Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
(side 242-257)
av Oddmund Søvik
Sammendrag

Fra et folkeopplysingsperspektiv synes det positivt at utviklingslæren, «darwinismen» om man vil, vekker interesse og blir diskutert. Men det er bekymringsfullt at offentlige darwinismedebatter har endret seg lite over tid, hva angår substans og argumentasjon. Det hevdes til stadighet at evolusjonen ikke er «bevist», til tross for at utviklingslæren i betydelig grad er styrket gjennom introduksjonen av den molekylære genetikk.

(side 260-268)
av Reidar G. Trønnes og Trond H. Torsvik
Sammendrag

Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.

(side 269-273)
av Bror Jonsson og Nina Jonsson
Sammendrag

Blant beinfiskene er firøye spesiell. Den har bifokalt syn. Øynene er delt i to av et langsgående bindevevssjikt, og øyedelene er tilpasset slik at fisken kan se klart i vann og luft samtidig. Arten har indre befruktning og føder levende unger. Larvene utvikler seg på næring skaffet gjennom morens «morkake», ulikt de fleste andre beinfisker. Firøye er tropisk, oppholder seg for det meste i vannskorpa, trives i ferskvann, men aller best i brakkvann, og dens bevegelser og måltider gjennom døgnet er tilpasset skifte i vannstand i tidevannssonen. Lite er ellers kjent om artens økologi.

(side 274-276)
av Mary Holmedal Losvik og Olav Aas
Sammendrag

I 25 år var Bjarne Spangelo museumslektor ved Universitetet i Bergen. Han var sentral i oppbygginga av skule- og publikumstenesta ved institusjonen. I denne artikkelen vil vi vise litt av det omfattande arbeidet han la ned i å formidle botanikkfaget ved Universitetet.

(side 278-280)
av Atle Nesje
Sammendrag

På vestsida av Oldedalen kneisar det 1717 meter høge fjellet Ceciliekruna. Opphaveleg heitte fjellet Lidanibba, men på 1770-talet stod Cecilie Ingebrigtsdotter Beinnes krunebrur nede i bygda. Same året var ho den første kvinna som gjekk til topps på fjellet, og etter denne hendinga vart fjellet heitande Ceciliekruna.

Naturen for 100 år siden
(side 281-282)
av Redaksjonen
Bokanmeldelser
(side 283-288)
av Marcus Lindholm
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon