Selv om vi fortsatt synes vi er nye i redaksjonsjobben går tiden veldig fort og vi er nå allerede klare med nr. 2 2019. Dette er også første nummer for vår nye redaksjonssekretær Mathilde Aarvold Bakke, som har gjort en fantastisk jobb så langt, noe som betyr at vi som redaktører føler at vår jobb er blitt vesentlig lettere enn det vi trodde eller snarere fryktet. Nr. 2 2019 er blitt det som noen kanskje litt nedsettende ville kalle et «rotenummer», det vil si en blanding av artikler som ikke nødvendigvis umiddelbart kan ses i sammenheng med hverandre. Vi håper at leserne er enige med oss i at slike numre innimellom er både nødvendige, ønskverdige og interessante. Som det fremgår nedenfor vil de følgende numrene av NAT nemlig være tematiske, så det kan gå en stund før vi igjen får et blandingsnummer.

Første artikkel i dette nummeret går så og si rett ned i sosialantropologiens maskinrom og griper fatt i fagets antakeligvis mest sentrale begrep: Kultur. Emil A. Røyrviks Kulturbegrepet og representasjonskrisen er et forsøk på å reflektere over kulturbegrepet på en måte som atter en gang gjør det fruktbart, knyttet til nettopp representasjonskrisen som oppsto på 1980-tallet og nærmest førte til en konseptuelt traumatiserende behandling av grunnlaget for faget historisk sett. Røyrviks artikkel kan ses som et viktig bidrag til diskusjoner av fagets mer epistemologiske aspekter med dens forankring i teorier om klassifikasjon, kognisjon og kunnskap. Artikkelen skiller seg derfor kanskje fra NAT-artikler flest, som ideelt sett er forankret i en antropologisk analyse av spesifikk empiri. Som redaktører mener vi slike artikler bør ha en viktig plass i NAT.

Med sin spesifikke referanse til sannheter kan Harald Beyer Brochs artikkel Alternative sannheter. Antropologiske betraktninger om meningsdannelsens foranderlighet i livets forskjellige faser, også sies å berøre det epistemologiske, men er resultatet av en narrativ analyse basert på barn og unges liv. Artikkelen bygger på en muntlig presentasjon på Norsk antropologisk forenings årsmøte i Lillehammer i 2017 og er et eksempel på hvor viktige disse årsmøtene er i tidsskriftets matkjede. Der Røyrvik henviser til representasjonskrisen som noe som kan ha gjort skade på minst ett av fagets sentrale begreper, kan man på en litt omvendt måte si at Beyer Broch sin artikkel handler om narrative, analytiske metoder, som fikk en oppblomstring i kjølvannet av den samme krisen.

Det er en sammenheng mellom de to siste artiklene i dette nummeret på minst en måte; de er begge basert på prisvinnende artikler fra Betwixt & Between, sosialantropologistudentenes artikkelsamling. Det er Norsk antropologisk forening som belønner de årlige prisvinnere, med muligheten for å få trykt omarbeidede versjoner i NAT, slik det er gjort her, etter at begge artiklene selvfølgelig har vært igjennom den samme strenge fagfellebedømmelsen som andre artikler. Maria Nathalie Oberti Tyldums artikkel Tilgang til det hellige. Karismatisk autoritet hos evangelisk kristne i Santiago, Chile er basert på masterprosjektet hennes ved Universitetet i Oslo. Artikkelen ser på relasjonen mellom religion og makt med utgangspunkt i det litt kuriøse faktum at den kristne menigheten, som utgjør empirien, fremstiller seg selv som egalitær, noe som strider imot den oppfatningen forfatteren fikk gjennom feltarbeidet sitt.

Kjersti Simonsen, som gjorde masterprosjektet sitt ved Universitetet i Bergen, har studert klespraksiser blant unge kvinner i Teheran, noe som også er relatert til religion, men i en helt annen religiøs og etnografisk kontekst. I artikkelen Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt: Klespraksis, agens og motstand blant unge kvinner i Teheran, utforsker hun spenningsfeltet mellom hva som er akseptabel og ikke akseptabel klesstil, og hvordan mange unge kvinner balanserer måtene de kler seg på, ofte gjennom en subtil, men også potensiell farlig kritikk av autoritetene, som slik avdekker både makten og motmakten.

Som annonsert i NAT nr. 1 2019 planlegger vi et dobbeltnummer om dyr/menneskerelasjoner i sammenheng med den fornyede debatten innenfor antropologien om relasjonen mellom natur og kultur. Vi har allerede fått ikke bare tilkjennegivelser om bidrag, men minst én ferdig artikkel til dette nummeret, og har satt en foreløpig frist for sammendrag og forslag den 17. mai. Uansett hører vi gjerne snarest fra potensielle bidragsytere. Vi kan også fortelle at vi allerede er godt i gang med forberedelsen av neste årgang av NAT, hvor det er en stor glede å kunne fortelle at Tom Bratrud og Tuva Beyer Broch, begge fra Sosialantropologisk institutt i Oslo, vil opptre som gjesteredaktører av et tematisk dobbeltnummer om «hjem». I tillegg er det også kommet inn et forslag om et temanummer om «etikk», som vi også holder på å videreutvikle. Uansett er vi som vanlig alltid interessert i å motta artikler og forslag til artikler, tematiske eller ikke-tematiske. Tenk over dette mens dere forhåpentligvis nyter innholdet av nåværende nummer, like mye som vi har hatt fornøyelsen av det i redaksjonen.

Tromsø og Oslo, april 2019