Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 183-185)
av Peter I. Crawford og Ada I . Engebrigtsen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 186-204)
av Nils Bubandt
SammendragEngelsk sammendrag

Stefan Helmreich har foreslået at se koraller som harawayske figurationer; det vil sige som ”sciencefiktionelle” skabninger, der vækker til teoretisk eftertanke. Denne artikel udforsker, hvad der sker, når man kombinerer koraller som en videnskabelig figuration med koraller som etnografisk teori. Inspireret af feltarbejde på et koralrev i den indonesiske provins Vest-Papua samt af indsigter fra marinbiologien, vil jeg vise, hvordan koraller (sammensatte væsner, der på én gang er dyr, alger, svampe og bakterier) åbner for en ”koralteori”. ”Koralteori” er et etnografisk-biologisk forsøg på at forstå socialitet og subjektivitet som et ”multispecies” fænomen ved at spænde naturvidenskabelige figurationer og etnografisk teori ud i en tvetydig sammenligning eller eqvivocation og tillægge begge det samme analytiske potentiale. Set i det dobbelte lys af marinbiologi og papuansk millenarisme peger koraller på subjektivitetens og det sociales symbiotiske magi, altså deres fundamentalt multispecies karakter. En koralteoretisk antropologi indebærer i den forstand en gentænkning af, hvad socialitet, og millenarisme, er i et multispecies og ”more-than-secular” perspektiv.

Corals are, as Stefan Helmreich has proposed, figurations in Donna Haraway’s sense; that is, “science-fictional” creatures that provoke theoretical reflection. In this article, I combine corals as scientific-theoretical figurations with corals as ethnographic theory. Inspired by fieldwork on a coral reef in the Indonesian province of West Papua as well as by recent scientific insights from marine biology, I argue that corals (social assemblages of animals, algae, fungi and bacteria) open up to a “coral theory”. “Coral theory” is an ethnographic-biological attempt to capture the fundamentally multispecies nature of sociality and subjectivity. It does so by linking natural science figurations with “ethnographic theory” in mutual equivocation, attributing to both the same analytical potential. Seen in the double light of marine biology and Papuan millenarianism, corals point to the “symbiotic magic” of sociality and identity; that is, the fundamentally multispecies character of being. A coral-theoretical anthropology entails, in that sense, a theoretical rethinking of what sociality, as well as millenarianism, might be in a multispecies and “more-than-secular” perspective.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 205-219)
av Helle V. Goldman og Martin T. Walsh
Sammendrag

A key aspect of the social construction of animals is how they are made to fit into categories such as wild versus domesticated, livestock versus pet, game versus vermin and edible versus non-edible. In this paper, we consider the case of the leopard on the island of Unguja, in the Zanzibar archipelago, Tanzania. It is thought that witches secretly feed, breed and deploy leopards for purposes that include terrorizing other people and supplying food to their owners. Perceived by the general population as a dangerous witches’ familiar, and by the government sometimes as vermin, at others as meriting official protection, the Zanzibar leopard is a transgressive, “out-of-place” animal that defies tidy classification. This illustrates how, once they are incorporated into human social worlds, animals are assigned to categories that shape how they are understood and acted upon. “Domestication” in this broader sense has consequences for their survival. In Zanzibar, the association of leopards with witchcraft has contributed to their probable extirpation through grassroots and government extermination efforts. Recently – but in all likelihood too late for the leopard – there are indications that Zanzibaris have begun to see a potential benefit in them.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 220-233)
av Bror Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker fiske av, og fortellinger om sjørøye i rurale samfunn i Troms, Nord-Norge. Fortellingene står ikke i samsvar med det faktiske fiske, som ikke er ulikt fiske etter ørret eller laks, eller folk fisker ikke etter sjørøye i det hele tatt, samtidig som fortellingene om den merkelige sjørøya er vanlige og populære. Den spesielle oppmerksomheten sjørøya får i fortellinger, knyttes her til en naturforståelse som verdsetter det som er vanskelig å forstå. Røya inngår i en videre og rikere landskapsforståelse gjennom en kulturell overføring som følger overføring av fangstpraksis. Her er bruk og helliggjøring ikke motsatte størrelser, men komplementære, som eksemplifisert i den samiske forståelsen av landskaper i Sáiva: hellige fjell og innsjøer hvor sjørøya også i dag kan finnes.

This article investigates fishing for and talking about sea-going arctic char in rural communities in Troms, Northern Norway. The narration is not in balance with the actual fishing, which is quite similar fishing for salmon or sea-trout, or is actually not done at all, while narratives on Arctic char are common and popular. This lack of balance is connected to an understanding of nature where what is hard to understand is valued. The char is included in a wider and richer understanding of landscapes through cultural transmission connected to the transmission of practices. Here use and sanctification are not opposites, but complementary, as exemplified in the saami understanding of landscapes in Sáiva: holy mountains and lakes where the sea-going Arctic char can be found to this day.

Åpen tilgang
Skogsbeitets konge, 100% naturlig og menneskets respektfulle hånd
Om industrialiseringen av iberisk svinekjøtt og kulturelle konfigureringer av grisen og eikeskogsbeitene i sørvestlige Spania
Vitenskapelig publikasjon
(side 234-257)
av Jan Ketil Simonsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en kritisk lesning av tekster og bilder på internett av griser av den såkalte iberiske rasen som beiter i eikeskogene i Spania. Den iberiske svinekjøttindustrien har vokst raskt siden århundreskiftet, og den høyeste kvaliteten av skinker spekes fra griser som fetes opp på eikenøtter i skogen i minst i to måneder før de slaktes. Veksten i næringen sammenfalt med utviklingen av World Wide Web 2.0, og spekeindustriens interesser preger fortellingene om skogsbeitene på nettet. I tekst og bilder fremstilles beitemarkene som den iberiske grisens opprinnelige og naturlige habitat, og relasjonen mellom grisen og eika, mediert gjennom nøttene, fremmes som den dominerende relasjonen i beitet. Følgelig settes mange andre arter og mangfoldet av relasjoner som konstituerer skogsbeitene til side eller utenfor fortellingene. Den kritiske lesningen er gjort fra en flerartsantropologi og bekrefter enkelte fellestrekk ved fortellinger om domestisering og menneskelig utvikling som antroposentrismer og jordbruk som vendepunkt. I artiklene argumenteres det imidlertid for at fortellingene om skogsbeitene representere en spesifikk konfigurasjon av mennesket som naturens mester. Menneskene forestilles som voktere av naturlige arter og som foredlere av naturlige prosesser. Som foredlere av naturlige prosesser skaper de økologisk bærekraftig vekst for alle arter, nærmest som en skogbeitenes «usynlig hånd». I tillegg viser artikkelen fra et historisk perspektiv at artenes relative posisjon i det sosioøkologiske systemet skogsbeitene utgjør, endrer seg kontinuerlig over tid og at grisens signifikante posisjon i dag er nyvunnen og unik.

This article is a critical reading of texts and images on the internet about pasturing pigs in the oak grove forests in South-Western Spain. The Iberian pork industry has grown rapidly since the turn of the century, and the highest quality of ham is made from pigs fattened on acorns in the woodland pastures, at least for two months before slaughtering. The growth of the industry coincided with the development of World Wide Web 2.0. The interests of the industry characterize the narratives of the woodland pastures on the net, which portraits the pastures as the Iberian pig’s primordial habitat and foreground the relationship between the pig and the oak, meditated through the acorns, as the dominant relation of the woodland pastures. Consequently, other species and the multitude of relations that constitute the pastures are marginalized in the narratives. The critical reading is done from the perspective of multi-species anthropology and confirms common features of narratives of domestications and development, such as anthropocentrism and agriculture as turning point. In the article it is argued, however, that the narratives of the woodland pastures represent a particular configuration of humans as masters of nature, portraying them as guardians, enablers and improvers of natural species and processes, managing the ecology and sustainability of the pastures with an “invisible hand”. Moreover, a historical perspective on the woodland pastures shows that the relative position of the different species in the socio-ecological system changes over time, and that the current position of the pig is recent and unique.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 258-273)
av Lorenzo Cañás Bottos
Sammendrag

This article is based on on-going fieldwork in Extremadura, Spain and printed material produced by the producers’ association: a producer’s handbook, a guide to the genealogical registry, a trade journal, and current legislation. In a context of global market oriented commodity production, the Iberian Pig undergoes several processes of classification and certification, governmental as well as from the private sector, that aim to assure certain racial and processual characteristics of the finished products. In this article I analyse the mythical-historical, scientific, and legislative construction of the Iberian Pig breed. I ask, in the ever-widening distance between farm and fork, not only what the processes of certification bridge, but also what fails to make it through, as well as what these processes contribute towards concealing. I argue that, in an attempt at constructing it as natural, the process of certification renders invisible the agency of modern human intervention in the making of the Iberian Pig.

3-4-2019, årgang 30

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Ada I. Engebrigtsen

Peter Ian Crawford

Bokmeldingsredaktør

Kirsten Danielsen

Redaksjonssekretær

Mathilde Aarvold Bakke

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorunn Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

 

Sats: Tekstflyt AS

Design: Type-it AS, Trondheim

ISSN Online: 1504-2898

DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2898

 

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon