«Kjønn», står det på mange offisielle dokumenter, med to alternativer. Hos Homo sapiens er man enten «mann» eller «kvinne». Det vi lærer når vi tar utdanning i biologi, er en mer generell regel: Hos de aller fleste arter, inkludert mennesker, finnes det seksuell reproduksjon og dermed hanner og hunner.

Biologisk kjønn defineres av evnen til å produsere spesialiserte celler, som hver inneholder en ny kombinasjon av gener, og som utgjør halvparten av det opprinnelige genomet. Slike celler kalles for gameter. Når en gamet fusjonerer med en annen, frembringes et nytt, unikt individ.

Opprinnelig, da livet først oppstod på jorda, fantes det bare aseksuell reproduksjon. Det vet vi – vår eldste stamfar produserte ingen gamet. Den laget bare identiske kopier, bortsett fra en og annen tilfeldig kopieringsfeil. Slike organismer finnes fortsatt i dag, men de er svært sjeldne; ca. 0,1 % av alle kjente dyrearter og 1 % av alle planter gjør ikke annet enn å lage identiske kopier av seg selv (Otto 2009). Hos alle de andre artene, finnes det kjønn og seksuell reproduksjon – inkludert hos arter som også bruker aseksuell reproduksjon.

Hvorfor de aller fleste artene på vår klode utviklet seksuell reproduksjon er faktisk ett av de største spørsmål i evolusjonær biologi. Det tar så mye mer tid, risiko og energi å inngå seksuell reproduksjon, og det er så mye mindre effektivt (i beste fall halvparten så effektivt som aseksuell reproduksjon), at den overveldende dominans av kjønn i den levende verden ser ut som et paradoks. Men det finnes en forklaring: Ved å frembringe nye kombinasjoner av gener, gir seksuell reproduksjon mulighet for økt mangfold, noe som er en fordel både når det kommer til å motsette seg raskt utviklende parasitter og å tilpasse seg endringer i miljøet.

Å studere kjønn i biologi handler ikke bare om å studere gameter og de mekanismer som fører til befruktning. I dette temaet skal vi lese om hvordan kjønn påvirker mange aspekter av fysiologi og atferd. Enten hos laksen, vipa eller menneskene er kjønnene også sterkt påvirket av miljøet og ofte utsatt for ulik seleksjon. Vi skal også lese at måten vi ser på kjønn i biologi endres kontinuerlig; hos små­fug­ler ser det ut til at kjønnsroller ikke virker som man trodde for 30 år siden.

Det finnes også kjønnsforskning utenfor det biologiske feltet. Der brukes ordet kjønn til å snakke om måten vi alle blir påvirket av sosiale normer for kjønnsroller når vi er i kontakt med andre rundt oss. Vi har forventninger om hvordan vi kommer til å oppføre oss, eller reagere, som er basert på enten vårt eget, eller andres kjønn. Disse forventninger vil variere i ulike tidsperioder, land, etniske og religiøse systemer. Det lærer vi også når vi vokser opp.

Så snart man begynner å studere kjønn hos menneske bør man være klar over at det kan bli til et komplisert, sensitivt spørsmål. Hos mennesker er det noen personlige, sosiale og kulturelle aspekter som biologi ikke kan forklare så mye av. Noen ganger, før og nå, blir også biologiske forklaringer misbrukt til å hindre, i stedet for å fremme, vitenskapelig fremgang. Som biologer er det først og fremst vår oppgave å beskrive og forklare verden på en objektiv og rasjonell måte. Vi håper dette temaheftet bidrar litt til det.

Adele Mennerat

Gjesteredaktør og postdoktor ved Universitetet i Bergen

Referanser

Otto S P. 2009. The evolutionary enigma of sex. American Naturalist 174: 1–14. doi: 10.1086/599084.