Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 146)
Artikler
(side 147-155)
av Reidar Borgstrøm
Sammendrag

På Hardangervidda er det aure i fleire tusen lokalitetar, og auren har vore utnytta på dette høgfjellsplatået i store delar av tidbolken etter den siste istida. Dei store vekslingane i vinternedbør og sommartemperaturar på Vidda dei siste tiåra, har skapt gode mogelegheiter for å studera korleis klimatilhøve kan påverka aure. Mykje snø fører både til sein isløysing og låge vasstemperaturar om sommaren. Er det derimot lite vinternedbør, går isen tidleg, og det vert ein vesentleg lengre sommarsesong, med høgare temperaturar i elvar og vatn. I tillegg kjem at lufttemperaturane òg kan variera mykje. Fylgjene av dette blir store vekslingar i årleg vekst, både hos sommargamle individ og eldre aure. Etter somrar med låge vasstemperaturar og kort vekstsesong, vil dei sommargamle ungane i dei høgareliggjande lokalitetane veksa for lite og dermed ikkje klara seg, og heile års­klassar kan bli borte. Dette slår i fyrste rekkje til i dei mest arktiske delane av Vidda, det vil seie i vatn over om lag 1200 moh. i den vestlege delen. I enkelte år kan det derimot koma særleg store årsklassar på grunn av gunstige tilhøve på rennande vatn, og ein slik årsklasse kan føra til at bestandane vert svært tette. Resultatet kan dermed verta at årleg vekst hos fisken går drastisk ned. Desse store variasjonane i vekst og rekruttering over tid får mellom anna som fylgje at fiskarane opplever store vekslingar i fangstutbyte og kvalitet på fisken. Skulle det bli varmare somrar vil dette truleg vera positivt for plante- og næringsdyr, og truleg og positivt med omsyn til aureproduksjon og fiske. Blir det derimot fleire kalde somrar av den typen det var i 2015, vil dette vera sterkt negativt.

(side 156-161)
av Svetlana Sorokina
Sammendrag

De siste 20 årene har vært de varmeste siden globale temperaturmålinger startet i 1880 (Figur 1). FNs klimapanel konkluderer med at hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen er menneskeskapte utslipp av klimagasser. I nordområdene har temperaturen økt nesten dobbelt så raskt som i resten av verden. Isdekket er nær halvert og isvolumet er redusert til en tredjedel. Men på den andre siden av jorden, altså i Antarktis, er situasjonen en helt annen. Temperaturen har vært fallende de siste årene og isdekket har vært rekordstort. Dette paradokset brukes ofte som et argument mot menneskeskapte endring av klima. For hvordan kan det ha seg at temperaturen i Antarktis faller når klimagassutslippene øker?

(side 163-170)
Sammendrag

Den 11. februar 2016 annonserte LIGO-teamet at de hadde registrert et signal fra gravitasjonsbølger den 14. september 2015. Teamet fant ut at «senderen» var to svarte hull som beveget seg i spiralbane mot hverandre og så kolliderte.

(side 171-175)
av Halldis Ringvold
Sammendrag

Hva er egentlig en ribbemanet? Hvilke arter er vanlige i Norge, og hva er forskjellene på en monstermanet, et sjøstikkelsbær eller en dvergagurkkammanet? I september 2014 ble det observert en noe uvanlig blanding av ribbemaneter både ved Arboretet (nær Bergen) og ved Flødevigen (nær Arendal). Foruten tre arter som er vanlige for norskekysten ble den beryktede monstermaneten (Mnemiopsis leidyi) observert. Denne arten lever opprinnelig i Amerika, men har kommet med ballastvann til Europa. I tillegg fant vi en art som viste seg å være ny for norskekysten, Beroe gracilis, eller dvergagurkkammanet som den heter på norsk. Denne ble identifisert ved hjelp av utseende, men også ved genetiske analyser.

(side 177-180)
av Per Gustav Thingstad
Sammendrag

Under en ekspedisjon til kysten av nordøstre Russland i slutten av juni 2013 kom vi over brunbjørner som ventet på gytevandrende laks ved flere elvemunninger. Ved et par tilfeller observerte vi også bjørner på ivrig matjakt på grunt vann utenfor strendene. Ved et av disse tilfellene, ved elva Pika i Chukotka, opptrådde en brunbjørn samtidig som noen gråhval var på næringssøk på relativt grunt vatn like utenfor. Jeg fikk anledning til å følge bjørnenes spor inne på land slik at jeg kunne se etter ekskrementer som kunne avsløre hva bjørnene hadde spist. Litt overraskende inneholdt noen av disse ferske ekskrementene nesten bare skallfragmenter fra blåskjell (Mytilus spp). Derfor var det ikke helt usannsynlig at både hvalene og brunbjørnen søkte samme næringsressurs ved utløpet av Pika, nemlig masseforekomster av blåskjell. I tidligere tider, da mange av våre bjørner fantes langs vestkysten av Norge, kan blåskjell også ha vært et viktig næringssupplement under deler av året for deler av den norske bjørnebestanden.

(side 181-182)
av Anders M. Heltzen
Sammendrag

Tett granskog er et vanlig innslag i norsk natur. Den har fortrengt løv- og furuskog som tidligere var den naturlige trevegetasjonen i de fleste deler av landet vårt. En har foretatt en omfattende planting av granskog i håp om at den på sikt skulle gi bedre avkastning enn de opprinnelige treslagene. Siden geiteholdet har gått sterkt tilbake, har granplantene fått vokse i fred og ut­vikle seg til frodige trær.

Naturen 1916
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon