Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
(side 63-74)
av Jostein Mamen
Sammendrag

Her til lands ble 2015 det 3. varmeste året i en serie som går tilbake til 1900. Avviket fra normalen, som er gjennomsnittet for perioden 1961–1990, var 1,8 grader. 2014 topper lista, med et avvik på 2,2 grader. På verdensbasis ble 2015 det klart varmeste året i en serie som går tilbake til 1880.

(side 75-82)
av Emil J. Samuelsen
Sammendrag

FNs generalforsamling og UNESCO valde å markere 2015 som Lysets år for «resultat oppnådd gjennom vitskapen om lys, og om utnyttinga av resultata til beste for menneskeslekta». Året 2015 vart vald fordi det har fleire lysrelaterte jubileum å by på: 1000 år, 200 år, 150 år, 100 år og 50 år. I denne artikkelen skal vi gi noko av bakgrunnen for desse jubilea.

(side 83-85)
av Espen Selfors
Sammendrag

Fargesynet vårt blir lurt flere ganger daglig, nemlig hver gang vi ser på en TV eller en dataskjerm. Disse kan faktisk bare sende ut lys med tre farger, men hvordan kan vi da se tusenvis av farger på skjermer? Og hvordan kan vi skille disse «falske» fargene fra de «ekte»? Dette kan blant annet gjøres ved å bruke noe så dagligdags som et mobilkamera, som nylig vist av forskere fra Massachusetts Institute of Technology (MiT).

(side 86-88)
av Kaja Skålnes Knudsen
Sammendrag

Mennesker har siden tidenes morgen hentet inspirasjon fra naturen. Innenfor nanoteknologi har man for eksempel hermet etter den vannavstøtende overflaten til lotusbladet og de hårete føttene til gekkoen. Her ser vi nærmere på hvordan nanostrukturen i vingene til sommerfuglen Pierella luna kan bidra til bedre sikkerhet i bankkort.

(side 89-100)
av Gunvar Mikkelsen
Sammendrag

Verden, og Norge, blir varmere. Hva skjer da med trekkfuglene våre? Greier de å tilpasse seg en kortere vinter her i nord ved å ankomme tidligere om våren? I denne artikkelen har jeg sammenlignet ankomstdatoer fra 1915 med ankomstdatoer for 2015 for en del kjente trekkfugler. Selv om datagrunnlaget fra 1915 er spinkelt, så antyder resultatene at arter som overvintrer nord for Sahara jevnt over kommer tidligere nå enn for 100 år siden. For de fleste artene som overvintrer sør for Sahara ble det ikke funnet noe tilsvarende mønster. Registrerte ankomstdatoer for trekkfugler vil imidlertid gjerne avhenge av endringer i både bestandsstørrelser og feltinnsats, så noen klare konklusjoner rundt mulige forskjeller i tilpasning til en tidligere vår her nord blir vanskelige å trekke basert på min sammenligning.

(side 101-108)
av Ingvar Leiv Leknes
Sammendrag

Alle celler inneheld ulike strukturar med spesifikke oppgåver – såkalla organellar. For at ei celle skal kunne fungere må organellane kommunisere og samarbeide med kvarandre og dei vert difor ofte transporterte rundt om i cella. Denne transporten skjer på spesielle transportvegar, såkalla mikrotubuli, ved hjelp av to energidrivne proteinmotorar av typen kinesin og dynein. Desse to transportørane ber bokstaveleg tala, på celleorganellar, medan dei går på mikrotubuli. Til og med mitokondria synest å bli transporterte på dette viset i cellene, i alle høve i nerveceller. Også spindelapparatet som oppstår under celledelingane (mitose og meiose), er mikrotubuli, og mykje tyder på at det er proteinmotorane som syter for at kromosoma under celledelingane er på rett stad til rett tid. Til slutt blir kromatidane eller kromosoma transporterte ut til cellepolane, truleg ved hjelp av kinesin. I denne artikkelen vert det fortalt om korleis dei forskjellege transportane eigentleg skjer på cellenivået.

Bokanmeldelser
(side 109-111)
Sammendrag

Kosmologi er vitenskapen om det altomfattende universet. Ambisjonen er å forstå hvordan verden er oppstått, utvikler seg og vil ende. Et prosjekt av en slik kaliber krever solid kunnskap om de naturlover som hersker i kosmos og om innholdet i dette verdensaltet. Men fysiske eksperimenter og astronomiske observasjoner som holdes opp mot teoretiske betraktninger, har avslørt at mesteparten av denne materien både er mystisk og ukjent.

(side 112-113)
Sammendrag

Michael McCarthy er en kjent naturforkjemper og journalist i Storbritannia, som blant annet har jobbet som miljøredaktør og miljøskribent i avisen The Independent. Han har skrevet flere bøker med natur og økologi som hovedtema. Say Goodbye to the Cuckoo kom første gang ut i 2009, så den begynner å bli noen år nå, men boken fortjener like fullt en anmeldelse, da den dessverre ikke har blitt mindre aktuell siden den gang.

(side 114-115)
Sammendrag

Over 40 % av Noreg sitt landareal er fjell. Desse områda forvaltar ei rekkje interesseområder, frå naturmangfald og rekreasjon til energiproduksjon og næringsliv. Til tross for at landet sine 89 fjellkommunar ofte må vekte bruk og vern av natur mot kvarandre under andre omstende enn i resten av landet, finst det ingen fullverdig fjellpolitikk. Ein sentralisert maktdominanse bidreg samstundes til at fjellkommunane sit att med mykje ansvar og lite myndigheit til å forvalte ressursar av lokal, regional og nasjonal interesse. Fjellbygd eller feriefjell? belyser åtte utfordrande områder ved den norske fjellpolitikken, fordelt på ni kapittel. Dei ni kapitla kan lesast sjølvstendig eller i samanheng med kvarandre. Fjellbygd eller feriefjell? passar som lærebok for studentar innan forvaltningsrett, geografi, politikk og andre relevante studieretningar, samt for alle som er tilknytta offentleg forvaltning, herunder også politikarar, og andre samfunnssinteresserte.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon