Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Redaksjonelt
Open access
(side 5-6)
av Jan Ketil Simonsen og Kjersti Larsen
Velkommen til nye og gamle lesere av Norsk Antropologisk Tidsskrift (NAT). NAT publiserer antropologiske forskningsartikler og bokanmeldelser på de skandinaviske søsterspråkene norsk, svensk og dansk, og unntaksvis på engelsk. NAT ...
Open access
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-19)
av Gunnar M. Sørbø
Det er mange år siden det var noe særlig etterspørsel etter etnografisk kunnskap blant dem som steller med utenriks- og bistandspolitikk. Etter min mening er det to hovedgrunner til dette ...
SammendragEngelsk sammendrag

Siden slutten av 1980-tallet har det vært liten etterspørsel etter antropologikompetanse i internasjonale bistandsorganisasjoner. Dette skyldes primært en kombinasjon av paradigme-skifter i bistanden og selvforskyldt marginalisering. Men integrasjonen mellom utenriks- og bistandspolitikk og et større engasjement i land preget av dype konflikter har økt behovet for etnografiske tilnærminger for å forstå lokale konflikter, dempe dem, analysere virkningene av internasjonale intervensjoner og bygge fred. Det er et særlig behov for bedre forståelse av lokal vold. Med bruk av mikro-makro-analyse er antropologer i stand til å studere forbindelser mellom konfliktsystemer på ulike nivå, ikke minst hvordan lokale konflikter vikles inn i makro-politiske konflikter, gjerne på tvers av internasjonale grenser.

Since the late 1980s, there has been reduced demand for anthropological competence in international aid organisations. This is mainly due to paradigm shifts in dominant thinking about important means-end relations, but also to a largely self-imposed marginality on behalf of academic anthropologists. Based on current global developments, particularly the increasing number of intricate wars and conflicts in a large belt from Nigeria to Pakistan, it is argued that there is a great need for ethnographic approaches to understand the frequent failures of international interventions to build peace. One important issue relates to local violence which tends not to be addressed. Using micro-macro analysis, anthropologists are in a position to study the links between conflict systems on different levels, as local conflicts and violence are often absorbed into and enmeshed with macro-political conflicts, often across international borders.

Open access
Kampen om mobilitet og sted
Hva kan antropologien tilføre forståelsen av «migrasjonskrisen»?
Vitenskapelig publikasjon
(side 20-34)
av Ada I. Engebrigtsen
For 10–15 år siden viste NRK en fremtidsfiksjon om miljøødeleggelser og fattigdom i Afrika som tvang folk til å forlate landsbyene sine over hele kontinentet og til å begynne på en ...
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer hva antropologien kan tilføre studiet og analysen av dagens migrasjonssituasjon, som media og myndigheter stort sett beskriver med kriseterminologi. Inspirert av en rekke kritiske forskere prøver jeg å diskutere hva denne posisjoneringen betyr, og hva den gjør. Jeg er også opptatt av hva den ikke gjør, hva den dekker over og hva en slik tilsløring betyr. Jeg retter søkelyset mot det jeg ser som to forskningsagendaer som kan betegnes som migrasjonsforskning og mobilitetsforskning, og diskuterer muligheter og begrensninger i disse begrepene og den forskningen som ofte følger. Til slutt vil jeg argumentere for tre perspektiver som jeg mener er implisitte i antropologisk tenkning og som må styre også forskning om «kampen om mobilitet og sted»: systematisk relasjonisme – analytisk relativisme og hardnakket fabulering.

This article sets out to discuss the notion of crisis and argues that the notion has several shortcomings for the understanding of the current global situation. Instead of shedding light on these global movements of people, and the relationships that spur them and that they create, the notion freezes an understanding of alarm without asking for whom and for what. My approach is to ask what these movements do and for this purpose I discuss the concepts/perspectives of migration and of mobility as different approaches to the understanding of movement. While migration is locked in a political rhetoric about movement as a problem and a cause for political control, mobility is a more open approach and motivates for the comparison between seemingly incommensurable processes and actors. With Deleuze and Guattari’s Nomadology as a perspective, mobility can be seen to refer both to physical movement, but also to the mentality of movement; openness to new and undiscovered aspects of social reality. Thus while migration research tends to confirm categories and perspectives already established such as illegal and legal migration, refuges and labour migrants, integration ethnicity and racism, mobility in a nomadology perspective can ask questions about what mobility does, changes and creates.

Open access
«Hva er en krise?»
Noen refleksjoner om trusler mot livsgrunnlag, og hvordan vi kan studere dem antropologisk
Vitenskapelig publikasjon
(side 35-46)
av Ingjerd Hoëm
SammendragEngelsk sammendrag

Utgangspunktet for denne artikkelen er folks opplevelse av krise i Hellas, og jeg sammenligner deres tolkningsrammer med folk fra stillehavssamfunnet Tokelaus perspektiver på trusler mot deres livsgrunnlag. Jeg bruker denne sammenligningen til å reflektere over betydningen av folks tolkningsrammer sett i forhold til virkningene av relativ avstand mellom produksjon og reproduksjon for folks handlingsrom. Det er nærliggende å tenke at måtene folk tolker en krise på virker inn på hvordan folk opplever og handler i situasjoner der deres livsgrunnlag er truet. Jeg legger med andre ord vekt på betydningen av hvordan man tenker om forholdet mellom mennesket og omgivelsene – om agens erfares som forankret i mennesket, i omgivelsene, eller i et samspill mellom disse – for hvordan man erfarer og handler i en krise. På den annen side er den relative avstanden mellom produksjon og reproduksjon av avgjørende betydning for folks overlevelsesevne. I denne artikkelen viser jeg hvordan folks fortolkningsmodeller gir forskjellige måter å tenke om kriser på, sett i forhold til konkrete empiriske hendelsesforløp.

This article discusses people’s experiences of crisis in Greece, and compare their frames of reference with that of people from the Pacific atoll society of Tokelau. This comparison is used to reflect on the significance of people’s frames of interpretation in relation to the effects of relative distance to production and reproduction. Acting in a crisis demands interpretation of an experienced threat to livelihood. However, access to means of production is crucial for reproduction and hence for survival. Drawing on perspectives developed by Susana Narotzky and Niko Besnier, and Daniel Knight and Charles Steward on the phenomenological characteristics of crises, I compare the two cases of Greece and Tokelau in terms of specific momentary events that cumulatively add to experiences of crises.

Bokanmeldelse
Open access
(side 47-49)
av Finn Sivert Nielsen
Dette er en bok som
Open access
(side 50-53)
av Jennifer Hays
Tittelen på Ingjerd Hoëm sin siste bok inneholder en tilsiktet dobbeltbetydning. refererer både til de spesifikke måtene som språk brukes på i en konfliktsituasjon, og til ideen om at språkene ...
Open access
(side 54-58)
av Bjørn Bjerkli
Denne boka tar opp et sentralt tema som gjennom lang tid har preget norsk og samisk samfunnsdebatt. Hvordan skape en bærekraftig reindrift som viktig bidragsyter til å skape levedyktige samiske ...
Open access
(side 59-62)
av Bjørn Enge Bertelsen
Det empiriske utgangspunktet for dette arbeidet – utover den afrikanske konteksten – presenteres allerede i introduksjonen, nemlig at nær ti prosent av jordens overflate siden 1980-tallet har vært definert som nasjonalparker eller ...
Open access
(side 63-66)
av Eldar Bråten
Et halvt århundre etter at legendariske (1966) revolusjonerte diskusjonen om distriktspolitikk i Norge, er Ottar Brox stadig en av landets mest profilerte samfunnsdebattanter. Når han nå er ute med en ny ...
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon