Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 4)
av Peter I. Crawford og Ada I. Engebrigtsen
Tema: «Hjem(met) i og etter Gullestad»
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-19)
av Tuva Beyer Broch
SammendragEngelsk sammendrag

2019 var jubileumsår for to av Gullestads verker; 40 år for Livet i en gammel bydel (1979) og 35 år for Kitchen-Table Society (1984). Begge arbeidene er rike etnografier som på ulike måter tar for seg forestillinger om- og opplevelser av hjem(lighet). I anledning jubileet og de betydelige samfunnsendringene som har funnet sted i Norge siden 70- og 80-tallet, tar vi i dette temanummeret opp igjen begrepet hjem i en norsk samtidig kontekst. Denne introduksjonsartikkelen tar utgangspunkt i Gullestads beskrivelser og analyser av huset, nabolag, naturlandskap og nasjonen som hjem. Teorier om likeverd som likhet og skillet mellom private (huset) og offentlige sfærer følges med et kritisk sideblikk. Gullestads beskrivelser av hjem(met) utvides ved å belyse begrepets symbolske, materielle, affektive og multivokale sider. Vi løfter frem hvordan hjem kan være et sted, et rom, følelser, praksis eller aktiv væren i verden, og holder frem at det å studere hjem har et nesten utømmelig tolkningspotensial. Dialogen om hjemmets betydning, om kjøkkenbordet som samlingspunkt, naboskap, fellesskap og utenforskap kan med fordel tas videre og utfordres med annerkjennelse for Gullestads arbeider.

2019 was the anniversary for two of Gullestad's works; 40 Years for Livet i en gammel bydel (1979) and 35 Years for Kitchen Table Society (1984). Both are rich ethnographies which in different ways examine conceptions and experiences of home. On the occasion of the socio-cultural changes that have taken place in Norway since the 1970s and 1980s, in this special issue we re-introduce the concept of home in a contemporary context. This introductory article is based on Gullestad's descriptions and analyzes of the house, neighborhood, natural landscape and the nation as home. Theories of equality as sameness and the distinction between private (the house) and public spheres are followed with a critical on look. Gullestad's descriptions of the home are expanded by focusing on the concept's symbolic, material, affective and multivocal aspects. We highlight how home can be a place, space, emotion, practice or active being in the world, and hold that studying home has an almost inexhaustible potential for interpretation. The dialogue about the importance of the home, about the kitchen table as a gathering point, neighborhood, community and exclusion can be advantageously taken on and challenged with recognition of Gullestad's work.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-34)
av Runar Døving
SammendragEngelsk sammendrag

Gullestad observerer og beskriver hjemmet som et felles prosjekt der husholdets autonomi er svært viktig (Gullestad, 1984; 1992), men uten å analysere funnene i et slektskapsteoretisk perspektiv. Husholdstrukturen, og det generative, i det norske bilaterale slektskapsystemet utgjøres historisk og kontemporært av en neolokal monogam kjernefamilie (Solheim, 2018). Etableringen av husholdet skjer imidlertid ofte ved en ambilokal praksis: Preferansen for å etablere seg nær én av parets slektsteder forklares gjerne affektivt ut fra nærhet til bestemor, og ut fra økonomiske og praktiske årsaker som tilgang til ressurser som arbeid, bolig og barnepass (Gullestad, 1984; Døving, 2003). Slektens ressurser er generelt vesentlige for husholdets viabilitetsyklus (Døving, 2007). Artikkelen tar utgangspunkt empiri fra Gullestads drabantbystudier fra Bergen, og mitt feltarbeid fra Torsvik, for å diskutere spenningen i det å framstå som en moderne, autonom og neolokal kjernefamilie, og samtidig være mottaker av ulike former for hjelp. Prosjekt kjernefamilie innbefatter også barnas framtid, og da særlig barnebarn som en affektiv manifestasjon av familien over nye generasjoner. Barnas nyetablering av egne kjernefamilieprosjekter skaper dermed praktiske, økonomiske og affektive dilemmaer mellom generasjoner og affinale relasjoner.

Gullestad observes and describes the home as a joint project in which the autonomy of households is very important (Gullestad, 1984; 1992), but without analyzing the findings in a kinship perspective. In the historical and contemporary Norwegian bilateral kinship system, generative household structures produce neolocal monogamous nuclear families (Solheim 2018). Households are often established ambilocally: a preference for establishing a family close to the couple’s parents is explained by affect (being near Grandma) and by economic and practical needs such as access to resources – labor, housing and babysitting (Gullestad, 1984; Døving, 2003). Family resources are often significant for the viability of the new household (Døving, 2007). The article is based on field research from Torsvik (Norway) and discusses the tensions between the desire to be a modern, autonomous and neolocal nuclear family, while still receiving diverse forms of help. «Project Nuclear Family» also encompasses the future of the children, and particularly grandchildren as an affective manifestation of future generations of the family. As children establish new households, their own nuclear-family-project creates practical, economic and affective dilemmas between generations and affines.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 35-47)
av Hilde Lidén og Ragni Hege Kitterød
SammendragEngelsk sammendrag

Norsk familieliv har endret seg vesentlig siden Gullestads studie Kitchen Table Society (1984). Artikkelen beskriver hvordan kulturelle modeller for likestilt familie, fellesskap og tilhørighet blir forhandlet om gjennom det praktiske arbeidet med å skape et hjem for barn med delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd. Hjem viser til lokalitet, materialitet og temporært organisert samvær og hverdagsoppgaver. Hjem betyr også komplekse sosiale og emosjonelle familierelasjoner. Yngre barn forstår gjerne rettferdighet som likhet i betydning av å dele likt, og begrunner at de liker bo-ordningen med at dette er rettferdig for foreldrene. De er også opptatt av at foreldrene skal tenke på hva som er det beste for barnet, og at barnet skal ha medbestemmelse. Det er imidlertid vanskeligere å finne løsninger på disse normene i det daglige, gitt de ofte komplekse praktiske, emosjonelle og relasjonelle rammene de har for familielivet.

Family life in Norway has changed significantly since Gullestad's study Kitchen Table Society (1984). This article describes how cultural models for gender equal parental roles, feelings of togetherness and belonging are negotiated through children’s practical work of creating a home, when they have shared residence following their parents' divorce. Home refers to locality, materiality and temporarily organized togetherness and everyday tasks. Home also means complex social and emotional family relations. Younger children tend to understand justice as equality in the sense of sharing equally and thus justify shared residence as a living arrangement that is fair to their parents. They are also concerned that the parents should consider what is best for the child and that the child should have a say. However, it may be difficult for children to find solutions that meet the standards of equality and fairness on an everyday basis, given the often complex practical, emotional and relational frameworks for their family lives.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 48-62)
av Monica Five Aarset
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i Gullestads analyser av hjem, hverdagsliv og de store samfunnstransformasjoner fra 1970-tallet og fremover, diskuterer denne artikkelen forståelser og praksiser knyttet til hjem, familie og hverdagsliv i flerkulturelle felt hvor ulike og ofte motstridende idealer, normer og praksiser brytes mot hverandre. Artikkelen undersøker hvilke ulike diskurser og praksiser som møtes i begrepene «hjem» og «hverdagsliv» , og hvordan vektleggingen av og prioriteringene i hverdagslivet og hjemmet kan forstås som måter å skape mening, stabilitet og tilhørighet i det som kan oppfattes som en fragmentert verden. Artikkelen baserer seg på en studie av familieliv og tilhørighet i fremvoksende ny norsk middelklasse; høyt utdannede etterkommere av innvandrere fra Pakistan og India. Der Gullestad trekker frem gapet mellom de nære relasjonene i hjem/hverdagsliv og staten/«systemet», og hvordan hverdagslivet anses som en enklave som må beskyttes fra staten/systemet, beskrev og diskuterte deltakerne i denne studien hvordan det «å holde hverdagen sammen» handlet vel så mye om beskyttelse fra andre «systemer» og relasjoner, deriblant krav og forventninger fra foreldre/svigerforeldre og deler av de pakistanske og indiske miljøene i Norge.

Inspired by Gullestad’s analysis of home, everyday life and the large social transformations from the 1970s and onwards, this article discusses understandings and practices of home, family and everyday life in multicultural fields where different and often contrasting ideals, norms and practices meet. The article investigates the ways in which different discourses and practices meet in the notion of home and everyday life, and discusses how the emphasis on and priorities in everyday life can be understood as part of an effort to provide a sense of meaning, stability, and belonging in what may be perceived as a fragmented world. The article is based on a study of family life and belonging in an emerging Norwegian middle class; highly educated descendants of immigrants from Pakistan and India. Where Gullestad emphasizes how everyday life is often considered as an enclave to be defended from the system/state, my interlocutors described and discussed how «holding everyday life together» as something that had to be protected or shielded not only from the system/state, but also from other «systems» and relationships as well, such as the demands and expectations from parents/parents-in-law and parts of Indian and Pakistani communities in Norway.

Åpen tilgang
Velkommen hjem
En norsk pinsekirkes bruk av hjem og hjemlighet
Vitenskapelig publikasjon
(side 63-75)
av Tone Høgblad
SammendragEngelsk sammendrag

Marianne Gullestad skriver i Kultur og hverdagsliv (2000) at «hjemmet og intimsfæren er blitt kilde for dypere mening, og er derfor, i en viss sekularisert forstand, blitt gjort til noe hellig» (2000, 5). Det har Filadelfiakirken, Norges største pinsemenighet, skjønt verdien av. I denne artikkelen vil jeg vise hvordan Filadelfiakirken bevisst og ubevisst benytter seg av hjemmet, både i selvforståelse og selvpromotering. Ved å ta i bruk, videreutvikle og bygge opp under hjem som et sentralt religiøst symbol, er det lettere for kirka å kommunisere hva slags trosfellesskap de er og ønsker å være. Gjennom et solid verdigrunnlag, visjonsstyring og estetikk søker Filadelfiakirken å fremme det hjemlige. Samtidig blir det eksplisitt kristne, som i en norsk sekulær offentlighet potensielt er utfordrende og forskjellsskapende, nedtonet. Tanken er at det skal gjøre kirka både tilgjengelig og relevant.

Marianne Gullestad argues in Kultur og hverdagsliv (2000) that «the home and the personal sphere have become sources of deeper meaning, and consequently, in some secular sense, have transformed into something sacred» (p. 5, my translation). Filadelfiakirken, Norway's largest Pentecostal denomination, has understood the imortance of this. I argue that Filadelfiakirken both intentionally and unintentionally uses the home as a way to understand and describe their church. Through using and developing home as a central Norwegian symbol, it is easier to communicate what sort of community Filadelfiakirken is and strives to be. A carefully considered set of values, a vision statement and aesthetics let Filadelfiakirken promote itself as a home. At the same time, explicit Christian symbols, which in a Norwegian secular setting can be challenging, are reduced. The core ideal is to make the church accessible and relevant, also outside the Christian domain.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 79-87)
av Anne-Katrine Brun Norbye
SammendragEngelsk sammendrag

Hjem analyseres som et relasjonelt og dynamisk sted. Budeiene artikkelen handler om, lager stølen til sitt hjem, samtidig som landskap, materialitet og praksiser påvirker dem. Å være hjemme på stølen er først og fremst et kvinnefenomen. I Norge er budeier ofte gift med bonden som eier gården. Budeienes hjemmefølelse på stølen analyseres i lys av dette. Kvinnefellesskapet i budeienettverket er ikke ulikt kvinnenes fellesskap rundt kjøkkenbordet i Bergen på 1980-tallet (Gullestad, 2001), med kommunikasjon med moralske undertoner. Blant budeiene betyr det å være en god budeie å drive det de definerer som en ekte støl. Artikkelen analyserer ulike situasjoner som illustrerer hva det innebærer for budeiene, så vel som for bonden og budeia. Empirien er basert på flere feltarbeid hvor jeg har bodd og jobbet til sammen ett år hos informantene. I analysen av når budeia også er bonden, tydeliggjøres hva som ligger i det å være hjemme på stølen. Artikkelen inkluderer materiell kultur, sosiokulturelle relasjoner, historisk etnografi og affektive forhold for å forstå hva som ligger bak ordet hjem.

Home is analyzed as a relational and dynamic place, always in progress. The milkmaids, whom this article is about, make their home in the mountains, at the same time the place, materiality and practices at the summer farm influence them. Being at home in the summer mountain farm is first and foremost a women's phenomenon. In Norway, milkmaids are often married to the farmer who owns the farm. Their feeling of home and being at home in the mountains is analyzed in light of this. The milkmaid network is not unlike the woman community around the kitchen table in Bergen in the 1980s (Gullestad, 2001). In both situations, the communication expresses moral undertones. Among the milkmaids it is important to be a good milkmaid, which implies to run the summer farm in traditional ways. The article analyzes relations between the milkmaids and between the milkmaid and the farmer. In the analysis of situations where the milkmaid is also the farmer, it is made clear what lies in the concept of being at home in the summer mountain farm. This article includes material culture, sociocultural relationships, historical ethnography and affective relationships in order to grasp the connotations of the word home.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 88-102)
av Britt Kramvig
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen gjør jeg en nylesing av Marianne Gullestads bok Hverdagsfilosofer. Verdier, selvforståelse og samfunnssyn i det moderne Norge, med særlig vekt på hennes fortolkning av sjøsamiske Einars selvbiografi – og måter Einar reflekterer rundt minner og felles hukommelse gjennom landskap. For å kunne utdype argumentasjon om minner som del av et landskap, vil jeg sette Gullestads analyse i dialog med det kunstneriske forskningsprosjektet «Kraftfull slumrende gjensidighet – (glemte) steder i det samiske landskap». I artikkelen argumenteres det for at skiftene i Einars livshistorie er del av den pågående kollektive dekolonialisering i Sápmi. Slekt, nabolag og sted har i norske lokalsamfunn vært sentrale fellesskap for konstituering av likhet og likeverd. I fornorskede samiske områder er slekt, nabolag og sted ofte turbulente, motsetningsfylte og delvise fellesskap, med bruddflater som skapte friksjon i, og mellom, de ulike felleskap man tilhører. På slike steder har landskap som erfart hjem gitt tilgang til kontinuitet og tilknytting, i et ellers ustabilt og omskiftelig sosialt og materielt univers.

In this article, I read Marianne Gullestad's book Everyday Life Philosophers. Modernity, Morality and Autobiography in Norway with special emphasis on the autobiography of Einar; a Sámi from one of the coastal communities of Sápmi. In order to elaborate on memories as part of a landscape, I will bring Gullestad's analysis in dialogue with the artistic research project «Powerful slumbering reciprocity – (forgotten) places in the Sámi landscape». The article argues that shifts in Einar's autobiography that Gullestad are concerned with, are part of the ongoing decolonialization in Sápmi. Family, neighborhood and places have been central in the constitution of equality in Norway. In Norwegian-Sámi communities however, family, neighborhood and place are turbulent, contradictory and partial, with fracture surfaces that created friction between and internally in communities. In such places, landscapes experienced as home have provided access to continuity and connection, in an otherwise unstable social and material universe.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 103-115)
av Harald Beyer Broch
SammendragEngelsk sammendrag

Seks forskjellige sjarker, innsiden og utsiden, skipperne og kontekstuell atferd er i fokus. Det argumenteres for at sjarken kan forstås som et hjem. Den er et spesielt hjem, en egenartet arbeidsplass, et særegent bevegelig og flertydig sted. Hjemmet preges av de som bor i det, slik også med sjarkene fra Nord-Norge. Variasjon over liknende tema utgjør grunnmelodien i fremstillingen. Det vises hvordan fiskernes alder får betydning for innredning og atferd om bord. Sjarken er på sett og vis et spesielt hjem i kontrast til hjemmet på land. Samtidig kan båten oppleves som en del av dette huset, som et flytende, bevegelig løsrevet rom i det landfaste hjem. Gjenstander som bringes om bord forteller om eierens identitet, noen materielle goder representerer fiskernes kvinner i livet: døtre, mødre og koner. Slik sett kan også det flytende hjemmet forankres i faste relasjoner.

Six different smacks (“sjark” in Norwegian), their skippers and contextual comportment are the focus of this article. It is argued that the smack type of fishing vessel can fruitfully be considered as a home. This is a special home and a particular worksite, floating and overdetermined place. Homes are formed by their owners, so also the smack. The fishers’ age is shown to influence their choices of both material objects as well as their behavior on board. The objects mirror the owner’s identity and self-presentation. Other objects represent significant others in the skipper’s life, daughter, mother, wife. Thus even the floating home may be anchored in lasting intimate relations. The smack is in a way a home by itself and in contrast to the land based home. At the same time a fisher explains that the vessel is experienced as a part of that house, like a floating room of the land-based home.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 116-128)
av Marianne Lien
SammendragEngelsk sammendrag

Norge har verdens største bestand av Atlantisk villaks, men er også verdens største produsent av oppdrettslaks. I 2019 forsvant 289.570 laks fra norske oppdrettsanlegg i det fiskeridirektoratet registrerer som «rømningshendelser». Omfanget av «rømt oppdrettslaks» utgjør mer enn halvparten av all villaks som hvert år kommer opp i norske vassdrag for å gyte. Lakseindustrien er dermed både ekstremt lønnsom, og en varslet økologisk katastrofe. Men har oppdrettslaksen egentlig rømt? Eller burde den beskrives som hjemløs? I denne artikkelen belyser jeg hvordan ideer om hjem, fangenskap og tilhørighet er med å konstituere domestiseringspraksis av laks i oppdrettsanlegg og forvaltningspraksis i vassdrag. Gjennom å sammenstille domestiseringspraksiser med debatten om fremmede arter, viser jeg hvordan ideen om hjem rommer både stedlig tilhørighet og genetisk slektskap, men kommer til kort i møtet med laks som forflytter seg fra merda og oppover elva. Gjennom å forsøke å betrakte merda fra laksens perspektiv, utforsker jeg språket i beskrivelser av dyrs livsbetingelser og deres forhold til mennesker. Teksten er basert på langvarig etnografisk interesse for lakseoppdrett og domestisering.

Norway has the world’s largest population of Atlantic salmon, but is also a world-leading producer of farmed Atlantic salmon. According to public statistics, 289,570 salmon disappeared from Norwegian salmon farms in what the Norwegian Directorate of Fisheries calls «escape events». The number of so-called «escaped Atlantic salmon» is more than half the number of all wild salmon that returns annually to Norwegian estuaries and rivers to spawn. In this way, the salmon industry is, on the one hand, extremely profitable, and on the other hand, a predicted ecological catastrophe. But has the farmed salmon actually escaped? Should it rather be described as «homeless»? This article discusses how ideas about home, confinement and belonging constitute salmon domestication practices in aquaculture and river management. Juxtaposing domestication practices and the current debate on invasive species, I show how the notion of home captures both local origin and genetic identity, but falls short in relation to farmed salmon that survives upriver. Seeking to take the salmon’s perspective, I explore the various roles of language in the description of animals’ conditions and their relation to people. The article is based on long-term ethnographic interest in salmon farming and domestication.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 129-143)
av Halvard Vike
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar opp enkelte sentrale sider ved å gjøre feltarbeid «hjemme». Antropologers konstruksjoner av et kulturelt «hjem» korresponderer ofte med deres «egen» nasjon. Dette innebærer selvsagt noen fallgruver, og jeg diskuterer enkelte av disse i relasjon til Stratherns klassiske tekst om auto-antropologiens begrensninger i A. Jackson’s antologi Anthropology at Home (1987). Med utgangspunkt i antropologiske studier i og om det norske samfunnet forsøker jeg å vise at antropologers forestillinger om avstand/nærhet, kulturell forskjell/likhet, hjemlighet og fremmedhet som tar utgangspunkt i et klassisk kulturbegrep, har hatt relativt liten innflytelse i denne forskningstradisjonen. Det skyldes trolig framfor alt Fredrik Barths innflytelse, som blant annet la til rette for å studere sosiale aktører som samtidige deltakere, ofte i politisk forstand, basert på mer eller mindre systematisk, synkron komparasjon. Heller ikke modernitetsteoretisk teleologi ble dominerende, til tross for at vesentlige bidragsytere som John A. Barnes – som var blant de få som fattet interesse for kulturhistorie – i noen grad opererte innen slike rammer. I artikkelen forsøker jeg å trekke noen faghistoriske linjer i det antropologiske studiet av samfunnsforhold i Norge, og antyder at det relative fraværet av refleksjoner om nasjonen som antropologisk «hjem» kan ha vist seg å ha vært svært produktivt.

The article addresses some aspects of doing fieldwork «at home». Anthropologists' constructions of a cultural «home» often correspond to their «own» nation. This, of course, involves some pitfalls, some of which I discuss in relation to Strathern's classic text on the limitations of auto-anthropology in A. Jackson's anthology Anthropology at Home (1986). Based on an analysis of a number of anthropological studies in Norway, I further try to show that anthropologists' notions of distance/closeness, cultural difference/similarity, homeliness and foreignness based on a classical concept of culture have had relatively little influence in this research tradition. This is most likely due to the influence of Fredrik Barth, who, among other things, facilitated the study of social actors as contemporaries, often in a direct political sense, based on more or less systematic, synchronous comparison. In the article, I try to identify some intellectual and analytical continuities in the anthropological study of Norway, and suggest that the relative absence of reflections on the nation’s function as an anthropological «home» may in fact have proven very productive.

1–2-2020, årgang 31

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Ada I. Engebrigtsen

Peter Ian Crawford

Gjesteredaktører

Tom Bratrud

Tuva Beyer Broch

Bokmeldingsredaktør

Kirsten Danielsen

Redaksjonssekretær

Mathilde Aarvold Bakke

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorun Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

 

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-2898

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898

 

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon