Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 247-248)
av Ada I. Engebrigtsen & Peter I. Crawford
Åpen tilgang
Technologies of Modern Reindeer
Breeding as Technologies of Power in Circumpolar Russia: a Study of Selective Breeding of Evenki Reindeer
Vitenskapelig publikasjon
(side 249-267)
av Vladislava Vladimirova
Sammendrag

This article explores how reindeer science in Circumpolar Russia is a field of constitutions of indigenous people and animal subjectivities. It is based on empirical research of selective breeding of the Evenki breed of reindeer in the specialised Soviet literature and in the Reindeer Herding Enterprise in the village of Surinda, Evenki Municipality. Reindeer herding has historically played a significant role for the majority indigenous Evenki people. Neat classification of reindeer into distinctive breeds was completed in Soviet time, when “proper” selective breeding technologies were established. This article looks into some of the basic assumptions about animals, humans, and society that such breed classification and selection methods reveal. I analyse the role of scientific knowledge in the Soviet era to better understand why selective reindeer breeding appears more attractive to state authorities than to support indigenous reindeer husbandry, which has been experiencing a serious crisis since the early 1990s. I explain the local politics of reindeer herding and agricultural science through the contextualisation of the field case within Soviet and contemporary Russian Arctic and indigenous governance, trying to contribute to the broader issue of post-Soviet perceptions of animal husbandry, selective breeding and reindeer.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-281)
av Trygve B. Broch
SammendragEngelsk sammendrag

Organisert lagidrett forsøker å balansere individers og gruppens mål. Denne balansekunsten finner sted innenfor et rammeverk av seier og tap. Det er derfor lett å anta at idrettsutøvere læres målrettet rasjonalitet og at trenerens beste redskap er konkurranse. I det følgende rettes fokus mot hvorvidt den organiserte idretten kan forstås som å veilede ungdom i moral og om trenerens kulturelle verktøykasse også inneholder demokratiske verdier. Målet er å besvare problemstillingen: Hvordan formes ungdomsidrett av demokratiske idealer og hvilke implikasjoner har dette for opplevelser av moralske fellesskap? Med utgangspunkt i en etnografisk historie om håndballjenta Tiril, hennes mislykkede straffeskudd og fellesskapets forsøk på å gi henne en ny sjanse, viser jeg hvordan problemløsning vekkes av og inspirerer ideer om solidaritet med ungdom i konkurransesituasjoner. Deltagende feltarbeid gjennom håndballsesongen 2011–2012 synliggjorde hvordan trenere og jenter i 13-årsalderen forsøkte å balansere samhold og konkurranse. Slik ble det tydelig hvordan bredt tilgjengelige ideer om fellesskap veiledet opplevelser av å mestre og å feile i en idrettslig samhandling. Historien om Tiril viser hvordan mestringsfellesskapets virke kan være høyst dramatisk og utløse moralske erfaringer med det å ha det gøy og sosialt. Den viser at idrett ikke utelukkende veiledes av rammeverket seier og tap. Konkurranse formes gjennom idrettsdramatikk der solidaritet, slik det defineres i grupper og i storsamfunn, beveger oss som handlende og som tilskuere.

Organized sports involve a balancing of individual and group ambitions. This act of balance takes place within sport’s framework of victories and losses. It is therefore tempting to conclude that athletes practice rational action and that coaches’ best teaching tool is competition. In this article I study if and how organized sports can be understood as guiding youth in moral action and if their coaches’ toolkit also contains democratic ambitions. The aim is to answer the question: How are youth sports shaped by democratic ideals and, if so, how do democratic ideals shape sporting experiences of solidarity? By centering in on the ethnographic story of the handball player Tiril, her failed attempts at scoring, and the coaches’ ambitions to give her another shot, I illustrate how actors’ problem-solving evokes and inspires ideas of solidarity with teenagers in contexts of competition. Participant fieldwork during the 2011–12 handball season allowed observations of how coaches and their 13 year-old girl athletes continuously tried to balance solidarity and competition. It revealed how broadly available ideas about solidarity guided the experience of interaction in sport. The ethnographic story shows how solidarity in the mastery of competition can be highly dramatic and evoke moral experiences with social fun. Competition is shaped through sport dramas in which solidarity, as defined in groups and macro cultures, moves us as sport actors and audiences.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 282-296)
av Håvard Lunde Helgesen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar for seg å nyansere vår forståelse av det nordamerikanske rustbeltet gjennom ett case-studie av en nylig oppstartet kinesisk eid og drevet bilrutefabrikk i det gamle industrielle hjertelandet av USA. Fabrikken befinner seg i Moraine, Ohio, og artikkelen baserer seg på to kapitler i undertegnedes masteroppgave. Jeg belyser først tilstedeværelse av fabrikken i Moraine gjennom å undersøke den partikulære historien til stedet, fremveksten av prekære arbeidsrelasjoner og den nyere trenden av kinesiske investeringer til USA. Deretter utforsker jeg rollen til arbeidskraft på denne fabrikken gjennom å studere en mislykket kampanje for å fagorganisere arbeiderne. Jeg argumenterer så for at denne kampanjen synliggjør ulike forventninger til industriarbeid som deler de amerikanske arbeiderne mellom generasjoner. Videre argumenterer jeg for at dette eksempelet peker mot en ny og potensielt vedvarende industrirealitet preget av mindre demokrati på arbeidsplassen, lavere lønninger og dårligere jobbsikkerhet for industriarbeiderne.

The focus of this article is to nuance our understanding of the North American Rust Belt through exploring the presence of a Chinese-owned and run automotive glass plant in the old industrial heartland of the United States. The plant is located in Moraine, Ohio, and this article is based on two chapters in the author’s master thesis. Firstly, I shed light on the presence of the plant in Moraine through exploring the particular history of the place, the growth in precarious work-relations, and the recent trend of Chinese investments in the United States. Next, I explore the role of labour at the plant through looking at a failed campaign to unionize the workers, which I argue reveals tensions between different generations of American workers. I argue that this example points to a new and possibly lasting industrial reality for American factory workers, characterized by reduced workplace democracy, lower wages and poorer job security.

4-2020, årgang 31

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Ada I. Engebrigtsen

Peter Ian Crawford

Bokmeldingsredaktør

Kirsten Danielsen

Redaksjonssekretær

Mathilde Aarvold Bakke

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorun Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

 

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-2898

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898

 

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon