Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
(side 168-185)
av Olav Albert Christophersen
Sammendrag

En tysk realfagstudent, Hermann Brehmer, ble på 1840-tallet angrepet av tuberkulose, som datidens leger ikke hadde noen behandling for. Men han fikk likevel hjelp, slik at han ble helbredet, og skiftet deretter studium, slik at han ble utdannet lege før han med støtte fra Johann Lukas Schönlein og Alexander von Humboldt fikk startet det første spesialsykehus i Tyskland for behandling av tuberkulose i landsbyen Görbersdorf. Brehmers behandling var basert på en kombinasjon av en spesiell diett (med mye mikronæringsstoffer, protein og fett), mye fysisk aktivitet og vannkurer. Mer enn halvparten av pasientene ble effektivt hjulpet. I dag kan ny kunnskap om hvordan ernæringsfaktorer påvirker immunapparatets funksjon og hvordan et stoff – glutation – som virker beskyttende hos oss isteden er giftig for tuberkelbasiller hjelpe til å forklare hvorfor Brehmers behandlingsmetode var effektiv. Dette kan være viktig i fattige land, hvor tuberkulose fortsatt er et kjempeproblem og mangeltilstander som fører til forverring av sykdommen også er meget utbredt. Men i vår del av verden er det mulig at Brehmers metoder sammen med ny kunnskap om immunapparatets funksjon kan hjelpe til å behandle mange kreftpasienter langt mer effektivt og med mindre bivirkninger enn det som er mulig i dag.

(side 185-195)
av Henning Knutsen
Sammendrag

Visse ubestridelige grunnsetninger tar vitenskapen for gitt uten bevis: Det eksisterer en ytre objektiv realitet, og det finnes naturlover som ikke varierer med tid og sted. Det er forskningens oppgave å finne de prinsippene som styrer verden. Men det er ikke uten videre opplagt hvordan vi erverver kunnskap og visshet.

(side 197-200)
av Ingvar Leiv Leknes
Sammendrag

Nøytrofile kvite blodceller er ein svært viktig del av forsvaret mot bakteriar hos både menneske og dyr. Dei utgjer mellom 60 og 70 prosent av dei kvite cellene i blodbanen, men levetida er kort, spesielt når dei kjem ut i vanleg kroppsvev. Det vert derfor laga over 100 milliardar nye slike celler i kroppen hos menneske i løpet av eit døgn. I dette innlegget vert det fortalt om korleis desse cellene forsvarer oss mot bakteriar og andre mikroorganismar og kvifor dei er så viktige for liv og helse.

Småstykker
(side 200-205)
av Vegar Heitmann
Sammendrag

I et brev til Sir Joseph Hooker i 1879 fremstilte Charles Darwin blomstrende planters evolusjonshistorie som en del av «et ubehagelig mysterium». Darwins tanke med dette var angivelig at blomstenes evolusjon må ha foregått raskt over en relativt kort periode, noe som ikke stemte overens med hans «natura non facit saltum», naturen gjør ingen sprang. For Darwin var den tilsynelatende raske evolusjonen av blomsterplantene et fascinerende mysterium han gjerne skulle sett løst. I våre dager har debatten rast om kineserne har kommet et steg nærmere en forståelse ved funnet av fossilene Archaefructus liaoningensis, Archaefructus sinensis og Archaefructus eoflora, muligens verdens første bloms­ter. For Norges del har Naturhistorisk museum sikret seg et eksemplar av dette omdiskuterte fossilet som kanskje kan hjelpe oss til å forstå Darwins ubehagelige mysterium.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon