Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 196)
av Arne Skorping
Artikler
(side 197-205)
av Olav Hogstad
Sammendrag

Korte dager og lange energikrevende netter, tøffe værforhold, matmangel, effektivitet og energisparing kan være stikkord for situasjonen våre småfugler utsettes for vinters tid. I tillegg kommer risikoen for å bli mat for sultne fiender. Dette legger et enormt fysisk press på de minste fug­lene, og mange lever på tilværelsens ytterste marginal. Artikkelen beskriver hvordan enkelte arter takler dette presset.

(side 207-213)
av Lisbeth Charlotte Olsen
Sammendrag

Husker du sauen Dolly? Hun ble verdenskjent over natten fordi arvestoffet hennes stammet fra en jurcelle og ikke, som ved vanlig befruktning, fra en eggcelle og en sædcelle. Siden har både hunder, katter, mus og mange andre dyr blitt klonet med samme teknologi. Kloning betyr å lage identiske kopier av et dyr. Vil det være mulig å benytte «Dolly-metoden» til å bringe tilbake utdødde dyre­arter? Flere år før Dolly ble født, skrev forfatteren Michael Crichton om kloning av dinosaurer i sin science fiction-bok Jurassic Park. I dag diskuterer faktisk fors­kere seriøst å bringe tilbake utdødde dyrearter på ordentlig. Teknologien er der. De første forskerne har startet opp prosjekter som har som mål å klone egnede utdødde dyrearter. Men vil de lykkes? Samtidig stiller mange spørsmål om dette er noe som bør tillates.

(side 214-219)
av Sumayya Javed og Ida Natalie Mork
Sammendrag

Fossilet Mesolimulus er funnet i over 150 millioner år gamle kalksteinformasjoner sør i Tyskland, nærmere bestemt Solnhofen. Avsetningen her er spesielt rik på godt bevarte fossiler. Etter funnet av en fossil fjær i 1861 eskalerte letingen av fossiler i dette området. Et av de mest unike funnene var Mesolimulus walchi, et marint leddyr. Grunnen til de store mengdene av fossiler akkurat i dette området, kan skyldes oppsprekkingen av Pangea, og det halvtørre monsunklimaet i Solnhofen for 150 millioner år siden. Her var det grunt hav med laguner som var svært saltholdige. Dyrene som ble skylt inn i lagunene kom seg sjeldent unna levende, de fleste delte samme skjebne som Mesolimulus.

(side 220-223)
av Markus Lindholm
Sammendrag

Religiøse fortellinger har lenge varslet at menneskene kommer til å rive verden overende. Da kan det være godt å vite at både Mars og stellare nabolag snart synes å være innen rekkevidde.

De praktiske problemene knyttet til romreiser har fått mye oppmerksomhet. Men det kan være at de virkelige problemene kommer til å handle om biologi. Det har tatt en milliard år å tilpasse livet til det høyst særegne miljøet her på Tellus, og ekkoer av dette finnes i hver celle hele kloden rundt. Så langt vet man i realiteten ingenting om hvordan disse begrensningene skal omgås.

(side 225-238)
av Geir Olav Toft
Sammendrag

Darwin opplevde at livsverket falt i grus da han mottok en gnistrende formulert artikkel om virkningen av et naturlig utvalg 18. juni 1858. Darwin kunne vise til et gammelt manuskript, et brev og et bokprosjekt han var blitt sparket i gang med, men han hadde ikke klar noen publikasjon om emnet. Heldigvis for Darwin aksepterte ikke «intelligensiaen» denne virkeligheten, de ville det annerledes. «Vi vurderer ikke bare de relative kravene på prioritet til ham og hans venn, men også interessene til vitenskapen generelt», uttalte to av tidens mest prominente forskere. Darwins to nære venner sørget for at artikkelen til Wallace ikke ble publisert som et selvstendig arbeid. Joseph Dalton Hooker og Charles Lyell fikk utarbeidet en avskrift av utdrag fra skriv som Darwin hadde utformet. Ut fra dette ble det konstruert noe de skulle betegne som en «sampublikasjon». Til tross for å ha blitt advart om at han kunne bli forbigått, hadde Darwin tapt kappløpet om å bli den første av de to som kunne publisere at et naturlig utvalg sørget for variasjon og utvikling av nye arter. 150 år senere er taperen blitt geniforklart, og vinneren er blitt retusjert bort. Hvordan er dette mulig?

Naturen for 100 år siden
(side 239-240)
Bokanmeldelse
(side 241-242)
Sammendrag

Med høstmørket øker interessen for nattehimmelen igjen. Og hos enkelte gjør nok hjertet et lite hopp ved glimtet av et stjerneskudd. For ikke minst om høsten krysser planeten vår gjennom svermer av meteorider, og noen av dem treffer atmo­sfæren og brenner opp i striper av lys. Men er det større legemer, kan det være at de kommer helt ned og dundrer i bakken som små eller store stein, til atskillig oppstuss.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon