Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Open access
(side 71-72)
av Jan Ketil Simonsen og Kjersti Larsen
Open access
Vold og ære, hevn og forsoning
Om kulturell kontinuitet i et komparativt perspektiv
Vitenskapelig publikasjon
(side 73-96)
av Ørnulf Gulbrandsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er en lett modifisert versjon av æresforelesningen jeg ga under Norsk antropologiforenings årskonferanse 2017. Den henvender seg til konferansens sentrale tema – kulturell kontinuitet – med utgangspunkt i den observasjon at antropologer har vist betydelig sterkere interesse for endring enn kontinuitet. Med referanse til Sahlins påminnelse om at enhver endring forutsetter kontinuitet, reises det spørsmål om hvilke aspekter i det enkelte etnografiske tilfellet som bør sette i fokus for å kunne si noe innsiktsgivende om kulturell kontinuitet. For det andre er spørsmålet hvordan kulturell kontinuitet reproduseres under ulike historiske betingelser. De former for kulturelle kontinuiteter som jeg har funnet det spesielt interessant å diskutere, knytter seg til to kulturelt sett diametralt forskjellig orienteringer når det gjelder å forholde seg til eksistensielt viktige mellommenneskelige konflikter: hevn versus forsoning. Jeg trekker på etnografisk materiale fra feltarbeid blant tswanaene i Botswana og innlandsbefolkningen på Sardinia som i så måte representerer ytterpunkter når det gjelder måter å forholde seg til alvorlige konflikter. Gjennom komparativ refleksjon over denne radikale forskjellen – med spesiell referanse til spørsmål om vold, ære og sosial harmoni – utvikler jeg to konfigurasjoner av ideer og praksiser som uttrykker dominante og persistente, men vidt forskjellige kulturelle orienteringer. Reproduksjonen av disse konfigurasjonene diskuteres ved å sette dem inn suksessive historiske kontekster for å komme på sporet av skiftende betingelsene for kulturell kontinuitet.

This article is a slightly modified version of the honorary lecture I gave at the Annual Conference of the Norwegian Association of Anthropologists 2017. I am addressing the conference's central theme – cultural continuity – observing that anthropologists have shown a significantly stronger interest in change than continuity. Referring to Sahlin's reminder that any change presupposes continuity, questions arise as to which aspects of a particular ethnographic case should be focused in order to say something useful about cultural continuity. Secondly, the question is how cultural continuity is reproduced under different historical conditions. The forms of cultural continuity that I have found particularly interesting to discuss are linked to two diametrically different cultural orientations in respect of to how to handle existentially important interpersonal conflicts: revenge versus reconciliation. I draw on ethnographic materials from field works among the Tswana in Botswana and the inland population of Sardinia, who represent extremes when it comes to dealing with serious conflicts. Through comparative reflection on this radical difference – with special reference to issues of violence, honour and social harmony – I develop two configurations of ideas and practices that express dominant and persistent, but widely different cultural orientations. The reproduction of these configurations is discussed by locating them in recurrent historical contexts to get track of shifting conditions for cultural continuity.

Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 97-117)
av Cecilia G. Salinas
SammendragEngelsk sammendrag

Den globale klimainnsatsen må bygge på en forståelse av erfaringer gjort i fortid og nåtid, samt ta opp i seg forventningene til et mangfold av aktører. Imidlertid ser vi at den nåtidige klimainnsatsen domineres av en senkapitalistisk produksjonslogikk. Klimavisjoner blir i all hovedsak skapt av en håndfull aktører basert på snevre forestillinger om verden og frakoblet viktige fortidserfaringer. Samtidig ser vi at disse visjonene blir presentert som innovative og enestående selv om dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Antropologien er godt rustet til å produsere gode analyser av dagens klimainnsats. Fagets evne til å trekke frem viktige sammenhenger ved å knytte det globale sammen med stedspesifikke virkeligheter og til å vise mangfoldighet, kan gi et viktig bidrag i analyser av dagens klimatiltak. Ved å sette utfallet av tidligere visjoner og intervensjoner opp mot de nye forestillingene kan vi synliggjøre hva som står på spill, for hvem og hvordan gammel retorikk og strategi framtrer i ny forkledning.

The global climate initiative should be based on an understanding of past and present experiences, as well as take into consideration the expectations of a multitude of actors. Today, however, we see that the current climate initiative is dominated by a late-capitalistic production logic. Climate visions are largely created by a handful of actors based on narrow imaginations of the world and disconnected from important past experiences. At the same time, we see that these visions are presented as innovative and outstanding, although this is not necessarily the case. Anthropology is well-equipped to produce good analyses of today’s climate response. The ability of the discipline to foreground important contexts by linking the global with site-specific realities, and to show diversity, can make an important contribution to analyses of today’s climate change mitigation efforts. By setting the outcome of previous visions and interventions against the new imaginations, we can visualise what is at stake, for whom, and how old rhetoric and strategy appears in new disguise.

Open access
Fanget i fortiden?
Majoritetsbefolkningens syn på rom (sigøynere) og deres plass i samtiden
Vitenskapelig publikasjon
(side 118-132)
av Brage Hammeren Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

Roms marginale tilværelse og sosiale problemer i Norge blir ofte sett på som rotfestet i deres kultur og etniske identitet. I denne artikkelen viser jeg hvordan dette bidrar til å plassere vår tids rom i en imaginær fortid. Rom tvinges inn i en slags tidssløyfe; til tross for at de i lang tid faktisk har utviklet seg side om side med det moderne samfunnet de er en del av, blir de likevel diskursivt dyttet tilbake til et førmoderne utgangspunkt. En slik diskurs og tankegang har politiske implikasjoner, ettersom den framstiller romsk kultur som avleggs og i praksis nekter rom en legitim plass i dagens norske (og globale) samfunn. Tankegangen bidrar også til å dekke over roms eksistens som en egen etnisk gruppe.

The marginal existence and social problems of Roma in Norway are often seen as intrinsically connected to their culture and ethnic identity. In this article, I show how this thinking contributes to relegate the Roma of today to an imaginary past. The Roma are pushed into a particular time loop; although they have in fact developed alongside the rest of society for a long time, contemporary discourses try to force them back to a pre-modern starting point. This has political implications, since it construes Roma culture as inherently backward and in practice denies the Roma a legitimate place in contemporary Norwegian (and global) society. It also obscures the Roma’s very existence as an ethnic group.

Norsk antropologisk tidsskrift

2–2017, årgang 28

www.idunn.no/nat

Norsk antropologisk tidsskrift er et norskspråklig forum for formidling av sosialantropologisk forskning. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. Tidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene. Det utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Norsk antropologisk tidsskrift henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere.

Redaktører

Kjersti Larsen

Jan Ketil Simonsen

Bokmeldingsredaktør

Randi Kaarhus

Redaksjonssekretær

Linn Silje O. Thun

Redaksjonsråd

Lorenzo Cañás Bottos (NTNU)

Siri Lange (CMI)

Arne Perminow (UiO)

Jorunn Bræck Ramstad (UiT – Norges Arktiske Universitet)

Sidsel Roalkvam (UiO)


Sats: Laboremus Sandefjord AS

ISSN Online: 1504-2898

DOI: 10.18261/issn.1504-2898


Norsk antropologisk tidsskrift utgis av Norsk antropologisk forening i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon