Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 156)
Artikler
(side 157-160)
av Øyvind Grøn
Sammendrag

BICEP2-teamet annonserte den 17. mars 2014 at de hadde oppdaget spor av gravitasjonsbølger fra universets tidlige inflasjonsfase i polarisasjonsmønsteret i den kosmiske mikrobølge-bakgrunnsstrålingen [1, 2]. I en ny felles rapport offentliggjort 2. februar 2015 har forskere fra BICEP2 og Planck-teamene annonsert at det observerte polarisasjonsmønsteret kan skyldes polarisering av stråling fra støv i Melkeveien.

(side 161-166)
av Maria Haugen og Stine Grimsrud Olsen
Sammendrag

Det er en overskyet ettermiddag, men korallrevet er likevel et travelt sted. En stor fisk svømmer like inntil revet, på jakt etter et velsmakende måltid. Små­fiskene piler unna, og søker tilflukt i et av revets mange gjemmesteder. En ammonitt ligger og duver i takt med bølgene, og det hele fremstår som en helt vanlig ettermiddag. Utover kvelden blir vannmassene urolige, og ammonitten sliter med å bevege seg. De større fiskene har fortsatt kontroll over vannmassene, og har søkt tilflukt i dypet. Stormbølgene tar plutselig tak i ammonitten. Selv om den bruker alle sine krefter kommer den seg ikke unna. I en voldsom bevegelse slynges den over revet – og alt håp er ute.

(side 167-171)
av Per Gøran Krüger
Sammendrag

Sviende og kløende blemmer fra vepsestikk og allergier, med utslett, sviende øyne og pustebesvær har en felles årsak: Mastcellen. Den ble første gang beskrevet i 1875 og har holdt på sine funksjonelle hemmeligheter i flere generasjoner. Den har eksistert i de evolusjonære dyrerekkene helt siden fisk og amfibier og frem til oss mennesker [1] til tross for at den i en del gitte situasjoner meget enkelt kan ta livet av oss. Dette har vært et biologisk uforklarlig tankekors siden man ved omfattende studier ikke fant annet enn svære problemer ved at denne cellen stadig dukket opp i forbindelse med destruksjon, død og smerte. De fleste innså nok at mastcellen logisk sett må ha viktige positive funksjoner også for å «få lov til» å være med i den evolusjonære utvelgelsesprosessen. Mastcellen har altså representert et biologisk paradoks.

(side 172-179)
av Nina Jonsson og Bror Jonsson
Sammendrag

Bestandene av villaks har endret seg de siste 35 årene. Laksen i havet har blitt mindre og tynnere for sin alder, dødeligheten har økt og mange bestander har blitt fåtallige. Langtidstrenden er tydelig selv om årlige variasjoner er store. Gjennom nye fangstreguleringer har fisketrykket langs kysten og i havet blitt redusert, men dette har ikke vært nok til å bryte den negative trenden. I det følgende summerer vi opp viktige resultater fra forsk­ning på klimaeffekter hos villaks fra de siste 10 årene.

(side 181-189)
av Jørgen Lunde
Sammendrag

Både Hippokrates og Galenos inntar sin velfortjente plass i den del av naturvitenskapens historie som omhandler sykdommer og bekjempelsen av dem, men i deres forskning var de – akkurat som etterfølgerne – hemmet av antikkens ideer og Romerkirkens forbud mot dissekering av menneskelik. Paracelsus innså at det var noe som ikke var som det burde være, men hans interesser gikk mer i retning av medisin enn mot kirurgi eller anatomi, så han gjorde ikke noe for å løse denne oppgaven. Han overlot løsningen til en etterfølger, og historien om hvordan legekunsten ble brakt et langt stykke fremover, er historien om blant andre Andreas Vesalius – en av de mest interessante, men også en av de mest makabre i kapittelet om naturvitenskapens historie.

(side 191)
av Markus Lindholm
Sammendrag

Tuntreet var lenge et naturlig samlingspunkt for familier i bygde-Norge. I landsbyer på kontinentet hadde torgtreet, for eksempel en stor lind, samme funksjon. Under kronverket lekte ungene, der flørtet ungdommene, kjerringene møttes for å høre siste nytt, og i alderdommen satt man der og så på livet. Trærne sto der «allerede på oldemors tid», og vitnet om at livet var større enn menneskene.

Naturen for 100 år siden
Bokanmeldelse
(side 193-194)
Sammendrag

Her er en bok som virkelig kan anbefales. Teksten spinner omkring et spektakulært fossilfunn fra Devontiden, av noen av de aller første fiskene som virkelig kunne gå på land, og som var med på å gi opphav til amfibier, reptiler og pattedyr. Fossilene var svært godt bevart, og beskrives med masse spennende detaljer, særlig om forlemmenes knokler.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon