Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
(side 95-100)
av Svein Sundby
Sammendrag

Den siste rapporten fra FNs klimapanel som ble publisert høsten 2014 behandler for første gang virkningene av klimaendringene på livet i havet i egne kapitler. Marine økosystemer har svært forskjellige virkemåter fra økosystemene på landjorden, og responsene på menneskeskapte klimaendringer er svært ulike for livet i havet. Her gis noen eksempler på virkningene av klimaendringer på havets mangfold av økosystemer, og virkningene på våre egne økosystemer her i nord behandles særskilt. Hvordan havets økosystemer vil fungere mot slutten av dette århundret avhenger i sterk grad av hvor mye menneskeheten evner å skjære ned drivhusgassutslippene de kommende 20 årene.

(side 101-111)
av Tore Johannessen
Sammendrag

Overvåkning og forvaltning av marine økosystem er generelt basert på forutsetningen om at naturen vil gi forvarsel dersom gradvise miljøendringer skulle ha negative konsekvenser. Imidlertid viser årlige målinger av fiskeforekomster langs Skagerrakkysten tilbake til 1919 at gradvise endringer i miljøforholdene som eutrofiering (gjødsling) og temperaturøkning uten forvarsel kan føre til brå og vedvarende svikt i rekrutteringen av fisk. Omfattende undersøkelser tilsier at dette skyldes plutselige endringer i planktonsamfunnet som fører til at fiskeyngelen ikke finner tilstrekkelig næringsrike planktoniske byttedyr. Klimaendringer kan således føre til at det blir mye mindre fisk i havet. Denne artikkelen gir et kortfattet sammendrag av resultater som nylig ble publisert av undertegnede i boka From an Antagonistic to a Synergistic Predator-Prey Perspective: Bifurcations in Marine Ecosystems.

(side 112-123)
av Rob Barrett Rob Barrett
Sammendrag

Mellom seks og sju millioner sjøfugl hekker langs norskekysten, og Norge har et stort internasjonalt ansvar for en betydelig del av den nordøstatlantiske bestanden. Dessverre går bestandene av mange arter nedover, og flere og flere fuglefjell tømmes for fugl. Hvorfor, og kan noe gjøres?

(side 125-132)
av Dag L Aksnes Dag L Aksnes
Sammendrag

Kyststrømmen er som en gigantisk elv som går langs hele kysten fra Østfold til Finnmark. Vannet i kystrømmen betegnes kystvannet og er ferskere enn det oseaniske Atlanterhavsvannet. Det skyldes tilførsler av ferskvann fra elver og vassdrag. Det iblandete ferskvannet inneholder oppløste organiske stoffer som absorberer lys og gjør kystvannet mørkere enn Atlanterhavsvannet. Observasjoner av saltholdighet og siktedyp vitner om at kystvannet har blitt langsomt mørkere på 1900-tallet. Et varmere klima, økt nedbør og vegetasjonsendringer forventes å forsterke denne utviklingen i årene framover. Artikkelen diskuterer forventede konsekvenser for kystøkosystemene.

(side 134-139)
av Camilla With Fagerli, Kjell Magnus Norderhaug, Hartvig Christie, Eli Rinde Eli Rinde, Trine Bekkby, Hege Gundersen og Mats Walday
Sammendrag

Den grønne kråkebollen er en kaldtvannsart som ser ut til å tape terreng som følge av klimaendringer og varmere hav. Når kråkebollene forsvinner erstattes kråkebolleørkenen med frodig tareskog. Gjennom flere tiår har enorme mengder av kråkeboller beitet ned og fortrengt tareskogen langs store deler av den nord-norske kysten. Gjenveksten av tare som vi nå ser bidrar til gjenopprettelse av biologisk mangfold og produksjon samt viktige leveområder for mange marine arter. Tareskogen tilbyr viktige tjenester for dyr både på dypt vann og i strandsonen, og til mennesker ved å danne grunnlag for et rikt fiskeri av både skalldyr, fisk og sjøpattedyr.

(side 140-146)
av Stein Mortensen
Sammendrag

Østers trenger høye vanntemperaturer for å kjønnsmodne og gyte. Over tid er utbredelsen av østers derfor påvirket av vanntemperaturen. Stillehavsøstersen er innført fra Asia til Europa i flere omganger. Gjennom en rekke varme somre har den bredt seg nordover på egen hånd, til skandinaviske farvann – med et par virus som «nisser på lasset»?

(side 148-153)
av Jørgen Berge
Sammendrag

Havet og mørket bærer på hemmeligheter og kan virke skremmende på oss mennesker. Hva – og hvem – gjemmer seg i det våte, kalde og mørke havet?

Den arktiske polarnatten har lenge vært nærmest fullstendig utilgjengelig for forskere på grunn av den svært vanskelige kombinasjonen av mørke, kulde, snø og is. Og kanskje nettopp derfor har vitenskapen avskrevet den kalde, mørke polarnatten som en marin ørken. «Intet lys, intet liv», har vært en slags grunntanke, og med det har man generelt antatt at de organismene som er tvunget til å overvintre i polarnatten «slukker lyset» og bare venter på våren; gjerne trygt gjemt langt der nede i dypet. Inntil nå. De siste årene har en unik kombinasjon av klimaendringer (mindre is) og teknologiske nyvinninger gjort det mulig å studere livet i havet i polarnatten på nært hold. Og det vi har funnet har både forbauset og begeistret!

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon