunnskap om de ulike bestandene isolert sett, men også kunnskap om vekselvirkningene mellom ulike arter, her eksemplifisert med bestandene av lodde og torsk i Barents­ha­vet. Geir Ottersen beskriver livssyklusen for norsk-arktisk torsk (skrei), vår økonomisk viktigste fiskebestand i Barents­ha­vet, og hvordan klima og miljøforhold driver endringer i denne bestanden. Leif Nøttestad og Kjell Rong Utne tar for seg den eventyrlige veksten i bestanden av atlantisk makrell gjennom de siste 10 årene, og hvordan dette har påvirket beitevandringen sommerstid helt nord til Svalbard og vest til Grønland. Denne problemstillingen gir oss et gløtt inn de utfordringene som kan oppstå med forvaltning på tvers av nasjonsgrensene når fiskebestander endrer utbredelsen som følger av klimaendringer. Egil Ona gir oss et bilde av hvordan akustiske metoder til å se på livet i havet har utviklet seg fra de første ekkoloddene ble tatt i bruk på midten av 1930-tallet til dagens teknologi som kan registrere mengde, fordeling og adferd på organismer fra hval til plankton. Åsmund Bjordal forteller om Nansenprogrammet, som gjennom mer enn 40 år har bidratt til å bygge opp fiskeri­forsk­ning og -forvaltning i mer enn 60 utviklingsland i Asia, Afrika og Mellom-Amerika. Kjell Rong Utne, Gro I. van der Meeren og Per Arneberg skriver om næringsgrunnlaget for pelagisk fisk i Norskehavet. Dette er fisk som lever på dyreplankton, og i Norskehavet dreier det seg i stor grad om den lille hoppekrepsen raudåte. Selv om det produseres enorme mengder raudåte i Norskehavet, er det beregnet at de pelagiske fiskebestandene jafser unna omtrent 100 millioner tonn dyreplankton i året, og forfatterne stiller her spørsmålet om den naturlige bæreevnen for pelagisk fisk er nådd.

Havlandet Norge forvalter arealer til havs som er nesten syv ganger større enn landarealene. Disse områdene danner grunnlaget for størstedelen av norsk næringsvirksomhet, men slett ikke bare olje- og gassindustrien. Fiskeri- og havbrukssektoren har stått for en formidabel eksportøkning de siste par tiårene hvor rekordene har falt år for år. I 2006 var eksportverdien for norsk sjømat på 36 milliarder kroner. I 2016 ligger det an til en eksportverdi på omkring 90 milliarder kroner. Bak denne økningen ligger en kombinert innsats fra en aktiv og innovativ industri, en sterk forsk­ning og forvaltning av ressursene, men også en gunstig utvikling i naturgitte forhold i våre havområder. Det kreves en gjennomtenkt strategi fra alle parter for hvordan en videre økning i avkastningen fra havet skal utvikle seg på en bærekraftig måte. De syv artiklene er alle ulike innspill fra forsk­ningens side på hvordan dette bør skje.

Svein Sundby

Gjesteredaktør og fors­ker ved Havforskningsinstituttet