Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 97-98)
av Peter I. Crawford og Ada I. Engebrigtsen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 99-120)
av Emil A. Røyrvik
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen plasserer seg i den intense debatten om det antropologiske kulturbegrepet som oppstod i forbindelse med «representasjonskrisen» i faget fra 1980-tallet. Artikkelen argumenterer for at den pragmatiske løsningen på problemene som hefter ved kulturbegrepet, som mange antropologer i ettertid har benyttet seg av – altså det å slutte å skrive om kultur i entall og som substantiv, men heller skrive om «det kulturelle» som adjektiv – ikke er en epistemologisk (eller politisk) tilfredsstillende håndtering av problemet. Artikkelen diskuterer muligheten for å forme et fruktbart kulturbegrep som kan overskride begrepets mange sentrale dilemma og problemer, ved å forankre det i teorier om klassifikasjon, kunnskap og kognisjon.

The article positions its arguments in the intense debate around the anthropological concept of culture that emerged in relation to «the crisis of representation» in the discipline from the 1980s. It argues that the pragmatic «solution» adopted by many anthropologists to the myriad problems attached to the concept of culture – to stop writing about culture as a noun and in the singular, and rather write about «the cultural» – is not an epistemologically (or politically) satisfying solution to the problem. By revisiting the critical debate about the concept of culture, the article discusses the possibilities of forming a fruitful concept of culture that is capable of transcending many of its problems and dilemmas, by way of founding it in theories of classification, knowledge and cognition.

Åpen tilgang
Alternative sannheter
Antropologiske betraktninger om meningsdannelsens foranderlighet i livets forskjellige faser.
Vitenskapelig publikasjon
(side 121-133)
av Harald Beyer Broch
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen retter søkelys mot hvordan mennesker med forskjellig alder opplever virkeligheten som omgir dem gjennom narrativene de selv og andre forteller. Det er først og fremst hverdagens narrativer hvor alle er kreative bidragsytere, og ikke historiene, mytene, eventyr og andre overleverte fortellinger som er i fokus. Gjennom narrativ analyse demonstreres hvordan virkeligheten ofte er en omstridt størrelse. I all kommunikasjon benytter vi oss av kategorier, stereotyper og generalisering av oss selv og andre. Det argumenteres for at innholdet av slike kategorier er fylt med kulturelt materiale som begrunnes med narrativene vi benytter for å godta de samme kategoriene. Det empiriske hovedfokus er rettet mot de aller minste barna, barn i småskolealder og ungdom. Narrativene vi forteller og tror på er blodig alvor, de er både atferdsregulerende og bestemmende. Vi trenger mer forskning om hvordan narrativer konstrueres og påvirker oss alle, små og store.

By applying narrative theory as proposed by Jerome Bruner (1990), Christian Smith (2003) and Steph Lawler (2008) among others, the focus is directed at meaning making among babies, young children and youth as well as during their interaction with older individuals. The theory claims that what is real and how our surroundings are constituted are all based on the narratives we tell ourselves and each other. This leads to different constructions of what is taken to be reality. The use of categories and cultural stereotypes is crucial to human communication. It is argued that even the categories we use and take for granted are based on the narratives we tell to support them. Thus, the narratives young and older believe and tell each other are to be taken seriously. Stories both influence our thoughts and regulate our behavior.

Åpen tilgang
Tilgang til det hellige
Karismatisk autoritet hos evangelisk kristne i Santiago, Chile
Vitenskapelig publikasjon
(side 134-150)
av Maria Nathalie Oberti Tyldum
SammendragEngelsk sammendrag

Med et mål om å konvertere så mange mennesker som mulig, er evangelisk kristne/pinsebevegelsen en av verdens raskest voksende religiøse bevegelser etter islam. I år 2002 var det registrert et totalantall på 1.699.725 evangelister i Chile alene, som gjør det til den nest største religiøse gruppen etter katolisismen. Basert på et fem måneder langt etnografisk feltarbeid i Santiago, Chile utforsker denne artikkelen forholdet mellom ledere og makt hos den evangelisk kristne menigheten Centro Cristiano Internacional (Centro Cristiano). Medlemmene til Centro Cristiano beskriver kirken som forholdsvis egalitær. Interessant nok var dette i motsetning til mine egne funn. Jeg argumenterer i denne artikkelen for at det er tendenser av hierarkiske strukturer som plasserer folk i et system av karismatisk ulikhet, og er rangert etter aktørenes spirituelle symbolske kapital. Mitt argument går som følger; menigheten har et sterkt etablert lederskap som skapes og opprettholdes på bakgrunn av karismatiske egenskaper og formelle titler. Dette påvirker hvordan medlemmene tolker sin egen posisjon og rolle innenfor kirkesamfunnet.

Vinner av Betwixt & Between 2017.

Systematically aiming toward a high number of converts, Evangelicalism and Pentecostalism have for a long time been considered the world’s largest growing religious movement next to Islam. In 2002, a total of 1,699,725 Evangelicals were registered in Chile alone, making them the second largest religious group after Catholics. Drawing on a five-month-long ethnographic fieldwork trip to Santiago, Chile, this article explores the relationship between leadership and power at the Evangelical church Centro Cristiano Internacional (Centro Cristiano). People at Centro Cristiano tended to describe their community as rather egalitarian. Interestingly, this stands in opposition to my own findings. I argue in this article how there are tendencies towards a hierarchical structure that put people into a system of charismatic inequality, and further how this structure is arranged according to a person’s spiritual symbolic capital. As my argument goes, church leaders create and sustain an established leadership through charismatic abilities and formal positions. Further, this influences how the lay members interpret their own positions within the community.

Winner of Betwixt & Between 2017.

Åpen tilgang
Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt
Klespraksis, agens og motstand blant unge kvinner i Teheran
Vitenskapelig publikasjon
(side 151-164)
av Kjersti Simonsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen utforsker et aspekt av unge kvinners hverdagsliv i Irans hovedstad Teheran. Den iranske staten utøver et rigid lovverk når det gjelder hvordan individer skal kle seg og oppføre seg på offentlige steder i landet. Under feltarbeidet mitt i Teheran observerte jeg at mange unge kvinner brøt kleskoden, eller balanserte på grensen mellom det som betegnes som chadori (akseptabel klesstil) og badhejabi (ikke akseptabel klesstil). Disse observasjonene førte til at jeg fattet interesse for å utforske nærmere hva som var motivasjonen og intensjonen til kvinner som valgte å operere i dette grenselandet. I samtaler med informanter ble jeg gjort oppmerksom på at badhejabi-klesstil ofte var et utrykk for misnøye med den obligatoriske kleskoden, som går ut på at alle kvinner i Iran er påbudt å dekke til hele kroppen og hodet (hejab). De unge kvinnene jeg ble kjent med fortalte om hvordan de bevisst gikk inn for å bære tradisjonelle klesplagg på en utradisjonell måte, som et utrykk for misnøye med lovverket og det politiske klimaet i landet. Jeg argumenterer for at denne måten å utrykke misnøye med et politisk system på er viktig i et land som Iran, der organisert politisk motstand er risikabelt for individer å engasjere seg i.

Vinner av Betwixt & Between 2018.

This article explores one aspect of young women’s everyday lives in the Iranian capital, Tehran. The Iranian state apparatus operates within a rigid legal framework when policing the appearance and behaviour of individuals in the public places of Iranian society. During my fieldwork in Tehran, I observed many young women consciously breaking the mandatory dress code, or operating in the borderlands between what is described as chadori (acceptable clothing practices) and badhejabi (non-acceptable clothing practices). These observations lead me to take a particular interest in the motivations and intentions of the women navigating these borderlands. In conversation with informants, I was made aware that badhejabi clothing practices were often an expression of discontent with the mandatory dress code, which requires all women in Iran to totally cover their body and head (hejab). The young women I befriended spoke about how they intentionally wore traditional pieces of clothing in an untraditional way, as an expression of discontent with the Islamic laws and the political climate in the country. I argue that such forms of expressions of defiance against a political system are significant in a country such as Iran, where organized political resistance is extremely risky for individuals to be engaged in.

Winner of Betwixt & Between 2018.

2-2019, årgang 30

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Ada I. Engebrigtsen

Peter Ian Crawford

Bokmeldingsredaktør

Kirsten Danielsen

Redaksjonssekretær

Mathilde Aarvold Bakke

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorunn Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

 

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1504-2898

Design: Type-it AS, Trondheim

DOI: 10.18261/issn.1504-2898

 

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon