Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 53-54)
av Ada I. Engebrigtsen & Peter I. Crawford
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 55-71)
av Tom Bratrud & Marianne E. Lien
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen bruker vi «koronaåret» 2020 og hytteforbudet som empirisk inntak for å forstå mer generelle trekk ved norske forståelser av sted, tilhørighet og sosiale skillelinjer. Vi tar utgangspunkt i den økende bruken av hjemmekontor på hytta i forbindelse med korona-pandemien og spør hvorvidt fristilling i forhold til lokalitet kan skape nye sosiale forskjeller – og hvordan disse forholder seg til mer klassiske konflikter knyttet til klasse, stedstilhørighet og by og land. Artikkelen er basert på to ulike feltarbeid i norske hyttedistrikt.

In this article, we use the Norwegian government’s prohibition against travelling to one’s holiday homes or cabins (hytte) due to the Covid-19 pandemic as the ethnographic entry point to understand patterns of place, belonging and social differentiation in Norway. We focus on the increased use of holiday homes as «home offices» (remote work sites) during the Covid-19 pandemic and ask whether increased opportunities for disembedding work from designated localities can create new social boundaries. Furthermore, we ask how these relate to conflicts related to class, belonging, and the urban-rural divide. The article is based on two different ethnographic fieldworks in Norwegian hytte districts.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 72-86)
av Kjell Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Kvenene har blitt betegnet som både et «usynlig» og «taust» folk til tross for en etno-politisk mobilisering fra 1970-tallet av og status som norsk nasjonal minoritet i 1998. Heller ikke de senere års vekst i kulturnæring og reiseliv i Nord-Norge har medført at kvensk kultur er blitt mere synlig i hverdagslivet på nordnorske steder. Gjennom en analyse av det offentlige rom i en nordnorsk bygdeby blir det diskutert om en kvensk «usynlighet» er et resultat av at de faller utenfor en norsk diversitet. Tradisjonen med å se på kvenene som immigranter fra Finland, en nasjonalstat som ble etablert i nordområdene lenge etter at denne befolkningen bosatte seg i det som nå er et norsk område, ser ut til å gi kvenene en fortsatt status som immigranter. Dermed kan de ikke enkelt inkluderes som en del av det norske kulturelle felleskap.

The Kvens have been described as both an «invisible» and «silent» people despite an ethno-political mobilization since the 1970s and, since 1998, recognition as a Norwegian national minority. Nor has the recent years’ growth in the cultural industry and tourism in Northern Norway led to Kven culture becoming more visible in everyday life in most Northern Norwegian places. Through an analysis of the public space in a Northern Norwegian rural town, it is discussed whether Kven «invisibility» is a result of them falling outside a Norwegian diversity in which their cultural heritage is perceived as belonging to a nation state that was established in the northern areas after this population settled in what is now a Norwegian area, thereby promoting a status as immigrants.

Debatt
Åpen tilgang
Åpenhet under press
Høring om forskningsetiske retningslinjer
(side 87-101)
av Camilla Hansen & Elisabeth L’orange Fürst
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen presenterer vi to høringssvar til høringen om forskningsetikk som NESH publiserte høsten 2020 (Fürst m-fl. 2020, Sosialantropologisk institutt 2020). Utgangpunktet for høringen og høringssvarene er den nye GDPR-forordningen som har en rekke praktiske konsekvenser for humaniora og samfunnsfagene, og ikke minst for antropologer. I artikkelen kontekstualiserer vi høringssvarene ved hjelp av det vi kaller en stille import av naturvitenskapelig vitenskapsteori og kvantitativ metodikk inn i kvalitative vitenskapsmetoder som deltakende observasjon og etnografi. Vi analyserer høringsteksten og svarene utfra begreper som byråkratiske styringspraksiser og styringsrasjonalitet. Vi viser at de nye forskningsetiske retningslinjene har konsekvenser, som at deltakende metodologi, forskningsmessig frihet, åpenhet og etisk mot kommer under press. Krav om forhåndsgodkjenning av forskningsspørsmål, informert samtykke, anonymisering og hensyn til sensitivitet/ sårbarhet er eksempler på innsnevring av studiefelt, metodiske tilnærminger, såvel som forskningsprosesser og skrivemåter. Styringspraksisene aktualiserer det vi kaller en «stille» maktforskyvning som virker begrensende for vitenskapelig mangfold i forskning og undervisning.

In this article we present two of the consultative responses to the document round for the new ethic guidelines for research that was published by NESH autumn 2020 (Fürst m-fl. 2020, Sosialantropologisk institutt 2020). The background for the consultative round is the new GDPR regulation that have several practical consequences for disciplines in the Humanities and Social Sciences, not least for Social Anthropology. The article contextualizes the consultation texts focusing what we call a silent import of hard science and quantative methods into qualitative research methods like participant observations and ethnography. We analyse the texts using concepts like management practises and governmental rationality. We argue that the new ethic guidelines for research has consequences that put participant observation methodology, research freedom and openness as well as ethical courage under pressure. Requirement of beforehand approved research questions, informed consent, anonymity, ethical considerations of vulnerability/ sensitivity limit the fields of study, as well as methodological approaches, research processes and ways of writing. Bureaucratic practices enact a power displacement, we argue, that limit diversity in research and education.

2-2021, årgang 32

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Ada I. Engebrigtsen

Peter Ian Crawford

Bokmeldingsredaktør

Kirsten Danielsen

Redaksjonssekretær

Mathilde Aarvold Bakke

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorun Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

 

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-2898

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898

 

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon