Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 143)
Artikler
(side 144-150)
av Markus Lindholm
Sammendrag

Hvorfor blåser det? Den vanlige forklaringen handler om oppvarming og regionale forskjeller i lufttrykk som leder ny luft inn mot områder med lavere trykk. Men kanskje bidrar også andre faktorer? Nylig lanserte de to russiske fysikerne Anastassia Makarieva og Victor Gorshkov en modell som flytter klodens skoger, og særlig regnskogene, inn i sentrum av diskusjonen om hvorfor det dannes lavtrykk, og dermed også hvorfor det blåser. Ideen deres ble først lite kommentert, kanskje fordi den var skrevet i et krevende matematisk språk. Men så publiserte Douglas Sheil og Daniel Mourdiyardo en forenklet versjon i Bioscience, og etter det har ikke debatten stått stille.

(side 151-158)
av Christian Haug Eide
Sammendrag

Planeten Mars er i dag ein kald og tørr steinørken, der dei einaste sedimentære systema er sanddyner, steinras og nokre fastfrosne isbrear. Går ein lenger tilbake i Mars si historie, er det eit heilt anna bilde som kjem fram: eit bilde av aktive isbrear, solsystemets største vulkanar og valdsame flommar av vatn, større enn noko som nokon gong har hendt på jorda. I Mars sin spede barndom var forskjellane enda større: Da var der elver, strandlinjer, store innsjøar og kanskje eit hav. I denne artikkelen ser vi på korleis og kvifor Mars har utvikla seg gjennom tida.

(side 159-165)
av Emil J. Samuelsen
Sammendrag

Den internasjonale krystallografi-unionen IUCr og FN hovudforsamling gjennom UNESCO har lansert 2014 som Det internasjonale krystallografi-året (Figur 1). Bakgrunnen er at det er hundre år sidan opptakten til diffraksjonsbasert krystallografi, markert ved nobelprisar til Max von Laue i 1914 og til William H. og W. Lawrence Bragg i 1915. Det var starten på det som blir kalla ‘røntgen-krystallografi’. ‘Klassisk krystallografi’, som er læra om naturlege krystallars ytre form, hadde då eksistert i alle fall i 100 år. Ein ‘teoretisk krystallografi’, nemleg den matematiske beskrivelsen av symmetrien i krystallinsk materiale, vart også utvikla før røntgenkrystallografien. Denne artikkelen beskriv den historiske utviklinga av krystallografien, inkludert utviklinga etter første verdskrigen. Der er også eit avsnitt om ikkje-krystallografisk røntgen-forsking, og ein kort visitt til våre dagars ‘krystall-mystisisme’.

(side 166-175)
av Geir Olav Toft
Sammendrag

Teorien om utvikling av arter med basis i et naturlig utvalg ble lagt fram 1. juli 1858, som en felles publikasjon av artikler utarbeidet av Charles Darwin og Alfred Russel Wallace. I denne artikkelen ser vi nærmere på utviklingen av en teori om forandring i 150-års-perioden før teorien til Darwin og Wallace ble presentert. Virkelighetsforståelsen til naturfilosofene forandret seg dyptgripende gjennom denne perioden; flere og flere ble interessert i utvikling, transmutasjon og evolusjon. Allerede 50 år før Darwin og Wallace kom på banen ble det presentert en teori om utvikling basert på et naturlig utvalg. Selv om denne publikasjonen ble oversett ble det et økende fokus på og forståelse for fenomenet evolusjon.

Leserinnlegg
(side 177)
Sammendrag

Som abonnent av Naturen i over 50 år er jeg skuffet over utviklingen. Tidligere, for eksempel i Knut Fægris tid var Naturen et populærvitenskapelig tidsskrift med naturviteskapelig vinkling, beregnet på det jeg vil kalle den opplyste allmenhet. Tidsskriftet har nå til dels endret karakter og form i gal retning. Ifølge et gammelt utsagn må den man elsker, tåle tukt.

Bokomtaler
(side 179-180)
Sammendrag

Klima er i vinden for tiden, og med god grunn. Det blir varmere, våtere, og litt villere. Forskningsmessig har Norge tatt dette på alvor, og vi ligger langt fremme, med miljøer i flere av våre universitetsbyer. Siden klimaforskningen startet for alvor for ca. 20 år siden har samfunnet bevilget omkring en milliard kroner til formålet, så det skulle kanskje være rart om man ikke har fått det bra til. Denne boken summerer opp resultatene så langt, og gir en nøyaktig og velskrevet innføring om årsaker og sammenhenger bak de klimaforandringene man ser i verden, og Norge, i dag. Forfatterne er alle fremtredende og markerte forskere innen sine fagfelt: Alfsen er direktør for CICERO senter for klima­forsk­ning, Hessen er biolog og professor ved UiO, og Jansen ledet i mange år Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

(side 181-182)
Sammendrag

Fra Universitetsforlaget har jeg fått tilsendt ei bok om astronomi. Den er skrevet av min venn, Øystein Elgarøy, som er professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Her har han ansvaret for det populære introduksjonskurset som gir generell oversikt over de fleste emner som tilhører astronomien. Den nye boka skal nå være pensum for dette kurset, men den skal også kunne leses av nyfikne folk som har fattet interesse for astronomi.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon