Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Åpen tilgang
(side 99-101)
av Jan Ketil Simonsen og Kjersti Larsen
Intervju
Åpen tilgang
Fredrik Barth og studiet av etnisitet
Refleksjoner over etnisk identitet i en verden preget av globale politiske, økonomiske og kulturelle endringer. Et intervju med professor Gunnar Håland
Vitenskapelig publikasjon
(side 102-123)
av Marek Jakoubek og Lenka J. Budilova
Åpen tilgang
«Polakken kan»
Narrativer om polske migranters arbeid og tilhørighet i Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 124-145)
av Linda Marie Dyrlid
SammendragEngelsk sammendrag

Mens ulike sider ved det politiske og strukturelle rammeverket som regulerer polske migranters rettigheter og plikter i Norge har endret seg siden EU-utvidelsen i 2004, ser andre mønstre ut til å ha blitt opprettholdt: Polske migranter blir fremdeles assosiert med spesielle segment i arbeidsmarkedet, og er fremdeles overrepresentert når det kommer til midlertidige arbeidskontrakter. Artikkelen identifiserer overgripende norske framstillinger av polske migranter og viser hvordan migrantenes egne meningsdannelser og strategier står i forhold til disse. I tillegg til å belyse hvordan informantene skaper fortellingene på svært ulike måter, går det fram hvordan denne variasjonen ikke bare gjenspeiler forskjellige sider av informantenes agens, men også premisser, rammer og kategoriseringer skapt av mer omfattende diskursive formasjoner. I analysene legges et diskursanalytisk og narrativt perspektiv til grunn, og videre blir migrantenes fortellinger analysert ut fra et interseksjonelt perspektiv.

While several aspects of the political and structural framework regulating Polish migrants’ rights and duties in Norway have changed since the EU enlargement in 2004, some patterns seem to be persistent: Polish migrants are still associated with certain segments of the labour market, and are still overrepresented when it comes to temporal work contracts. The article identifies overarching Norwegian representations of Polish migrants and indicates migrants' own production of meaning and strategies related to these. It shows how migrants create their stories in a variety of ways, and, furthermore, how this variety not only reflects different aspects of their agency, but also terms, frameworks and categorizations created by wider discursive formations. Analytically, the article draws on perspectives from discourse analysis and narrative approach, and, furthermore, argues for the fruitfulness of viewing the narratives through an intersectional lens.

Spesialseksjon om visuell antropologi
Åpen tilgang
Antropologi på film
Refleksjoner rundt tre filmer fra Kilimanjaro
Vitenskapelig publikasjon
(side 146-164)
av Knut Christian Myhre og Frode Storaas
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i forfatternes erfaringer med å lage tre filmer av ulik karakter for å reflektere over relasjonen mellom observasjon og analyse i etnografisk film og visuell antropologi. På denne bakgrunnen argumenterer vi for at det er et ubestemt og ustabilt forhold mellom observasjon og analyse i etnografisk film, og at denne relasjonen ikke er ensartet for tekst og film. Refleksjonene berører således spørsmålet om den visuelle antropologiens rolle og evne til å bidra til fagets kunnskapsproduksjon. I denne forbindelse foreslår vi at filmens rolle er å vekke nysgjerrighet snarere enn å representere, og å fremelske en åpenhet for forskjellighet og det ukjente.

This article takes as its starting-point our experience of making three films of different kinds, in order to reflect on the relationship between observation and analysis in ethnographic film and visual anthropology. On this basis, we argue that there is an indeterminate or unstable relationship between observation and analysis in ethnographic film, and that this relationship is not uniform for text and film. The reflections thus touch on the role and ability of visual anthropology to contribute to the knowledge production of the discipline. In this regard, we suggest that the role of the film is to provoke curiosity rather than to represent, and to cultivate an openness toward difference and the unknown.

Åpen tilgang
Å høre helbredende lyd
Spesialisert lytting blant lydhealere og filmende antropologer
Vitenskapelig publikasjon
(side 165-178)
av Åshild Sunde Feyling Thorsen
SammendragEngelsk sammendrag

Mens antropologisk film primært forbindes med visuelle uttrykk, undersøker denne artikkelen den auditive komponenten av film som verktøy og medium. I artikkelen bygger jeg på utforskning og forskning fra feltet for lydkunst, og fra sensorisk antropologi. Med utgangspunkt i mitt feltarbeid og filmmateriale fra Nepal, foreslår jeg at ved å bruke filmkameraet i felt forsterkes forskerens bevissthet for den lydlige konteksten. Imidlertid er et sentralt poeng i denne artikkelen at ikke alle lydopplevelser kan representeres gjennom det som umiddelbart tas opp av mikrofonen og kameraet. I denne artikkelen viser jeg hvordan lydhealere og deres klienter utøver en spesialisert form for lytting, en måte å høre på som skiller mellom ulike sensoriske opplevelser av lyd. Ved å bruke film som metode, foreslår jeg at vi har et verktøy til å utforske sensoriske opplevelser, og der filmens muligheter og begrensninger kan gi kunnskap om menneskelig sansning.

While anthropological film is primarily related to visual expressions, I examine in this article the audible component of film as tool and medium. In the article, I build on explorations and research from the field of sound art, as well as from sensory anthropology. Based on my fieldwork and film material from Nepal, I suggest that the use of camera in the field increases the researcher’s awareness for the sonic context. A key point of this article is that not all sonic experiences can be represented and immediately recorded by the microphone and camera. In this article, I show how sound healers and their clients perform a form of specialized listening, a way to hear which distinguishes between different sensory experiences of sound. By using film as method, I suggest that we have a tool to investigate sensory experiences, where the possibilities and limitations of film can give knowledge about human perceptions.

Åpen tilgang
«Å tenkje som en fauel»
Med videokamera i utforskning av relasjonsbygging og meningsdannelse mellom menneske og fugl
Vitenskapelig publikasjon
(side 179-198)
av Bente Sundsvold
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen undersøkes hvordan bruken av videokamera i feltarbeidssituasjonen kan bidra til å utforske og utvikle tilnærminger til relasjonsbyggingen mellom to ulike arter, menneske og fugl. Empirien er hentet fra ærfuglrøkt på Helgelandskysten, og til en kvinnes arbeid med å bygge opp et nedlagt egg- og dunvær. Hun skal venne ville ærfugler (Somateria mollissima) til mennesker, bygge opp en ny stamme av «tamme» ærfugler. Forfatteren har fulgt henne med videokamera i dette arbeidet, som kan forstås som et eto-/etnografisk feltarbeid, hvor fuglenes bevegelser og handlinger har vært like viktige å forstå som menneskets. Gjennom videoopptakene studeres situasjoner som kan gi inntak til meningsproduksjon mellom to arter som verken deler språk, persepsjon eller element. Ritualteori, performativitet og Kohns bruk av «semiosis» er teoretiske tilnærminger i disse undersøkelsene.

The article seeks to explore the potential of using video footage in approaching inter-species communication and interaction. The empirical field is eider down harvesting practice on the coast of Helgeland, in particular the work of rebuilding an abandoned eider rookery and adjusting wild eider ducks (Somateria mollissima) to humans. In this work, the birds play a key role, and the fieldwork approach may be understood as etho-ethnography, where human and birds gets equal attention. By use of the video footage, the author tries to understand how meaning is established between the two species, which neither share language, perceptions nor elements. Ritual theory, performativity and Kohn’s «semiosis» are theoretical approaches in order to explore an anthropology beyond the human.

Åpen tilgang
Å gjenkjenne usikkerhet
Film, antropologiske oppdagelsesprosedyrer og kunnskap om livet blant migranter i urbane Kamerun
Vitenskapelig publikasjon
(side 199-220)
av Trond Waage
SammendragEngelsk sammendrag

Forskning er en oppdagelsesprosess. Antropologen skal oppdage hvordan livet erfares og organiseres i den konteksten de vi forsker på virker. Bruk av videokamera som verktøy er nyttig i en slik oppdagelsesprosess. De prosessene som genereres ved den filmende antropologs tilstedeværelse, sees i denne artikkelen på som fruktbare inntak til å forstå meningsproduksjon i felten, men også som viktig for å kunne lykkes med å formidle perspektiver til mottakere og publikum fra forskningen. Videre har denne artikkelen som ambisjon å belyse potensialet film har i det antropologiske arbeidet, med først å oppdage, så analysere og så formidle antropologisk innsikt. Teoretisk baserer dette seg på feltmetodikk slik Reidar Grønhaug lanserte den og på observasjonell filmgenre. Empirisk tar artikkelen utgangspunkt i filmen Les Mairuuwas. Masters of water som skildrer livet til de som lever av å trille vogner med vannkanner i et nabolag i byen Ngaoundéré i Kamerun. Livet ved vannposten er usikkert, gjennom filmen presenteres gradvis de sosiale konsekvensene av å leve med usikkerhet.

Central to the process of grasping anthropological knowledge is the discovery of how life is experienced and organized in the context of the research partners. That is why the anthropologist must grasp the perspective of the researched. Using camcorder as a tool is useful in such a discovery process. The processes that are generated by the presence of the film anthropologist, are in this article referred to as fruitful vehicles grasping meaning production in the field but also important in order to successfully convey perspectives to the recipients and the audience of the research. This article aims to illustrate the potential film has in the anthropological work, first to discover, to analyse and convey anthropological insights. Empirically, the article is based on the film Les Mairuuwas – Masters of Water, made by the author, depicting the lives of those who live by trolleys with water jets in the city of Ngaoundéré in Cameroon. Life in the streets are uncertain. The film gradually uncover det social consequenses of living in uncertainty.

Åpen tilgang
Observasjonell film og situasjonsanalyse
Nye muligheter for utvikling av antropologisk forståelse
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-237)
av Bjørn Arntsen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan bidrar etnografisk film til antropologisk forståelse? Hva er likheter og forskjeller i perspektiver og metoder i etnografiske filmopptak og en mer konvensjonell antropologi?

Film og tekst er to ulike representasjonsformer med ulike styrker og svakheter. Jeg vil her argumentere for at det i møtet mellom den i utgangspunktet tekstbaserte situasjonsanalysen, slik den formuleres av Manchesterskolen, og observasjonell film ligger særlige muligheter for utvikling av ny antropologisk forståelse. En viktig forutsetning er måten de to perspektivene møtes i et fokus på praksis, aktører og prosesser. Den observasjonelle filmen kan gi en type sanselig tilstedeværelse i de opptatte hendelsene. Situasjonsanalysen sikrer det grunnleggende etnografiske håndverket som utgangspunkt for analyse og generaliseringer. Casen som danner utgangspunkt for diskusjonen av samspillet mellom de to perspektivene, er produksjonen av filmen Fisken som forsvant.

How does ethnographic film contribute to anthropological understanding? What are the similarities and differences between the perspectives and methods of ethnographic film recordings and more conventional anthropology? Film and text are two different representational forms, each with different strengths and weaknesses. I will argue that in an encounter between the text-based situational analyses, as it is formulated by the Manchester school, and observational cinema, extensive possibilities arise for the development of anthropological understanding. An important premise for this argument is the ways in which the two perspectives meet in a focus on practice, actors and process. Observational cinema can give a kind of sensuous presence to the events recorded. The situational analysis ensures a basic ethnographic process for analytic operations and generalizations. The case that serves as a starting point for the discussion of the interplay between the two perspectives is the production of the film, The fish that disappeared.

3–4-2018, årgang 29

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Kjersti Larsen

Jan Ketil Simonsen

Bokmeldingsredaktører

Randi Kaarhus

Jan Ketil Simonsen

Redaksjonssekretær

Linn Silje O. Thun

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorunn Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN Online: 1504-2898

Design: Type-it AS, Trondheim

DOI: 10.18261/issn.1504-2898

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon