Vi begynner denne årgangen med en oppsummering av fjorårets vær. Været i seg selv blir jo stadig mer interessant. Her på Vestlandet har vi knapt hatt en kjedelig dag siden året startet, med storm og torden – og regn i bøtter og spann. Da er det fort gjort å glemme at fjorårets sommer var en av de beste i manns minne, med skyfri himmel og temperaturer som minnet mer om Middelhavet enn det våte Vestland. Jostein Mamen gir oss hele væroversikten – fra måned til måned og over det ganske land.

Henning Knutsen har i årevis gjort en utrettelig innsats for Naturens lesere ved å ta for seg den vanskelige oppgaven det er å forklare hva kosmologene holder på med. Hvordan oppsto universet – og hvordan vil det utvikle seg i fremtiden? Og hvorfor er vi kommet frem til at det må finnes mye mer materie i universet enn det vi faktisk kan registrere? Mørk materie – «dark matter» – er jo et yndet tema i science fiction og fantasy-litteraturen, men hvis du vil vite hva kosmologene mener om dette må du lese Knutsens artikkel.

De siste tre artiklene handler alle – hver på sin måte – om biologisk mangfold. At planter er uovertrufne kjemiske fabrikker har vi visst lenge. Dette er selvfølgelig bare ett av argumentene for å ta vare på naturmangfoldet, men Leknes sin artikkel om det kjemiske stoffet ryanodin gir et godt eksempel på hvordan et giftstoff produsert av en ganske kjedelig busk har gitt opphav til forbausende ny kunnskap på helt andre fagområder. Tang og tare – plantene som gir opphav til tareskogen – vil kanskje også av enkelte kunne oppfattes som et kjedelig undersjøisk buskas. Men marinbiologer har lenge visst at tareskog spiller en helt avgjørende rolle som oppvekstområde og matkilde for livet i havet. Det er derfor av stor interesse å kunne forstå hva som påvirker utbredelsen av denne delen av den undersjøiske natur.

Laksefisk er et stadig tilbakevendende tema i Naturen – først og fremst takket være Nina og Bror Jonsson – to av våre fremste lakse­forskere. Laks har spilt en fremtredende rolle i den nors­ke kulturen, gjennom utallige generasjoner har laksefiske i fjord og elv vært et viktig grunnlag for selvberging.Den er omtalt i norrøn mytologi, hyllet av våre diktere, og vært gjenstand for utallige konflikter hvor temaet som oftest har vært hvem som har retten til å utnytte denne ressursen. Men denne enestående arten i norsk fauna blir stadig sjeldnere. Hvordan kan vi bevare villaksen i en tid da den møter press fra mange ulike hold? Kunnskap er en del av svaret – kunnskap om hva som påvirker over­leving og reproduksjon. I dette heftet kan du lese litt mer om forskningen som, bit for bit, bidrar til slik kunnskap.

Arne Skorping