Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 5-6)
av Ada I. Engebrigtsen og Peter I. Crawford
Åpen tilgang
Sannhetskommisjoner
Om institusjonalisert kunnskap, kritisk distanse og andre antropologiske utfordringer
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-19)
av Sidsel Saugestad
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen ser på noen aspekter av en sannhetskommisjon som er oppnevnt i Norge. Den første delen skisserer bakgrunnen for oppnevnelsen og diskuterer de argumentene som ble fremlagt, supplert med sitater fra en avisdebatt. Den andre delen setter denne debatten inn i en bredere sammenheng av norsk-samiske relasjoner og gir noen eksempler på samisk kommunikasjon om rett til å være forskjellig. Ved bruk av begrepene fordeling (redistribution) og anerkjennelse (recognition) argumenteres det for at refordeling har vært en del av norsk -samiske relasjoner i etterkrigstiden som resultat av fremveksten av en velferdsstat, mens anerkjennelse har vært mer sentralt i samenes rettighetskamp fra 70-årene. Anerkjennelse av språk og kultur vektlegges i sannhetskommisjonens mandat. Avslutningsvis argumenteres det med at nye spørsmål i forhold til fordeling og refordeling er i ferd med å komme opp, ikke i forhold til individuell fattigdom, men i forhold til premissene for beslutninger knyttet til ressursforvaltning. Her blir det stadig flere saker hvor norsk/markedsøkonomisk lønnsomhetsberegning fører til avgjørelser som ikke er i tråd med det samiske samfunnets rettsforståelse. Slike spørsmål berøres i mindre grad av sannhetskommisjonens mandat.

This article looks at some aspects of a truth commission appointed in Norway. The first part outlines the background for the appointment and discusses some of the arguments put forward, supplemented by quotes from the media debate. The second part looks at this debate in a broader context of Norwegian-Sami relations and gives some examples of Sami communication about the right to be different. Using the concepts «redistribution» and «recognition» it is argued that redistribution has been an aspect of Norwegian-Sami relations throughout the post-war period as part of the emergence of a welfare state, while recognition has been a central theme in Sami struggle for rights since the 1970s onwards. By way of conclusion it is suggested that new questions connected with redistribution are coming up, not in relation to individual poverty but in relation to the premises put down for decisions on resource management. New controversies demonstrate that Norwegian and market economic calculations of profitability may lead to decisions that are out of line with Sami sense of justice. Examples are given of questions that to a lesser degree are covered by the mandate of the truth commission.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-40)
av Anne Krogstad
SammendragEngelsk sammendrag

Det å fremstå som autentisk i offentlighetens øyne handler om troverdig etablering av troverdighet, men reiser vanskelige spørsmål om forholdet mellom fakta og fiksjon. Med utspring i teorier om visuelle tegn og retorikk analyseres tre statsministeres og en statsministerkandidats bildefremstillinger, samt hvorvidt og i hvilken grad disse politikerne ble opplevd som autentiske av mottakere. Ulike eksempler på autentisitetskontrakter og -brudd mellom politikere og mottakere drøftes. Gjennomgangen viser at det visuelle kan brukes til å dokumentere, klargjøre og nærmest «speile» en politikers kvaliteter, men at det også kan brukes til å kompensere for, utfordre, bryte med og utvide slike kvaliteter, noe som har konsekvenser for etablering av autentisitet. Konstruksjon av visuell politisk autentisitet knyttes til partitilhørighet, kjønn, tid og sted, men også til profesjonalisering av politisk kommunikasjon. De dimensjonene ved autentisitet som fremheves, er forutsigbarhet, annerledeshet, nærhet, interessevekkende distanse, egentlighet, spontanitet, gjennomsiktighet, alminnelighet og ujålethet.

Distinctions between facts and fiction, true and false, are heavily disputed in our time. Based on theories on visual signs and rhetoric this article analyses the portrayals of three prime ministers and one prime ministerial candidate: whether and to what degree they are perceived as authentic by audiences. Examples of authenticity contracts and breaches of such contracts between politicians and audiences are discussed. The analysis shows that visual signs and rhetoric are used in order to document, clarify and almost mirror a politician's qualities, but that they are also used to compensate for, challenge and break with such qualities, something that has consequences for the social construction of their authenticity. Visual political authenticity is linked to party membership, gender, time and place, but also to the professionalization of political communication. The authenticity dimensions that are discussed are predictability, difference, closeness, distance, realness, spontaneity, transparency, ordinariness and non-artificiality.

Åpen tilgang
Atmosfærer
Luft, lukt og stemning som antropologisk forskningsfelt
Vitenskapelig publikasjon
(side 41-58)
av Rune Flikke
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen argumenterer jeg for at luft og atmosfære har stort analytisk potensial for studier av den koloniale arven i dagens Sør-Afrika. Med utgangspunkt i bruken av såpe i helbredelsesritualer blant zulusionister i Durban, Sør-Afrika, trekker jeg linjene tilbake til viktoriatiden. Dette gjør jeg gjennom et arkivmateriale hvor fokuset på helse og sykdom forankres i viktorianske ideer om luft og atmosfære. Settlerbefolkningens opplevelse av et fremmed landskap og fremmed folk blir koplet til ideer om forurenset luft og sykdom. Å puste under enkelte atmosfæriske forhold var å inhalere problematiske aspekter ved Afrika og afrikanere. Derfor ble bearbeiding av luftrommet et betydningsfullt forebyggende helsetiltak som hadde andre effekter enn de helsemessige. Såpe framstår i dette perspektivet som en atmosfærisk teknologi som viser at forståelser av luft var med på å legge grunnlaget for segregasjonspolitikken. Jeg konkluderer med at et fokus på luft og atmosfære synliggjør at zulusionistenes helbredelsesritualer kan tolkes som et uttrykk for en kreativ måte å manipulere settlerbefolkningens rasisme.

In this article I argue that air and atmosphere have a great analytical potential for studies of the colonial heritage in contemporary South Africa. From a case study of soap use in healing rituals among Zulu Zionists in Durban, South Africa I move the focus to Victorian South Africa. This is done through archival material that reveals that health and illness are related to ideas of air and atmosphere. Settler experiences with a foreign land and people are related to ideas of air pollution and disease. To breathe during certain atmospheric conditions was to inhale problematic aspects of Africa and Africans. Therefore «air-conditioning» became an important public health initiative that had other effects than health prevention. Soap emerge in this perspective as an atmospheric technology which illustrates that the concept of air played a part in the development of segregation. I conclude that a focus on air and atmosphere illustrate that Zulu Zionist healing rituals can be interpreted as a creative manner to manipulate the settler populations’ racism.

Åpen tilgang
«Min haplogruppe»
Biologi, slektskap og kulturell identitet i lys av genetisk genealogi
Vitenskapelig publikasjon
(side 59-77)
av Eldar Bråten
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen omhandler genetisk genealogi, det vil si genetisk testing som gjør det mulig for slektsgranskere å spore «opprinnelse» i historisk og førhistorisk tid. Jeg drøfter hvordan de tre vanligste metodene som tilbys – testing på Y-kromosomet, mitokondrie-DNA og autosomalt DNA – kan gi ulike premisser for utforming av slektskap, avstamning og kulturell identitet. Artikkelen relaterer til klassisk fagdebatt om biologi versus mening i konstituering av slektskap. I motsetning til kulturdeterministiske perspektiv på slektsrelasjoner som fornekter enhver form for biologisk «fundament», argumenterer jeg for en mer nyansert, realistisk antropologi som i stedet undersøker biologiens relative betydning i den sosiokulturelle utformingen av slektskap.

The focus of this article is genetic genealogy, i.e., genetic testing that helps hobby genealogists to trace their «origin» in historical and pre-historical time. I discuss how the three most common methods provided – testing on the Y chromosome, mitochondrial DNA and autosomal DNA – may impact on the formation of kinship, descent and cultural identity. The article engages classical anthropological debates on the role of biology versus meaning in the constitution of kinship. I deviate from deterministic cultural perspectives that deny any form of biological «fundament», arguing for a more nuanced and realistic anthropology that rather examines the relative importance of biology in the sociocultural formation of kinship.

1-2019, årgang 30

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Ada I. Engebrigtsen

Peter Ian Crawford

Bokmeldingsredaktør

Kirsten Danielsen

Redaksjonssekretær

Linn Silje O. Thun

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorunn Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

 

Sats: Tekstflyt AS

ISSN Online: 1504-2898

Design: Type-it AS, Trondheim

DOI: 10.18261/issn.1504-2898

 

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon