Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
(side 3-17)
av Jostein Mamen
Sammendrag

Her til lands ble 2014 det varmeste året i en serie som går tilbake til 1900. Avviket fra normalen, som er gjennomsnittet for perioden 1961–1990, var 2,2 °C. Den gamle rekorden var fra 2011 med 1,8 °C. I skrivende stund er ikke tallene på verdensbasis klare ennå, men perioden januar – november var den varmeste som er registrert, så året som helhet havner uten tvil helt i toppen. Her går dataserien tilbake til 1880.

(side 18-31)
av Henning Knutsen
Sammendrag

En gang var menneskenes tanker om universet såre enkle. Rommet var bare et ufattelig stort tomrom uten vegger. Verden var til fra evighet til evighet. Men Einsteins idéer viste at kosmos ikke er slik det synes å være. Etter 1980 ville også partikkelfysikerne ha et ord med i laget. Kosmologien mistet for alltid sin uskyld til mikrofysikken.

(side 32-35)
av Ingvar Leiv Leknes
Sammendrag

Stoffet ryanodin er eit nitrogenhaldig organisk molekyl med giftverknad på menneske og dyr – eit såkalla alkaloid. Stoffet vart lenge brukt som insektmiddel. Det blir utvunne frå ei seljeliknande, tropisk busk (Ryania speciosa) i Sør-Amerika, som har utvikla ryanodin nettopp for å verne seg mot insekt. Og den har lukkast uvanleg godt med dette; stoffet kan nemleg lamme eller gje uløyseleg krampe i all tverrstripa muskulatur hos både insekt og virveldyr på ein særs rask og effektiv måte. Det har lenge vore usemje om den systematiske plasseringa av R. speciosa, men den er i dag plassert i pilefamilien. Det er hittil ikkje blitt utforska om det finst andre tre- eller planteartar som produserer ryanodin. I dette småstykket vert det fortalt om viktige nye oppdagingar som er blitt gjort ved hjelp av dette giftige stoffet.

(side 37-41)
av Gro Angeltveit, Trine Bekkby, Hege Gundersen, Lise Tveiten og Kjell Magnus Norderhaug
Sammendrag

Tareskogen er et svært produktivt og viktig økosystem. På tarestilken vokser store mengder alger («påvekstalger»), hvilket gir stortareskogen en unik, tredimensjonal struktur. Disse tareskogene kalles «havets regnskog» på grunn av den store artsrikdommen. I flere tiår har store deler av tareskogen langs norskekysten vært nedbeitet av den grønne kråkebollen (Strongelyocentrotus droebachiensis). «Havets regnskog» forsvant og ble erstattet av en «ørken» av stein, der bare grønne kråkeboller levde. En mulig årsak til dette kan være kaldtvannsperioden på 1960-tallet kombinert med det store fiskepresset i samme periode. I dag er tareskogene på vei tilbake og selve stortaren (Laminaria hyperborea) har god gjenvekst i Trøndelag og Nordland. Men er den like artsrik som før? For å fungere som en artsrik «regnskog» trenger tareskogen algene som vokser på stilkene. Den røde kråkebollen (Echinus esculentus) spiser alger på taren. I ung tareskog har denne få naturlige fiender og opptrer i større antall enn i gammel, etablert tareskog. Dette reduserer den økologiske stabiliteten i ung tareskog og gjør den mer sårbar. I tillegg til beiting fra de røde kråkebollene, påvirker vannets bevegelse, det vil si bølger og strøm, mengden påvekstalger på stortarestilken ved å bevege tarebladene slik at lys og næringsstoffer slipper til, samt ved å øke algenes evne til å ta opp næringsstoffer.

(side 42-47)
av Nina Jonsson og Bror Jonsson
Sammendrag

Umodne laksunger vandrer fra oppvekstelva til havet. Hovedutvandringen foregår i april-juni sør i Norge og i juni-juli nord i landet. Noen unger vandrer imidlertid ut til havet på andre tider av året. Hvordan er overlevelsen til disse? Utvandringstidspunktet om våren er styrt av temperatur og vannføringen i elva. Hvordan endrer klimaet laksens utvandringstidspunkt? I elven Imsa i Rogaland har utvandrende laks blitt studert fra 1976 til i dag, og der starter utvandringen to uker tidligere nå enn da overvåkningen startet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon