Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 184)
Artikler
(side 186-190)
av Janne Grønli og Ingvild West Saxvig
Sammendrag

Tilsynelatende sover alle dyr. Noen, som giraffen, sover lite, mens andre, som koalabjørner, tilbringer så mye som 20 timer av døgnet i søvn. Et dyr som sover kan i mindre grad oppdage og avverge potensielle farer før det er for sent – i verste fall kan et dyr bli angrepet eller spist mens det sover. Heldigvis er den sovende hjerne mottagelig for sanseinntrykk som er uvanlige eller viktige for oss. Vi sover gjennom lyder fra tv, radio, tordenvær og til og med lyden fra vekkerklokken, men vi våkner hvis noen hvisker navnet vårt. I et evolusjonært perspektiv kan altså søvn virke maladaptivt – men under søvn skjer det grunnleggende prosesser vi ikke klarer oss uten. I denne artikkelen vil vi beskrive hva søvn er og hva som skjer i kroppen når vi sover. Vi vil også diskutere hvorfor det er så viktig for oss å sove.

(side 192-196)
av Nina Jonsson og Bror Jonsson
Sammendrag

Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker? Få synes å ha tenkt på det, men i senere tid har det kommet flere rapporter som tyder på at påvirkninger tidlig i livet er med å forme utviklingen til forskjellige dyr og planter. Her vil vi gi et eksempel fra norsk lakseforskning.

(side 197-203)
av Camilla Håkonsrud Jensen
Sammendrag

Folk flest gjenkjenner som regel edderkoppene ut ifra deres egenskap til å produsere spindelvev. Vi er fortsatt usikre på hva den opprinnelige bruken av dette materialet var. Det vi derimot vet er at bruken av spindelvev hos edderkopper i dag er utrolig mangfoldig og godt tilpasset deres byttedyr, område de lever i og ikke minst måten de formerer seg på. I Naturen nr. 4 2011 publiserte Emil J. Samuelsen en artikkel om oppbyggingen og egenskapene til blant annet edderkoppsilke, samt nytten disse materialene kan ha for oss. Her vil vi derimot se på noen eksempler på hvordan edderkoppene bruker spindelvev, og samtidig utforske noen teorier om hva som var den opprinnelige funksjonen til denne vevkunsten.

(side 204-210)
av Anders Bjerga
Sammendrag

Jordens mantel består i stor grad av flytende magma. Når denne magmaen blir avkjølt dannes det magmatiske bergarter. Disse bergartene inneholder lite silika (SiO2) og er rike på magnesium og jern. Reaksjoner mellom varmt vann og mantelbergarter i jordskorpen eller på havbunnen fører til nedbryting av det magnesiumrike silikatmineralet olivin. I denne prosessen dannes det nye bergarter som består av mineraler som inneholder vann og karbondioksid. Serpentin og karbonat er blant de vanligste mineraltypene i denne typen omdannede bergarter. Den naturlige dannelsen av karbonat i slike reaksjoner har blitt foreslått som en prosess for sikker, permanent CO2-lagring.

(side 210-214)
av Lars-Jørgen Natvik
Sammendrag

Naturmangfold er i vinden som aldri før, men hvordan ta dette viktige temaet inn i naturfaget uten at det virker tørt og akademisk? Svaret kan ligge i en praktisk rettet undervisningsform der elevene selv får oppleve naturmangfoldet. Interesse for natur og naturmangfold dreier seg i stor grad om nettopp opplevelser, og spesielt godt vil man kunne lykkes om elevene får følelsen av at faget er lagt opp på deres premisser. Så hvordan kan sommerfugler fenge ungdom?

Naturen for 100 år siden
Bokomtale
(side 217-218)
Sammendrag

Visste du at ryllik har fått det vitenskapelige slektsnavnet sitt, Achillea, fra den greske sagnhelten Achilles? Han skal ha brukt planten til sårbehandling hos sine soldater. Eller lurer du kanskje på hvorfor prikkperikum har blitt kalt manneblod i store deler av Norden eller hvorfor kvannens latinske navn betyr erkeengel? Rosenrotens norske navn er ganske selvforklarende, mer interessant er de mange forsøk som er gjort på dens virkestoffer. For eksempel har et forsøk på mus vist at individer som får rosenrot kan svømme hurtigere og lengre enn kontrolldyrene. Disse er et lite utvalg av de mange både interessante og nyttige fakta boken Medisinplanter har å by på.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon