Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Innledning
Åpen tilgang
(side 5-9)
av Fred Carlo Andersen og Thomas Hylland Eriksen
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 10-25)
av Gunnar M. Sørbø
SammendragEngelsk sammendrag

Litt forenklet går det an å si at det fins to fortellinger om forholdet mellom norsk antropologi og utviklingshjelp. Den ene dreier seg om å bli hørt og brukt av beslutningstakere; den andre om teoretiske og metodiske utfordringer knyttet til anvendelse av antropologisk kunnskap for å adressere utviklingsrelaterte problemer. Arne Martin Klausen var en viktig stemme i den første fortellingen, Fredrik Barth i den andre. Denne artikkelen har fokus på 1970- og 1980-tallet, da etterspørselen på antropologisk kompetanse vokste og det oppsto tettere kontakt mellom det norske antropologi-miljøet og bistandsorganisasjoner. Etter Berlinmurens fall gikk etterspørselen ned samtidig som antropologien også beveget seg i en retning som gjorde at faget ble sett på som mindre relevant. Vi er nå inne i en periode med tiltakende engasjement og nye roller der behovet for etnografisk kompetanse er stort selv om det ennå ikke er klart uttrykt blant dem som burde etterspørre den.

It is possible to argue that there are two main narratives concerning the relationship between Norwegian anthropology and aid efforts. One deals with our struggle to be heard and used by decision makers, while a second addresses theoretical and methodological challenges involved in applying anthropology to problems related to development. Arne Martin Klausen was a crucial voice in the first narrative, while in the second narrative, Fredrik Barth played an important role. This article is mainly concerned with developments in the 1970s and 1980s when a growing demand for anthropological competence led to greater engagement. After the fall of the Berlin Wall, the demand was declining while anthropology also moved in directions that made our discipline seem less relevant. At present, there is again a growing need for our skills, although this is not yet sufficiently recognized by decision makers.

Åpen tilgang
Hvem skal arve hytta?
Slektskapsprosesser, familierelasjoner og «avslekting»
Vitenskapelig publikasjon
(side 26-41)
av Marianne E. Lien og Simone Abram
SammendragEngelsk sammendrag

Arvestrid knyttet til hytter er et velkjent fenomen i Norge, og kan i verste fall smadre søskenrelasjoner og skape varige konflikter mellom familiegrener. Hvorfor blir det slik? Hva er det med hytta som er så viktig for folk, og hvorfor blir det så vanskelig? I forskningsprosjektet Materialising Kinship. Cycles of Life at the Norwegian Hytte spør vi hvordan slektstilhørighet og familierelasjoner blir artikulert gjennom materielle objekter, og retter søkelyset mot hytter i Norge. I denne artikkelen ser vi nærmere på forholdet mellom slekt og familie, og de strukturelle motsetningene som utspiller seg når kjernefamilien «knoppskyter». Vi undersøker hvordan likhet konstituerer forståelser av rettferdighet i forbindelse med hytte-arv, og hvordan brudd med likhetsprinsippet oppleves som urimelig. Inspirert av antropologiske slektskapsstudier og Lévi-Strauss’ begrep om «Hus-samfunn», viser vi hvordan klassiske slektskapsbegrep kan brukes for å beskrive relevante forbindelser mellom folk og hytter i Norge i dag, og hvordan slektskap utspiller seg gjennom arv og eierskapsrelasjoner.

Inheritance of hytter, or holiday homes, is a well-known source of controversy in Norway. In the worst cases, siblings may fall out forever over inheritance disputes. Why is the hytte so important for Norwegian families, and why does it so often cause family rifts and dilemmas? The research project Materialising Kinship. Cycles of Life at the Norwegian Hytte asks how kinship and family are articulated through the materialities of the hytte. In this article, we consider in particular the relationship between family and kin, and the structural conflicts that arise when nuclear families branch off. We examine how the principle of equality constitutes notions of fairness in relation to hytte-inheritance, and how its violation is felt as a form of injustice. Inspired by anthropological kinship studies, and in dialogue with Levi-Strauss’s concept of «house-society», we show how classic kinship concepts can describe relevant ties between people and hytter in Norway today, and how the terrain of kinship plays out through ownership and inheritance.

Åpen tilgang
Fra grobunn til stengrunn
Kulturrelativismens skjebne i norsk offentlighet
Vitenskapelig publikasjon
(side 42-57)
av Thorgeir Kolshus
SammendragEngelsk sammendrag

For antropologer med anlegg for nostalgi vil årene mellom Berlinmurens og Twin Towers’ fall lett fortone seg som fagets gullalder hva samfunnsinnflytelse angår. Gjennom Arne Martin Klausens og Fredrik Barths formidlingstrang, -iver og -evner hadde norsk offentlighet allerede over lengre tid blitt introdusert for den systematiske lekenheten antropologiens komparative og kulturrelativistiske metodeverktøy inviterer til. På nittitallet slo dette ut i full blomst, i et unikt samspill mellom fagets lettsinn og selveste Tidsånden: Helt andre verdener var selvsagt mulige – for en ny verden hadde nettopp åpenbart seg. Med 9/11 kom en ny form for alvor, og stadig flere vendte ryggen til leken og til antropologiens innsikter og perspektiver. Gjennom en blanding av databasesøk, medieeksempler og egen fagformidlingserfaring viser jeg hvordan omtalen av kulturrelativisme har beveget seg fra å være en dannelsesdyd til å bli synonymt med prinsippløshet, der vesensskillet mellom kulturrelativisme og moralsk relativisme er utvisket. Har vi selv bidratt til å svekke kulturrelativismens omdømme, gjennom det jeg kaller en moralistisk relativisme, i kombinasjon med ukritisk import av kulturspesifikke identitetsteorier, hovedsakelig av amerikansk opphav? Og hva kan vi gjøre for å gjenopprette antropologiens kritiske potensial i en tid der forståelse later til å ha trange kår, men samtidig er mer påkrevet enn noensinne?

To nostalgia-prone anthropologists, the years between the falls of the Berlin Wall and the Twin Towers appear as the discipline’s golden age as far as public influence is concerned. Through Arne Martin Klausen's and Fredrik Barth's desire and skill for public engagements, Norway had been exposed to the systematic playfulness of anthropology's comparative and cultural relativistic methodology. In the nineties, this turned out into full blossom, in a unique interaction between the discipline’s lightness in spirit and the general Zeitgeist. Other worlds were obviously possible – for a new world had just revealed itself. With 9/11 entered a new form of solemnity, and people gradually turned their back on anthropology’s lightheartedness. Through a combination of database searches, media examples and my own professional experience with public engagements, I show how the narrative of cultural relativism has moved from being a formative virtue to becoming synonymous with spinelessness, where the distinction between cultural relativism and moral relativism is obscured. I ask the question of whether we also have contributed to weakening the impact of culture relativism through what I call moralizing relativism, in combination with an uncritical import of cultural-specific identity theories, mainly of American origin. And what can we do to restore the critical potential of anthropology, at a time when the value of understanding is under challenge, yet remains more required than ever before?

Åpen tilgang
Medieantropologi i en ny tid
Klausens relevans for dagens medie-Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 58-69)
av Gudrun R. Skjælaaen
SammendragEngelsk sammendrag

Arne Martin Klausens studie av Dagbladet på midten av 80-tallet og boka Med Dagbladet til tabloid, en studie i dilemmaet børs og katedral (1986) står som ett av de viktigste bidragene i norsk medieantropologi. Ved å følge ett av Norges største mediehus i omleggingen til tabloid format, viser Klausen hvilke konsekvenser det fikk, både for avisas innhold og form, men også for organisasjonen. I denne artikkelen viser jeg hvordan Klausens arbeid har relevans for dagens forskning på aviser og organisasjoner ved å knytte det opp til egne studier av avisredaksjoner. Først tar jeg for meg dilemmaet børs og katedral som viser til dragkampen mellom det kommersielle (børs) og det ideologiske (katedral) som ikke bør blandes. Deretter ser jeg på det Klausen kaller mediaestetikkens styringskraft, og hvordan selve formen av tabloidavisa bidro til maktforskyvning innad i redaksjonen. Disse to temaene er igjen aktualisert ved inntoget av det digitale og konsekvensene dette får for journalistiske praksiser og organisering av redaksjonene. Jeg argumenterer for at selv om omleggingene i seg selv er ulike, kan man finne igjen tilsvarende mekanismer og holdninger rundt endringer i dag som i 1986, over tretti år etter at denne boka ble utgitt.

Arne Marin Klausen’s study of Dagbladet and his book Med Dagbladet til tabloid, en studie i dilemmaet børs og katedral (1986), is one of the most important contributions to media anthropology in Norway. By following the shift to tabloid format in one of the biggest editorial offices in Norway, Klausen shows how this has consequences for both the newspaper’s content and form, and for the organization. In this article, I show how Klausen’s study has relevance for research on newspapers and organizations today by connecting it to my own studies of newspaper organizations. Firstly, I look into the dilemma between the commercial and the ideological, which should not get mixed. Secondly, I discuss Klausen’s notion of the media-aesthetics’ governance; how the form of the tabloid format caused a shift in internal power relations in the editorial office. These two topics are actualized by the digital entry that have consequences for both journalistic practices and organization of newsrooms. I argue that even though the changes in itself might be different, one can see similar mechanisms and attitudes towards change today as in 1986, thirty years after the book was released.

Åpen tilgang
Er ost kultur?
En impresjonistisk kavalkade over bruken av begreper og perspektiver i norsk offentlig kulturpolitikk
Vitenskapelig publikasjon
(side 70-81)
av Arne Martin Klausen
Bibliografi
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 82-94)
av Jan Ketil Simonsen

1-2–2018, årgang 29

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Kjersti Larsen

Jan Ketil Simonsen

Redaksjonssekretær

Linn Silje O. Thun

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorunn Bræck Ramstad (UiT – Norges arktiske universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)

Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN Online: 1504-2898

Design: Type-it AS, Trondheim

DOI: 10.18261/issn.1504-2898

Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon