I det forrige heftet kunne du lese den fascinerende historien om oppdagelsen av universets ekspansjon. De aller fleste av disse oppdagelsene gikk for seg i begynnelsen av forrige århundre, men historien er langt fra ferdig fortalt. Forskerne fortsetter å samle observasjoner, de konstruerer en teori som passer til observasjonene, og denne teorien gir forutsigelser om andre fenomener man bør kunne observere hvis teorien holder mål. Vi tror universet begynte med et gigantisk smell, men hvis dette er riktig bør vi kunne finne spor etter den første hurtige utvidelsen. En enormt hurtig utvidelse vil lage bølger i tyngdekraften, slik en tsunami lager bølger i vann. Er det virkelig mulig å finne noen spor etter dette, omtrent slik geologer kan finne bølgemerker i fossil stein?

I mars i år kom den sensasjonelle nyheten: Fra et teleskop på Sydpolen har man gjort observasjoner som passer perfekt til teorien om en tidlig hurtig ekspansjon. Astronomene jublet – men så kom kritikken. Kanskje det hele kan forklares med effekten av kosmisk støv? Det ene nyhetsoppslaget slår det andre i hjel. Og hva sitter menigmann igjen med? Forvirring? Ikke hvis du leser Naturen, for i dette nummeret forklarer Øyvind Grøn hva denne oppdagelsen egentlig betyr, hvorfor den har blitt kritisert – og hvordan kritikken vil kunne tilbakevises.

Det at universet utvider seg har mange konsekvenser – blant annet for vår forståelse av tid. Men også andre fysiske fenomener medvirker til vårt tidsbegrep – ikke minst den altomfattende tendens et system har til økende uorden. Dette kan du lese mer om i Henning Knutsens artikkel.

Biologer og medisinere er ofte opptatt av mer dagsaktuelle problemer. Sykdomsfremkallende organismer, virus, bakterier og alskens andre parasitter er en konstant trussel mot menneskelig helse. I nyere tid har vårt viktigste våpen vært utvikling av vaksiner. Hva er egentlig en vaksine? Og hvorfor hender det at vi blir syke av selve vaksinen? Ulvestad gir svar når han avslører noen av triksene til de som utvikler vaksiner.

Vaksiner er også et tema i Ugelviks artikkel om parasitter og intensiv matproduksjon. Som alle andre levende organismer er også parasitter gjenstand for evolusjon – og blant disse krypene kan evolusjonen gå svært hurtig. Vi påvirker denne evolusjonen gjennom måten vi produserer mat på, og dette kan ha noen svært uønskede effekter.

Til slutt: I den norske fauna finnes en liten skatt – så enestående at det er all grunn til å ta vare på den. Skatten heter «småblank», og den blir du kjent med gjennom Sandlunds artikkel.

Arne Skorping