Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 96)
av Arne Skorping
I det forrige heftet kunne du lese den fascinerende historien om oppdagelsen av universets ekspansjon. De aller fleste av disse oppdagelsene gikk for seg i begynnelsen av forrige århundre, men ...
Artikler
(side 99-106)
av Øyvind Grøn
Observasjoner gjort de siste 30 årene har sammen med relativitetsteorien ledet til en teori om hvordan universet ble dannet og utviklet seg. Det er konstruert en såkalt standardmodell for universet der ...
Sammendrag
Ved hjelp av observasjonsutstyr på Sydpolen har et stort internasjonalt forsk­nings­prosjekt kalt BICEP 2 oppdaget en type polarisasjon kalt B-moder i den kosmiske mikrobølge bakgrunnsstrålingen (CMB). Dersom alle feilkilder er eliminert, skyldes den vesentlige delen av denne polarisasjonen avtrykk fra gravitasjonsbølger på CMB da universet ble gjennomsiktig 380 000 år etter Big Bang. Disse gravitasjonsbølgene ble trolig produsert som en følge av kvantefluktuasjoner under inflasjonsfasen som inntraff før universet var 10–33s gammelt.
(side 107-118)
av Henning Knutsen
Kosmologi ble først vitenskap da Albert Einstein (figur 1) (1879–1955) lanserte sin nye teori for gravitasjon, den generelle relativitetsteori. Denne fysiske modellen for tyngde-fenomener greier å behandle universet som helhet. Det ...
Sammendrag
Vi vil undersøke hvilke fysikklover og hvilke egenskaper ved universet som ligger til grunn for at tiden eksisterer. Hvorfor kan vi skille mellom fortid og framtid? Hva beror det på at tiden har en utvilsom retning? Eddington som uten tvil var sin tids største astrofysiker, ga en god karakteristikk av at tiden bare går framover. Han betegnet det med at universet har en tidspil. Vi skal se at eksistensen av tid med retning er intimt knyttet sammen med universets egenskaper i stor skala.
(side 118-122)
av Mathias Stølen Ugelvik
Det er aukande befolkning globalt, og det saman med velstandsauke gjer at matproduksjonen på jorda stadig må aukast for å halde tritt. Det fører til at større areal av jordkloden ...
Sammendrag
Dagens intensive matproduksjon, har truleg ført til evolusjonære endringar hos parasittar. Monokulturar og stor tettleik av vertar kan føre til at parasittane gjer meir skade på verten, fordi verdien av noverande vert blir redusert. Behandling med kjemikaliar og tidleg slakting kan forsterke denne effekten ytterlegare. Parasittar finst ofte i store mengder og har kort generasjonstid, noko som gjer at dei raskt kan respondere på endra miljøforhold. Dette har potensielt store samfunnsmessige konsekvensar, og er difor ei problemstilling det bør setjast fokus på i tida framover.
(side 122-129)
av Elling Ulvestad
Slutten av 1800-tallet ble tiden for de store oppdagelser innen mikrobiologi – læren om bakterier, virus, sopp og parasitter, og immunologi – som er læren om hvordan våre kropper forsvarer seg mot ...
Sammendrag
Allerede 400 år før Kristus kjente de gamle grekerne til at den som gjennomgår og overlever en smittsom sykdom beskyttes mot senere utbrudd av samme sykdom. Dette immunitetsfenomenet benyttet vaksinologene seg av da de utviklet og produserte vaksiner mot en rekke farlige sykdommer, deriblant difteri, stivkrampe, polio og meslinger. Vaksinene var effektive med tanke på å beskytte den enkelte mot infeksjon, og bidro dessuten til en dramatisk reduksjon i forekomsten av sykdommene de ble rettet mot. Hva som gjorde vaksinene så effektive stod lenge uforklart, men på slutten av 1990-tallet kunne immunitetsfenomenet omsider gis en cellulær og molekylær forklaring.
(side 129-136)
av Odd Terje Sandlund, Ole Kristian Berg, Sten Karlsson, Eva B. Thorstad og Kjetil Hindar
Dverglaksen i Namsen ble beskrevet av Magnus Berg i 1953 med det betegnende navnet småblank. Vitenskapelig sett er det korrekt å bruke dette navnet. Etter hvert har imidlertid også navnet namsblank ...
Sammendrag
Norge har ikke mange eksempler på unikt biologisk mangfold. Spesielt når det gjelder virveldyr består faunaen av arter og artsbestander som også forekommer andre steder. Det finnes i imidlertid et karakteristisk unntak: småblank. Denne elvestasjonære dverglaksen lever kun i den øvre delen av Namsen og er økologisk og genetisk enestående i verden. Den fåtallige og sårbare bestanden representerer det mest unike virveldyret vi har her i landet. Men småblanken klassifiseres ikke som en egen art, og er derfor ikke inkludert i rødlista.
Naturen for 100 år siden
(side 138-139)
Et nyt vældig speilteleskop bygges for tiden i De forenede stater paa den kanadiske regjerings regning og skal opstilles i Ottawa. Speilets tversnit blir 2 m.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon