Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 96)
av Arne Skorping
Artikler
(side 99-106)
av Øyvind Grøn
Sammendrag

Ved hjelp av observasjonsutstyr på Sydpolen har et stort internasjonalt forsk­nings­prosjekt kalt BICEP 2 oppdaget en type polarisasjon kalt B-moder i den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen (CMB). Dersom alle feilkilder er eliminert, skyldes den vesentlige delen av denne polarisasjonen avtrykk fra gravitasjonsbølger på CMB da universet ble gjennomsiktig 380 000 år etter Big Bang. Disse gravitasjonsbølgene ble trolig produsert som en følge av kvantefluktuasjoner under inflasjonsfasen som inntraff før universet var 10–33s gammelt.

(side 107-118)
av Henning Knutsen
Sammendrag

Vi vil undersøke hvilke fysikklover og hvilke egenskaper ved universet som ligger til grunn for at tiden eksisterer. Hvorfor kan vi skille mellom fortid og framtid? Hva beror det på at tiden har en utvilsom retning? Eddington som uten tvil var sin tids største astrofysiker, ga en god karakteristikk av at tiden bare går framover. Han betegnet det med at universet har en tidspil. Vi skal se at eksistensen av tid med retning er intimt knyttet sammen med universets egenskaper i stor skala.

(side 118-122)
av Mathias Stølen Ugelvik
Sammendrag

Dagens intensive matproduksjon, har truleg ført til evolusjonære endringar hos parasittar. Monokulturar og stor tettleik av vertar kan føre til at parasittane gjer meir skade på verten, fordi verdien av noverande vert blir redusert. Behandling med kjemikaliar og tidleg slakting kan forsterke denne effekten ytterlegare. Parasittar finst ofte i store mengder og har kort generasjonstid, noko som gjer at dei raskt kan respondere på endra miljøforhold. Dette har potensielt store samfunnsmessige konsekvensar, og er difor ei problemstilling det bør setjast fokus på i tida framover.

(side 122-129)
av Elling Ulvestad
Sammendrag

Allerede 400 år før Kristus kjente de gamle grekerne til at den som gjennomgår og overlever en smittsom sykdom beskyttes mot senere utbrudd av samme sykdom. Dette immunitetsfenomenet benyttet vaksinologene seg av da de utviklet og produserte vaksiner mot en rekke farlige sykdommer, deriblant difteri, stivkrampe, polio og meslinger. Vaksinene var effektive med tanke på å beskytte den enkelte mot infeksjon, og bidro dessuten til en dramatisk reduksjon i forekomsten av sykdommene de ble rettet mot. Hva som gjorde vaksinene så effektive stod lenge uforklart, men på slutten av 1990-tallet kunne immunitetsfenomenet omsider gis en cellulær og molekylær forklaring.

(side 129-136)
av Odd Terje Sandlund, Ole Kristian Berg, Sten Karlsson, Eva B. Thorstad og Kjetil Hindar
Sammendrag

Norge har ikke mange eksempler på unikt biologisk mangfold. Spesielt når det gjelder virveldyr består faunaen av arter og artsbestander som også forekommer andre steder. Det finnes i imidlertid et karakteristisk unntak: småblank. Denne elvestasjonære dverglaksen lever kun i den øvre delen av Namsen og er økologisk og genetisk enestående i verden. Den fåtallige og sårbare bestanden representerer det mest unike virveldyret vi har her i landet. Men småblanken klassifiseres ikke som en egen art, og er derfor ikke inkludert i rødlista.

Naturen for 100 år siden
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon