Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Småstykker
(side 1)
av Inghild Halvorsen Økland og Inghild Halvorsen Økland
Artikler
(side 128-137)
av T. Drengstig, K. Thorsen, I. W. Jolma og P. Ruoff
Sammendrag

I alle organismer finnes det forskjellige typer av regulering, alt fra kroppstemperatur- og blodsukkerregulering i pattedyr til regulering av nitratkonsentrasjon i planteceller. Å beskrive disse egenskapene med matematiske modeller bidrar til økt kunnskap om de fysiologiske mekanismene som sørger for slik regulering. I denne artikkel knyttes begreper fra reguleringsteknikk sammen med begreper fra fysiologi/reaksjonskinetikk, og det vises hvordan en matematisk modell for blodsukkerregulering kan utvikles.

(side 138-147)
av Markus Lindholm
Sammendrag

Biologer har lenge ansett mutasjoner som nøkkelen til å forstå hvordan evolusjon fører til dannelse av nye arter, innen modellen som kalles «Den moderne syntesen». Men nå reises stadig oftere spørsmålet om hva atferd, individuelle handlingsmønstre, opparbeidete tradisjoner og læring kan bety for biologiske innovasjoner og nyskapninger. Mer og mer tyder på at ikke bare mutasjoner, men også kultur og læring, kan lede til dannelse av nye arter. Uten å kaste vrak på betydningen av genetikk og det som er opparbeidet gjennom Den moderne syntesen, skriver forskere om «genes as followers», i det som begynner å avtegne seg som «Den utvidete syntesen».

(side 148-154)
av Ana S. Gomes og Ivar Rønnestad
Sammendrag

Metamorfose kommer fra gresk og betyr «å endre form» og innebærer en dramatisk og brå transformasjon eller forvandling fra en larve til et individ som ligner det voksne. De mest kjente eksempler på dette fenomenet er trolig amfibier (fra rumpetroll til frosk) og insekter (fra larve til sommerfugl). Denne fantastiske prosessen har også fasinert forskere og det finnes mange studier av de morfologiske endringer som skjer, men prosessen innebærer også en rekke forandringer i atferd, habitat og fysiologi. Det mange ikke vet er at et slående eksempel på metamorfose finnes hos flatfisk, for eksempel kveite. Under sin utvikling forvandles en symmetrisk kveitelarve til en asymmetrisk juvenil som er tilpasset et helt annet levesett. Forvandlingen innebærer også store forandringer i fordøyelsessystemet som vi vil komme nærmere inn på i artikkelen.

Naturen for 100 år siden
Bokanmeldelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon