Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 186-187)
Artikler
(side 188-195)
av Mads Drange
Sammendrag

Vann er en forutsetning for alt liv, og har vært det siden tidenes morgen. Alt fra encellede amøber til planter og dyr er avhengig av vann, og da de første organismene krøp opp fra havet og prøvde å kolonisere landjorden, var det å holde på væske en av de største evolusjonsmessige utfordringene. Selv om det instinktive behovet for vann har fulgt mennesket gjennom alle tider, er det allikevel først i nyere tid at vitenskapen har kunnet forklare hvorfor det er så viktig. Hvor mye vann mennesket faktisk består av er også noe man kun har hatt eksakt kunnskap om i helt nyere tid. Men hvorfor tok det så lang tid, og hva var det som gjorde at man kom på sporet? Et 2000 år langt vitenskapelig blindspor, gammel gresk fysikk-kunnskap, og en verdensomspennende vann­drivende epidemi er sentrale stikkord.

(side 196-201)
av Bjarte Aarmo Lund
Sammendrag

Antibiotikaresistens truer med å kaste oss hundre år tilbake i tid, til en tid der skrubbsår kunne være dødelige og der risikoen ved å gjennomføre en operasjon var større enn ved å la være. Det er flere tiår siden siste nye klasse av antibiotika nådde markedet, og det blir nå påvist bakterieinfeksjoner som er resistente mot alle kjente antibiotika. En mulig strategi for å håndtere antibiotikaresistens er å utvikle hemmere for noen av de mekanismene bakteriene bruker for å beskytte seg mot antibiotika, slik at en kan fortsette å bruke eksisterende antibiotika. En av de mest skremmende mekanismene bakterien bruker er antibiotikaresistens-enzymer som OXA-48, som kan bryte ned viktige antibiotika. Vi har begynt prosessen med å utvikle nye hemmere mot dette enzymet gjennom en metode som kan sammenlignes med å bygge lego, der vi begynner med små kjemiske byggesteiner og bygger et større molekyl.

(side 202-218)
av Jan-Gunnar Winther, Sebastian Gerland, Geir Wing Gabrielsen, Geir Moholdt og Arild Sundfjord
Sammendrag

Tjue prosent av jordoverflaten har et polart klima, det vil si områder preget av kalde somre hvor ingen av årets måneder har en høyere gjennomsnittstemperatur enn 10 °C. Klimaendringer er forandringer i de store værmønstrene over lange tidsskalaer, og et resultat av både naturlige svingninger og menneskelig påvirkning. Et særtrekk med Arktis er at de naturlige svingningene i klimaet er store, måleseriene relativt korte og det er derfor vanskeligere å skille menneskeskapte klimaendringer fra de naturlige. Samtidig stiger temperaturen i dag dobbelt så raskt i Arktis sammenlignet med det globale gjennomsnittet. Og om ikke det skulle være nok: På Svalbard og i Barentshavet er temperaturøkningen enda større enn i Arktis for øvrig og vi ser store endringer både i det fysiske og biologiske miljøet. Isbreer blir mindre, sjøisen smelter, havtemperaturen øker, nye arter trekker nordover, algevegetasjonen endrer seg og det marine økosystemet er i rask forandring. Hvorfor slår klimaendringene så sterkt ut i nord?

(side 219-228)
av Henning Knutsen
Sammendrag

Det var Einsteins teori for gravitasjon som ga vitenskapen det nødvendige redskap for å undersøke universet sin utvikling med fødsel, liv og død. Religiøse påstander om at verden virker etter mål og hensikt er forkastet som forklaring av naturen. Men universet besitter likevel dunkle gåter og hemmeligheter: Hvorfor må universet respektere naturlover? Hvorfor er universet utstyrt med en tid, som har retning? Hvilke ukjente bud måtte universet adlyde i tidens morgen?

(side 229-236)
av Halldis Ringvold
Sammendrag

Havedderkopper er morsomme skapninger. De er ofte små, og har tynn kropp og lange bein. Når de beveger seg på havbunnen er det nesten som å se en sakte film. Det finnes ikke så mye informasjon om havedderkopper fra norskekysten, men gjennom det marine programmet MAREANO, som blant andre Havforskningsinstituttet startet i 2006, reiser man jevnlig ut på tokt, og bunnndyr blir samlet inn. Vi har nå funnet totalt 21 arter havedderkopper i dette materialet, og særlig en art er spesiell fordi det er første gang den er funnet langs norskekysten. Den har ikke noe norsk navn, men på latin heter den Cilunculus battenae. Hvordan foregår et havforskningstokt? Hva slags fangstredskaper blir brukt? Hvordan blir dyrene samlet inn og studert – og hva blir resultatet til slutt?

Bokanmeldelse
(side 237)
av Dag Lorents Aksnes
Sammendrag

The Norwegian Sea Floor er et viktig bidrag til vår kunnskap om ­havområder som Norge råder over. Disse utgjør 2 millioner kvadratkilometer, noe som er 5 ganger større enn det norske landarealet. Boken, som har mer enn 100 bidragsyter, kom ut i forbindelse med 10 års jubileet for MAREANO-programmet (MARine AREAdatabase for NOrwegian coast and sea areas). I dette programmet kartlegges dybde, bunnforhold, geologi, biotoper og forurensningsstoffer.

Naturen 1877
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon