Nr. 1, 2019 er første nummer av NAT med ny redaksjon. Vi vil benytte anledningen til å takke avtroppende redaktører Kjersti Larsen og Jan Kjetil Simonsen med utmerket arbeid i de tre årene de var redaktører. Den nye redaksjonen består av Peter Ian Crawford, professor i visuell antropologi ved Universitetet i Tromsø, og Ada I. Engebrigtsen, pensjonist og timeansatt forsker 1 ved NOVA/OsloMet. Redaktør for bokanmeldelser er Kirsten Danielsen, pensjonert forsker 1 ved NOVA/OsloMet, og ny redaksjonssekretær er Mathilde Aarvold Bakke.

Vi håper og vil arbeide for å kunne følge opp den høye faglige profilen som har kjennetegnet arbeidet til den forrige redaksjonen, men tidsskriftets relevans hviler på gode artikler og vi vil oppfordre våre kolleger til å sende inn fagartikler til NAT. Til høsten planlegger vi et nummer om tilhørighet, famille og slektskap med vekt på etablering av disse relasjonene i forhold preget av mobilitet på flere plan. Vi planlegger også et nummer om dyr/menneskerelasjoner i sammenheng med den fornyede debatt innenfor antropologien om relasjonen mellom natur og kultur. Et av disse numrene tenkes som et dobbeltnummer. De som har noe om dette i en skuff eller bare liker disse temaene, kan begynne å tenke på å utvikle det til en artikkel og sende til redaksjonen snarest.

Dette nummeret er i hovedsak basert på Norsk Antropologisk forenings årsmøte og konferanse 2018 i Tromsø. Tema for konferansen var Kunnskap, fiksjon og fakta – utfordringer for antropologien. Sidsel Saugstad presenterer sin æresforelesning: Sannhetskommisjoner. Om institusjonalisert kunnskap, kritisk distanse og andre antropologiske utforinger. Artikkelen presenterer de politiske prosessene knyttet til etableringen av en sannhetskommisjon som tematiserer samiske-norske relasjoner historisk og i dag. Saugstad diskuterer også medieomtalen av denne prosessen og tematiserer den litt problematiske balansen mellom redistribusjon og anerkjennelse, der anerkjennelse hviler på en aksept for annerledeshet, mens redistribusjon har materiell, kulturell og politisk likhet som mål.

Anne Krogstads keynote-forelesning om politisk retorikk: Fakta, fiksjon og visuell politisk autentisitet diskuterer med utgangspunkt i billedpresentasjon av tre statsministre og en kandidat hvordan fotografi kan brukes til å presentere en politikers politiske prosjekt bl.a. gjennom utvalgte typer poseringer, tegn og kontekster, men også avsløre det som oppfattes som uautentisk posering og utrykk. Slik kan politisk overbevisning og handlekraft tydeliggjøres eller svekkes gjennom tegn som utgjør bilder.

Rune Flikke publiserer sin keynote-forelesning i artikkelen: Atmosfærer: Luft, lukt og stemning som antropologisk forskningsfelt. Artikkelen inngår i tematikken om fakta og fiksjon gjennom sin diskusjon rundt forestillinger om renhet og skitt som egenskaper ved atmosfærer som adskiller og binder sammen svarte og hvite i koloniale Sør-Afrika og i dag. Flikke viser hvordan lukten av såpe og eukalyptustrær sammen dannet en slags atmosfærisk bro som gjorde det mulig for den svarte lokalbefolkningen å få del i noe av de hvites velstand gjennom lønnsarbeid.

Eldar Bråtens artikkel «Min haplogruppe»: Biologi, slektskap og identitet i lys av genetisk genealogi var ikke en plenumspresentasjon på NAF-konferansen, men temaet belyser konferansens problemstillinger på interessante måter. Bråten diskuterer gentesting som blir mer og mer utbredt blant alminnelige mennesker som ønsker å finne sin genetiske «opprinnelse». Han tar utgangspunkt i den gamle problemstillingen i samfunnsvitenskap; nemlig forholdet mellom biologi og mening, og diskuterer hvordan moderne genteknologi påvirker vår forståelse av familie og slektskap på nye måter. Artikkelen peker på hvordan vitenskapen om DNA-molekyler og genetikk viser på hvilke måter det biologiske aspektet ved slektskap påvirker og samspiller med meningsaspektet.

Oslo og Tromsø, januar 2019