Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 163-164)
av Ada I. Engebrigtsen, Peter I. Crawford, Halvard Vike og Elisabeth L’orange Fürst
Tema: Forskningsetikk
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-176)
av Halvard Vike og Elisabeth L’orange Fürst
SammendragEngelsk sammendrag

I denne introduksjonen bygger vi videre på et fagkritisk engasjement knyttet til de nye reglene for forskningsetikk som er blitt innført og nylig forsterket med EUs personvernsregulativ, GDPR. Engasjementet kan spores tilbake til Norsk antropologisk forenings årskonferanse i 2013, og videreføringer av arbeidsgrupper med fokus på forskningsetikk fram til konferansen i Tromsø 2018. Diskusjonen bunner i en bekymring for at det vi velger å kalle en økende «personvernpanikk» kan bidra til å undergrave etnografiske metoder og sosialantropologiens legitimitet. Problemet er en internasjonal neo-positivistisk tendens som fremmer forestillingen om at vitenskapelighet dreier seg om hypotesetesting og verifiserbare fakta basert på en kvantitativ prototype. Det betyr at bruk av kvalitative metoder som deltakende observasjon i økende grad oppfattes som et brudd med normalen. Og når etikk i hovedsak blir definert av hensynet til GDPR-definisjonen av personvern, forsterkes tendensen til at slike metoder framstår som unntak i relasjon til standarder for god forskningsetikk.

Research ethics is attracting increasing attention and has become a major pillar in research design in most disciplines, as well as in the regulation of research. The recent implementation of the GDPR regulation (in 2018) clearly illustrates this, but it also shows that the protection of personal data and privacy has become a major emphasis in research ethics. As an “ethical prototype”, the emphasis on the protection of personal data is problematic for several reasons, and its potentially negative implications for anthropology and other qualitative research should not be ignored. Although GDPR involves an important and relevant focus on vulnerability and abuse, its implementation has not been followed by a deep concern for the tension between the protection of individual rights and the freedom of research; the latter principle is poorly protected. In anthropology and related disciplines, several major challenges emerge from this. The emphasis on the vulnerability of individuals is largely motivated by neo-positivist models of science in which commercialization and governance (related to health, surveillance, targeting customers, etc.) play a significant part. Anthropological epistemology and research methodology, in contrast, rely largely on interactional data and interpretative approaches that inspire interest in social persons and social processes, even though it brings the researcher into close contact with her/his interlocutors and generates intimate knowledge of individuals. Since anthropologists and other qualitative researchers are increasingly subjected to research regulations that demand research designs that specify in detail the specific procedures to be followed prior to the research process itself, there is reason to fear both that access to the field will be restricted for the wrong reasons and that our approach will be perceived as an “exception” to normal and ethically sound research. This concerns the legitimacy of anthropological research itself, and poses a challenge for the freedom of research, particularly research that is guided by humanist and emancipatory ambitions.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 177-190)
av Lise Lundh
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er basert på erfaringer med datagenerering under arbeid med PhD. Nye retningslinjer for personvern trådte i kraft i løpet av perioden, knyttet til EUs datadirektiv fra 2018. De nye retningslinjene fikk innvirkning på arbeidet. Med referanser til litteratur fra norske antropologer som drøfter liknende problemstillinger, argumenterer jeg for at de nye retningslinjene ytterligere forsterker tendensen til at forskning basert på etnografisk metode marginaliseres, mens forskningsdata i økende grad tuftes på et naturvitenskapelig kunnskapssyn. Jeg stiller spørsmålet hvilken kunnskap vi går glipp av innen skoleforskning, dersom deltakende observasjon basert på lang tid i feltet ikke lenger blir mulig. Videre argumenterer jeg for at dokumentasjonskravet knyttet til personvernregulativet kan komme i konflikt med overordnede forskningsetiske regler om ikke å forvolde skade på dem man forsker med.

The article draws on experiences from generating data for a PhD. During the period of fieldwork in a Norwegian school, new regulations based on EU’s General Data Protection Regulations (GDPR) were implemented. With reference to similar experiences from various Norwegian anthropologists, the article argues that the new regulations marginalise ethnographic work even further. I suggest that an overall positivistic notion of research data might lie behind this, and I argue that a consequence could be that we simultaneously lose ways to perceive and understand silent knowledge and backstage knowledge. Furthermore, I argue that, in some cases, fulfilling the demand for documentation might inflict harm on people whom the regulations are intended to protect.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 191-200)
av Mari Rysst
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen handler om tre metodologiske utfordringer knyttet til anonymisering, samtykke og detalj-planlagte feltarbeid. Antropologisk forskning er en hermeneutisk, fenomenologisk forskningstradisjon som vektlegger relasjoner, samhandling og mening. I artikkelen hevdes det at antropologer må argumentere med basis i vitenskapsteori for å understreke at vårt fag slik faller innenfor et fortolkende og ikke et positivistisk paradigme. Det argumenteres for at de forskningsetiske retningslinjer for antropologer må ta hensyn til dette. I artikkelen vises eksempler på det motsatte, nemlig at de nye forskningsetiske reglene kan bære preg av en positivistisk tankegang som forsøkes innført også i antropologisk forskning. Vi må fortsette å holde oss innenfor det «fortolkende», hermeneutiske paradigmet, og argumentere for at en tilnærming i sensitive og andre felt kan gjøres uten total anonymisering, fordi vår faglige intensjon er å beskrive og fortolke en virkelighet som er «sann» og ikke fiksjon. Total anonymisering vil vanskeliggjøre forskning på fenomener som rasisme, det «usagte», det tabuiserte og det «skjulte». Vi må også argumentere med basis i vår forskningstradisjon for at det skal være mulig å foreta studier der det er ønskelig å inkludere tredjeparter som vi ikke har rukket/klart å få informert samtykke fra p.g.a. av feltarbeidets dynamikk, varighet og uforutsigbarhet. Den samme argumentasjonen gjelder for inkludering av «tilfeldige, verdifulle hendelser», som kan være avgjørende døråpnere i å bringe fram ny innsikt og kunnskap i sensitive og tabuiserte felt.

In this article I focus on three methodological challenges connected to anonymization, consent and detailed-planned fieldwork. Anthropological research is a hermeneutic, phenomenological tradition that highlights relationships, interactions and meaning. I suggest that anthropologists should argue for their methodology based in philosophy of science, by underlining that the anthropological discipline is situated in an interpretative paradigm, not a positivistic one. It is therefore my contention that the ethical guidelines regarding anthropological research should take this into consideration. However, in the article I present examples of the opposite. I discuss how the new ethical guidelines appear to imply a positivistic way of thinking, which is introduced as structural for anthropologists as well as other qualitative researchers. I contend that anthropologists must continue to follow the interpretative, phenomenological paradigm. I also suggest that studies in sensitive and other fields should be possible without total anonymization, because the anthropological ambition is to describe and interpret a reality that is “true”, not fiction. It is my contention that total anonymization will make research on phenomena such as racism, the “unsaid”, taboos and the “hidden”, difficult. Based on our scientific tradition, anthropologists should also argue for the possibility of doing research that includes third persons who have not formally consented before the research started. This consent has been impossible to achieve because of the dynamics, durability and unpredictability of anthropological fieldwork. The same argument concerns including “serendipity” as part of fieldwork because unexpected events may turn out to be essential gate-openers in bringing forth new insight and knowledge in sensitive fields.

Åpen tilgang
«Når tausheten gjøres eksplisitt»
Metode og etikk i Sør-Afrika
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-212)
av Camilla Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker den nye personvernforordningen (GDPR), krav om forhåndsgodkjenning av forskningsprotokoller i lys av feltarbeid i post-apartheid Sør-Afrika. Informert samtykke, rekruttering og anonymisering blir diskutert i lys av å få innpass, skape tillit og relasjoner. Artikkelen viser hvordan etiske og moralske verdier blir forhandlet som en del av forskningsmetoden. Åpenheten og kroppslig samhandling viser seg å være avgjørende for å imøtekommme krav som fremmes lokalt. Artikkelen fremhever kroppslig interaksjon i forskningsprosessen og studier av person og funksjonshemninger. Videre belyses etnografi og kontekst som relevant for å kunne forme ny kunnskap. Spørsmålet som stilles, er om gode etnografiske forskningsbidrag kan bli begrenset når en vurderer de nye kravene fra GDPR.

This article investigates the General Data Protection Regulation (GDPR) and claims for approval of research protocols in conjunction with fieldwork experience and the context of post-apartheid South Africa. Informed consent, recruitment of persons, and anonymity are discussed in relation to building trust and relationships. The article shows how ethics and moral values are negotiated as part of the research method. The open and bodily component of participant observation adjusts to demands encountered locally. The article puts emphasis on these non-verbal aspects in relation to body, personhood, disability and the importance of producing contextual ethnography that contributes new knowledge. The question discussed is whether good ethnographic research will be limited by the new demands of the GDPR.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 213-235)
av Jan Ketil Simonsen og Gitte H. Koksvik
SammendragEngelsk sammendrag

Det er enkelte forhold som kan tyde på at personrettigheter og datasikkerhet koloniserer vår tenkning om forskningsetikk og skyver således til side en bredere tilnærming til de etiske dimensjonene ved den sosialantropologiske forskningstradisjonen. Vi er av den oppfatning at vi må vende tilbake til en bredere forståelse av fagetikk, og at dette gjøres best ved å diskutere konkrete eksempler på etiske dilemmaer som vi har stått overfor i vår forskning. I denne artikkelen diskuterer vi et etisk dilemma som førsteforfatteren har erfart på feltarbeid i Zambia. Andreforfatteren, som har kompetanse i moralfilosofi og etikk, vurderer casen i lys av konsekvensetikk og pliktetikk. Vi konkluderer med at det ikke er mulig å lage entydige forskningsetiske regler som fungerer kontrollerende for sosialantropologens handlemåter i felten. Å utvikle en forskningsetikk for faget handler vel så mye om å forme holdninger og en etisk, kritisk refleksiv bevissthet, som å formulere regler.

There are indications that formal approval of research projects in relation to data protection regulation displaces a broader perspective on research ethics, in particular ethical dilemmas encountered in ethnographic fieldwork. We suggest that we exchange and discuss specific cases of ethical dilemmas encountered in the field in order to revert to the discipline’s ethics in a broad sense. A focus on specific ethical dilemmas will develop our ability to recognise ethical dimensions implied in the relations and actions of everyday life in the field. In this article, we discuss an ethical dilemma encountered by the first author during field research in Zambia. The case is assessed in light of consequentialism and Kant’s deontology by the second author, who is trained in moral philosophy and ethics. We also discuss possible dilemmas between moral obligations in the field to the community we study and research ethics. We conclude that research ethics cannot be formulated in clear moral codes. Rather, the development of a professional ethic for anthropologists implies the development, cultivation and transfer of a critical reflexive ethical consciousness and sensitivity.

3-2020, årgang 31

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Ada I. Engebrigtsen

Peter Ian Crawford

Gjesteredaktører

Halvard Vike

Elisabeth L’orange Fürst

Bokmeldingsredaktør

Kirsten Danielsen

Redaksjonssekretær

Mathilde Aarvold Bakke

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorun Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

 

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-2898

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898

 

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon