Dette nummeret av Norsk Antropologisk Tidsskrift består av tre forskningsartikler og fire bokanmeldelser. Artikkelen «Vold og ære, hevn og forsoning. Om kulturell kontinuitet i et komparativt perspektiv» av Ørnulf Gulbrandsen er årets æresforelesning som han holdt ved Norsk Antropologisk Forenings årskonferanse i Lillehammer i mai. Tema for konferansen var «Kulturell kontinuitet: Nåtid og fremtid i lys av fortid». Gulbrandsen hevder at kulturell kontinuitet er implisitt i mange antropologiske arbeider og argumenter for en historisk orientert antropologi og dermed diakrone perspektiver som faktisk gjør det mulig å påvise kontinuitet og endring. Ved å sammenligne konfigurasjoner av kulturelle forestillinger, verdier og begreper i, i utgangspunktet, to svært ulike saksfelt – en kollektivistisk-holistisk verdiorientering i Botswana og en spesiell form for egalitær individualisme i Sardinia – viser forfatteren at tilsynelatende grunnleggende transformasjoner av samfunn og kultur også innebærer reproduksjon av gamle kulturelle former. Artikkelen viser således hvordan kulturell endring både forutsetter og bidrar til kulturell kontinuitet.

Den andre artikkelen i dette nummeret, «Et antropologisk blikk på REDDs mulig grønnere fremtid» skrevet av Cecilia Guadalupe Salinas, har også sitt utgangspunkt i en presentasjon fra årets konferanse. Arbeidet ble presentert i panelet «Nye stemmer» hvor nyutdannede PhD-kandidater presenterte sin forskning. Panelet var en nyvinning i årskonferansens program og fagmiljøet satte stor pris på å lære nye kollegaer og deres arbeider å kjenne. Vi håper at et slikt panel også blir arrangert i fremtidige konferanser.

Basert på sin forskning fra flere Mbya-Guaraní lokalsamfunn, i Yabotí biosfærereservatet i Nord-Argentina, argumenterer Salinas for hvordan storsamfunnet og internasjonale aktører fortsetter å forringe urfolksgruppers livsgrunnlag og -kvalitet, men nå i klimasatsningens navn. En viktig årsak til at urfolksgrupper også innenfor denne rammen taper i kampen om identitet, rettigheter og ressurser er, ifølge Salinas, at dagens klimainnsats forankres i en fortidsforståelse som ikke omfatter urfolks forståelse av sammenhenger mellom fortid-nåtid-fremtid og deres faktiske erfaringer med tidligere utviklingsprosjekter hvis formål og iboende fremtidsvisjoner, i likhet med dagens klimasatsninger, ble definert utenfor de samfunn hvor prosjektene ble effektuert. Innenfor dette problemkomplekset kan nettopp antropologiens kunnskapstradisjon settes i spill. Det er viktig at antropologien artikulerer betydningen av temporale sammenhenger og det faktum at forståelser av, så vel som erfaringer i, fortid og dermed forestillinger om fremtid, varierer innenfor ulike tilpasningsformer og dermed også innenfor ulike økonomiske maktsfærer.

En ny stemme i miljøet finner vi også i Brage Hammeren Pedersen. På bakgrunn av sitt mastergradsarbeid har han skrevet artikkelen «Fanget i fortiden? Majoritetsbefolkningens syn på rom (sigøynere) og deres plass i samtiden». Historie, tid og kulturell reproduksjon er også et tema i denne artikkelen om enn på en annen måte enn i de to foregående artiklene. Pedersen sammenligner samtaler og observasjoner blant bostedsløse, tilreisende rumenske rom i Oslo, norske rom og frivillige i hjelpeapparatet. Han hevder å ha identifisert hos de frivillige hjelpearbeiderne en førforståelse av rom som førmoderne. Førforståelsen er basert på en essensialiserende kulturforståelse og romantiske forestillinger av omreisende sigøynere, og en antagelse om at denne mobile tilpasningsformen er et historisk og vedvarende hinder for oppadgående sosial mobilitet. Førforståelsen kan også være en indikasjon på at mange i majoritetsbefolkningen diskursivt tvinger tilreisende og norske rom inn i en slik førmoderne tidssløyfe. Førforståelsen står i sterk kontrast til både de norske rom og tilreisende rumenske roms selvforståelse og identitet. Sammenligningen viser blant annet at flere av de tilreisende rom i Oslo har erfart arbeidsløshet og nedadgående sosial mobilitet og nylig er blitt tvunget ut i en mobil tilpasning for å skaffe inntekter til sine bofaste hushold i Romania.

God lesing!

Trondheim og Oslo, oktober 2017