Tareskogen er et svært produktivt og viktig økosystem. På tarestilken vokser store mengder alger («påvekstalger»), hvilket gir stortareskogen en unik, tredimensjonal struktur. Disse tareskogene kalles «havets regnskog» på grunn av den store artsrikdommen. I flere tiår har store deler av tareskogen langs norskekysten vært nedbeitet av den grønne kråkebollen (Strongelyocentrotus droebachiensis). «Havets regnskog» forsvant og ble erstattet av en «ørken» av stein, der bare grønne kråkeboller levde. En mulig årsak til dette kan være kaldtvannsperioden på 1960-tallet kombinert med det store fiskepresset i samme periode. I dag er tareskogene på vei tilbake og selve stortaren (Laminaria hyperborea) har god gjenvekst i Trøndelag og Nordland. Men er den like artsrik som før? For å fungere som en artsrik «regnskog» trenger tareskogen algene som vokser på stilkene. Den røde kråkebollen (Echinus esculentus) spiser alger på taren. I ung tareskog har denne få naturlige fiender og opptrer i større antall enn i gammel, etablert tareskog. Dette reduserer den økologiske stabiliteten i ung tareskog og gjør den mer sårbar. I tillegg til beiting fra de røde kråkebollene, påvirker vannets bevegelse, det vil si bølger og strøm, mengden påvekstalger på stortarestilken ved å bevege tarebladene slik at lys og næringsstoffer slipper til, samt ved å øke algenes evne til å ta opp næringsstoffer.