Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 244)
Havforsk­ningsinstituttet, som er under­lagt Nærings- og fiskeridepartementet, har som samfunnsoppdrag å være myndighetenes rådgiver om norsk havbruksvirksomhet, om fiskeressursene og deres marine økosystemer på kysten, i Nordsjøen, Norskehavet ...
Artikler
(side 245-249)
av Ingrid A. Johnsen og Lars Asplin
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er ein marin parasitt som set seg på laksefisk, enten laks (Salmo salar), aure (Salmo trutta) eller røye (Salvelinus alpinus). Når ei lus har festa seg på ...
Sammendrag
Lakselus er ein naturleg parasitt som i norske farvatn rammer laks, aure og røye. Som nyklekt larve driv lakselusa med straumen i rundt 14 dagar. I løpet av denne tida må den finne seg ein vert for å overleve. Ved å kartlegge straumen i eit område kan ein berekne drivbana til lakselus, og kvar dei oppheld seg på jakt etter ein vert. Datamaskiner kan i dag med ein fart som tidligare var heilt utenkjeleg, løyse likningar for korleis vatn beveger seg. Den matematiske forståelsen for korleis vasstraumane går er gammal kunnskap kjent frå fleire hundre år tilbake i tid, men det er først ved bruk av dagens reknemodellar at ein detaljert kan berekne korleis vassmassane beveger seg i store område. Modellberekningane viser at lusa kan drive over 100 kilometer frå utsleppskjelda, men også at lakselusa, grunna vertikal plassering nær overflata, opptrer flekkvis i høge konsentrasjonar. Ved noko så enkelt som å symje mot overflata oppnår lakse­lusa maksimal forflytting med minimal innsats. Frivillig eller ei, oppnår den også å bli samla i mindre område med høg lusetetthet.
(side 250-260)
av Harald Gjøsæter, Bjarte Bogstad og Georg Skaret
I denne artikkelen skal vi ikkje gå tungt inn på dette spørsmålet, som enno på mange måtar er uløyst, endå om vi i dag veit mykje meir om kva variasjonane ...
Sammendrag
«Skuld’ tors­ken oss feyle, hvad havde vi da, hva skulle vi føre til Bergen herfra?» Spørsmålet, stilt av 1600-talsdiktaren og presten Petter Dass illustrerer kor viktig tors­ken var for den nordlege luten av landet vårt den gongen: «Han nævnes maae Nordmandens Krone». Dei siste 10 åra har det vore rikeleg med stor, fin torsk i Barents­ha­vet, og Noreg og Russland har sidan 2013 til saman kunna fiska nærare ein million tonn av denne verdfulle ressursen kvart år. Det har ikkje alltid stått så bra til; vi skal ikkje lenger attende enn til slutten av 1980-talet for å finna langt magrare år i torskefisket. Denne store variasjonen i fiskeria på våre viktige fiskeressursar, særleg torsk og sild, har oppteke kystens folk til alle tider, og norske politikarar med, for her står både det daglege utkomet for den ein­skilde og Noregs økonomi på spel. Soga om den moderne hav­fors­kinga i Noreg, som starta med G.O. Sars (1837–1927) er nettopp tufta på dette spørsmålet; kva er det som gjer at fisket varierer så mykje frå periode til periode?
(side 261-268)
av Geir Ottersen
Historisk har de årlige svingningene i mengden av Barents­havs­torsk (også kjent som Nordøstarktisk eller Norsk-Arktisk torsk eller, på godt norsk, skrei) skapt betydelige utfordringer for fiskerne. Mange ...
Sammendrag
Torskebestanden i Barents­ha­vet er for tiden verdens største, men historisk har det vært store svingninger. Noe av dette kan tilskrives fiskeriene, men det er også mange naturlige årsaker som ligger bak. Spesielt er det stor år-til-år variasjon i hvor mange nye fisk som kommer inn i den fiskbare bestanden, såkalt rekruttering. Dødeligheten i de første periodene i torskens liv er svært høy, men også svært varierende. I denne artikkelen ser vi på hvordan miljøtilstand og biologiske faktorer virker inn på de ulike tidlige livsstadiene som egg, larver og småfisk.
(side 269-276)
av Leif Nøttestad og Kjell Rong Utne
Makrellen, havets tiger, er en fiske­art de fleste har hørt om og som befolkningen langs store deler av norskekysten har et nært forhold til (Figur 1). Spesielt på Sørlandet har ...
Sammendrag
Makrellbestanden har gjennomgått en utrolig vekst i mengde, utbredelse og tetthet de siste 10 årene. Det er dokumentert hvordan makrellen gradvis har spredt seg nordover i Norskehavet og utover tilstøtende hav- og kystområder. Makrellbestanden er nå fordelt innenfor mange lands økonomiske soner – Norge, EU, Færøyene, Island og Grønland – i tillegg til internasjonalt farvann. Siden midten av 2000-tallet har gytebiomassen av makrell økt kraftig. Makrellen har i samme periode økt utbredelsen under beiteperioden om sommeren fra 1 million km2 til over 3 millioner km2, og hatt en dobling av tettheten fra 1,5 tonn/km2 til >3 tonn/km2. Hovedårsaken til den formidable økningen i utbredelse av makrell de siste 10 år antas å være den kraftige økningen i bestandsstørrelsen. Det har vært historisk sterk rekruttering de siste 10 årene, inkludert fem av de sterkeste årsklassene som noen gang har vært registrert. En stor makrellbestand trenger mye større plass enn en liten makrellbestand. I tillegg er det stor konkurranse om begrensede matressurser, noe som fører til at makrellen vandrer stadig lenger mot nord og vest om sommeren på leting etter mat.
(side 277-286)
av Egil Ona
Dei aller største fiskebestandane i verda, men også den største krillbestanden, blir i dag målt med akustikk. Sidan viktige element i denne metoden nyttar norsk instrumentering og norsk teknologi skal ...
Sammendrag
Ekkoloddet si historie i fiskerisamanheng starta i 1934–1935, kanskje 20 år etter dei første forsøka med slikt utstyr, men den tekniske utviklinga dei siste 20 åra har gitt oss instrument så kjenslevare at det ville ha forundra pionerane.
(side 287-292)
av Åsmund Bjordal
Norges sterke tradisjoner innen sjøtransport og fiske gjorde det naturlig at norsk bistand startet med et fiskerisamarbeid i 1952. Prosjektet skulle bidra til utvikling av fiskeriene i den indiske provinsen Kerala ...
Sammendrag
I mer enn 40 år har Norge med Nansenprogrammet vært en sentral bidragsyter i å kartlegge fiskeressurser og bygge opp kompetanse på hav­forsk­ning og fiskeriforvaltning i utviklingsland. Sentralt i dette arbeidet har forsk­nings­far­tøyet Dr. Fridtjof Nansen vært, et fartøy som har besøkt sjøområdene til mer enn 60 ulike land i Asia, Afrika og i Sør- og Mellom-Amerika. I enkelte av disse landene finnes det kun fiskeridata basert på Nansenprogrammets målinger. Programmet har imidlertid gjennomgått en systematisk vitenskapelig utvikling fra rene fiskeri­forsk­nings­under­søkelser til dagens mer helhetlige økosystemundersøkelser hvor dessuten både forsk­ning på havforurensning og havklima er integrert. Og forsk­nings­far­tøyet har også utviklet seg: I desember 2016 kommer den toppmoderne Dr. Fridtjof Nansen i arbeid som er fartøy nummer 3 i rekken, siden det første ble sjøsatt fra verftet Mjellem og Karlsen i Bergen i 1975.
(side 293-300)
av Kjell Rong Utne, Gro I. van der Meeren og Per Arneberg
Norskehavet har et gjennomsnittlig dyp på 1700 m (Figur 1). Det domineres av organismer som lever i de frie vannmassene, og det er store variasjoner mellom årstidene i dette området nord for ...
Sammendrag
Miljøtilstanden i Norskehavet er gjennomgående god i 2016. De store kommersielle fiskebestandene høstes bærekraftig og nivåene av forurensning er gjennomgående lave. Unntakene fra god tilstand gjelder i første rekke sjøfugl, der flere arter har minket betydelig, og enkelte mindre fiskebestander som er på lave nivåer på grunn av tidligere overfiske. Hva skjer i Norskehavet, er bæreevnen for viktige komponenter i økosystemet nådd?
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon