Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
(side 50-70)
av Jostein Mamen
Sammendrag

I Norge ble 2011, sammen med 1990 og 2006, det varmeste året i en serie som går tilbake til 1900. Avviket fra normalen, som er gjennomsnittet for perioden 1961–1990, var 1,8 grader. På verdensbasis ble året det 11. varmeste siden målinger med pålitelige instrumenter startet på midten av 1800-tallet, og endte 0,36 °C over normalen.

(side 71-74)
av Klasse 6b, Arne Ripel og Per Thorvaldsen
Sammendrag

«Jeg er stjernstøv. Alle atomene jeg er bygget opp av har engang befunnet seg i det indre av en stjerne». Randi blir nesten svimmel av å tenke på det hun har fått høre, men konsentrerer seg om å måle omkretsen på Gregors hode. Det er ikke helt lett. Målbåndet vikler seg og Gregor er ikke den som står i ro for lenge. Allikevel, etter gjentatte målinger finner hun ut at han ikke er den som er tjukkest i hode – kun 55 centimeter. Det er nemlig lærer Arne og ingeniøren Per som er på besøk.

(side 77-82)
av Lita Greve og Sverre Kobro
Sammendrag

Fangst av insekter kan være så mangt. De fleste samler vel for å få fine eksemplarer til sin egen samling og til å lage prikkart over utbredelsen til arter. Samling kan imidlertid gjøres systematisk og man kan oppnå helt andre resultater. Vi har brukt lysfelle kontinuerlig i mange år og kan se flere sammenhenger mellom forekomst av insekter og miljøet de lever i.

(side 85-88)
av Johan Moan, Zivile Baturaite og Asta Juzeniene
Sammendrag

Solstrålingen varierer med tid på døgnet alle steder på jorda der liv har blitt utviklet. De fleste dyr er aktive om dagen og sover eller hviler om natten. Unntak finnes selvsagt: Noen dyr har fordel av å drive jakt i mørke, og for andre er kjøligheten om natta gunstig. Solstrålingen om dagen spiller en livsviktig rolle for de fleste planter og dyr. Drevet av dette har de fleste dyr iboende døgnrytmer. Til og med skapninger som lever i mørke under jorda har døgnrytmer. Vi har døgnrytmer i nesten alle cellene våre. De vedlikeholdes også i mørke; så grunnfestet er de. Mange tusen av genene våre varierer i uttrykk gjennom døgnet. Som vi skal se, synkroniseres alle døgnrytmene i oss, så vel som i bananfluen, av sollyset.

(side 91-94)
av Ingvar Leiv Leknes
Sammendrag

Røde blodceller hos pattedyr og menneske manglar cellekjerne, medan slike celler har kjerne hos andre virveldyr. Kjernelause celler er eigentleg eit svært uvanleg fenomen, men finst også i planteverda der sukkerleiande silceller er utan kjerne. I dette småstykket blir det fortalt om fordelane og ulempene ved å vere kjernelaus blodcelle.

Naturen for 100 år siden
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon