Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
(side 219-220)
(side 220-231)
av Asgeir Sorteberg
Sammendrag

Norge er et land med store kontraster i mengden nedbør, fra det våte Vestlandet til tørre innlandstrøk. Artikkelen gir en kortfattet gjennomgang av nedbørsklimaet og nedbørsekstremer i Norge. Det gis også en analyse av tilgjengelige observasjoner tilbake til 1900 for å se om det kan påvises systematiske forandringer gjennom det siste 114 årene. Konklusjonen er at vi ser en endring mot et generelt våtere hydrometeorologisk klima med flere nedbørsdager og flere ekstreme hendelser.

(side 232-235)
av Rasmus Benestad
Sammendrag

Uten tall kommer vi ikke langt. Klima er værstatistikk. Denne statistikken viser hva som er typisk, hva som er mulig, og hva som skjer av og til når det gjelder værmessige størrelser. Ofte dreier det seg om temperatur, nedbør, barometertrykk, eller vind.

(side 235-241)
av Elin Darelius
Sammendrag

I klimatsammanhang har strålkastarljuset länge varit riktade mot de känsliga polarområdena och smältande is. Bilder på isbjörnar som klamrar sig fast vid ett ensamt isflak figurerar varje höst i media när årets – ofta rekordlåga – minimum i utbredning av Arktisk havsis offentliggörs. Men nyligen har is-överskrifterna allt oftare kommit söderifrån, de har handlat om Antarktis, om shelf-is som smälter, om en stigande havsnivå och om möjligheten för att inlandsisen i Väst-Antarktis ska kollapsa.

(side 242-249)
av Kjersti Fløttum, Vegard Rivenes og Trine Dahl
Sammendrag

Hva tenker ungdom om klima og klimaendringer? Dette er et viktig tema i det tverrfaglige forskningsprosjektet LINGCLIM, som studerer språkets rolle i klimadebatten. I en spørreundersøkelse gjennomført høsten 2013 blant elever i videre­gående skole i Hordaland, undersøkte vi hva de forbinder med begrepet klimaendring og hvor de får kunnskap om klimaendringer fra. Vi undersøkte også hva de tenker om norsk klimapolitikk, hva som vekker engasjement for klimasaken og, særlig viktig, hvordan de ser for seg verden 30 år frem i tid. Under­søkelsen viste blant annet at skolen spiller en rolle når det gjelder å formidle klimakunnskap og -holdninger, men TV og internett oppgis som de viktigste informasjonskildene. Når det gjelder engasjement, etterlyser ungdommen muligheter for den enkelte til å bidra. I forhold til tanker om hvordan verden vil se ut i deres voksenliv, viste svarene at elevene har stor tro på en teknologisk «fikset» framtid.

(side 249-257)
av Ketil Isaksen
Sammendrag

Juvvasshøe, Snøheim og Iskoras er navnet på de første operasjonelle permafroststasjonene på fastlandet, der temperaturdata fra permafrosten kommer inn i sanntid og kan lastes fritt ned og brukes til operasjonell permafrostovervåkning. Det er også etablert fullverdige værstasjoner på disse stedene. Til forskingsformål vil data fra disse stasjonene bli verdifulle til studier av bakkeprosesser og vekselvirkningen mellom grenselaget og bakken under, samt for permafrostmodellering. Stasjonene vil være sentrale for vær- og snø­skred­varslingen og gi viktige data som grunnlag til forskning på klima og klima­endringer i fjellet.

(side 257-259)
av Hans Olav Hygen
Sammendrag

Klima i Norge endrer seg, noe annet ville vært unormalt. Det nye i våre dager er at vi nå med stor grad av sikkerhet vet at disse endringene er menneskeskapte, og at vi kan gi et bilde på hvilken klimatisk fremtid vi står ovenfor. Denne kunnskapen kan brukes til to parallelle og ikke uavhengige aktiviteter: Reduksjon av utslippene av klimagasser og klimatilpasning. Jeg skal her konsentrere meg om det siste, klimatilpasning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon